Folk som avbryter

[AnonymBruker]

Jeg har lurt på noe en stund. Jeg er fra en familie hvor det ikke er vanlig å avbryte hverandre når andre snakker. Jeg er vant til at man hører på hverandre og svarer på det folk snakker om før man evt skifter samtaleemne eller snakker om sitt. Slik har jeg også hatt det med de fleste vennene jeg har hatt. Men stadig oftere treffer jeg på folk hvor det absolutt ikke er sånn.

For å ta et eksempel. I det siste har jeg blitt kjent med en del nye, veldig hyggelige folk, og da har det samme skjedd som ofte skjer meg: Jeg sliter med å få sagt stort, siden andre snakker mye og avbryter ofte, spesielt når det er flere enn 3-4 som snakker sammen. Om jeg skal få sagt noe er jeg nesten nødt til å avbryte dem, noe jeg syns er veldig ubehagelig. Og selv når jeg prøver, fungerer det sjelden, siden de bare durer på. Eller de avbryter meg ved første komma for å snakke om seg og sitt igjen. Noen ganger gir jeg bare opp å få sagt det jeg hadde tenkt og ender med å si ja og ha. Det er for slitsomt å prøve å få sagt noe, siden det føles som en kamp.

Er det flere enn meg som ofte opplever dette? Er det jeg som er rar, som syns det er frekt og respektløst å avbryte? Må jeg trene meg på å avbryte, snakke høyt og ta mer plass for å bli hørt? Hva gjør dere for å bli hørt i en gruppe? 

Anonymkode: 3e52b...781

[AnonymBruker]

Det er kulturforskjeller på dette, i ulike land men også litt i ulike grupper.

Hvis du stadig blir avbrutt er du kanskje litt langtekkelig og omstendelig til å uttrykke deg? Jeg avbryter folk av og til fordi de tar så lang tid til å komme til poenget. 

Anonymkode: a38a3...1a8

[AnonymBruker]

Avbryter når det enten er dørgende kjedelig eller direkte feil.

Anonymkode: 9093c...860

[AnonymBruker]

Jeg tenker veldig fort og har dessverre en uvane med å avbryte. For jeg har jo forstått hva som skal sies, og strever med å vente til setningen er sagt - spesielt av mennesker som snakker langsomt og omstendelig og bruker mange ord. Men når jeg merker at jeg snakker med en som ikke kommuniserer på samme måte som meg, tilpasser jeg meg og venter. Jeg liker best å snakke med andre der tempoet er ganske høyt og antall unødvendige ord er lavt. Skulle gjerne vært mer tålmodig og forstår at det kan oppleves ubehagelig å avbrytes (jeg tåler det godt selv)

Anonymkode: 38081...c6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Det er kulturforskjeller på dette, i ulike land men også litt i ulike grupper.

Hvis du stadig blir avbrutt er du kanskje litt langtekkelig og omstendelig til å uttrykke deg? Jeg avbryter folk av og til fordi de tar så lang tid til å komme til poenget. 

Anonymkode: a38a3...1a8

 Ofte får jeg ikke sagt mer enn feks "det har jeg også opplevd" og så får jeg ikke fortalt det jeg har opplevd 😂 snakker verken omstendelig, sakte eller langtekkelig. Virker mer som at folk ikke hører etter, og ikke bare på det jeg sier, men avbryter alle. Så kanskje jeg bare må bli bedre på å avbryte selv...

Anonymkode: 3e52b...781

[AnonymBruker]

Mest frustrerende når man er halveis gjennom en historie eller et resonnement, og den andre bryter inn med noe som viser at ikke et ord du sa ble hørt. 

Anonymkode: 942f5...4b3

[Morten1]

22 minutter siden, AnonymBruker said:

Avbryter når det enten er dørgende kjedelig eller direkte feil.

Anonymkode: 9093c...860

Går fremdeles an å vente til de er ferdige med å snakke, eneste grunnen i mitt hode når det er greit å avbryte er når det er snakk om løgn og feilinfo om meg selv.

[Morten1]

Enig TS, selv har jeg noen slike i familien, når de prater lar jeg være å engasjere meg, velger faktisk å dra tidligere fra sosiale sammenkomster hvor de holder på for de sitter bare å snakker om seg selv og lar aldri folk slippe til. 

[AnonymBruker]

Æsj min EKS var sånn, utrolig frekt! det værste var at fyren var dørgende kjedelig selv. Jeg er oppdratt til å være høflig, så jeg avbrøt ikke ham. Men ble mer og mer provosert. Og en av grunnene til at han er eks.

Anonymkode: 369ce...686

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Æsj min EKS var sånn, utrolig frekt! det værste var at fyren var dørgende kjedelig selv. Jeg er oppdratt til å være høflig, så jeg avbrøt ikke ham. Men ble mer og mer provosert. Og en av grunnene til at han er eks.

Anonymkode: 369ce...686

Ja det blir jo vanskelig for avbryterne å være superinteressante hele tiden, for de prater så mye 😅 de har brukt opp det interessante de har å si for lengst.

Anonymkode: 3e52b...781

[AnonymBruker]

Jeg opplever også sånn fra enkelte. Tror ikke jeg er så fryktelig kjedelig og treig. Men de andre er utålmodige. Et eksempel kan være at personen snakker om en gang hun var i Paris. Så starter jeg: "D jeg var 10 år, var jeg i Paris...", også tror denne personen at jeg er ferdig med å snakke bare fordi jeg kom med en fullstendig setning. Med ei venninne har jælrt å snakke litt mer på utpost og ikke ta noen pauser, for da tror hun at jeg er ferdig. 

Anonymkode: d56ca...0be

[AnonymBruker]

Jeg er introvert ikke så pratsom selv. Foretrekker å lytte. Jeg blir derimot fort utalmodig om folk prater og prater og liksom aldri blir ferdig. Da blir jeg etterhvert rastløs og viser tegn til at jeg vil videre. Først med å avbryte umderveis forsiktig, gjerne ved å fullføre litt setninger og gi feedback før hen er helt ferdig med poenget. Så reiser jeg meg…blir stående imens hen prater ferdig og så avslutter jeg og stikker😅

Anonymkode: b7e93...7e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.8.2023 den 18.32):

Jeg tenker veldig fort og har dessverre en uvane med å avbryte. For jeg har jo forstått hva som skal sies, og strever med å vente til setningen er sagt - spesielt av mennesker som snakker langsomt og omstendelig og bruker mange ord. Men når jeg merker at jeg snakker med en som ikke kommuniserer på samme måte som meg, tilpasser jeg meg og venter. Jeg liker best å snakke med andre der tempoet er ganske høyt og antall unødvendige ord er lavt. Skulle gjerne vært mer tålmodig og forstår at det kan oppleves ubehagelig å avbrytes (jeg tåler det godt selv)

Anonymkode: 38081...c6a

Kjenner meg igjen her. Jeg har en venninne som bruker ekstremt mange ord og ekstremt lang tid på å få sagt veldig lite. Jeg blir så utålmodig! Hva skal man liksom gjøre mens man venter på at tiraden blir ferdig?! Og hvorfor må enkelte snakke i 5-10 minutter, når de kunne ha klart seg med et "Ja, det synes jeg er hyggelig" eller noe sånt.

Og det er ikke nødvendig info som kommer frem, det virker som et slags muntlig tankekart over absolutt alt hun kommer på i forbindelse med det jeg spurte om eller sa, i tillegg til at hun gjerne gjentar det jeg sa.

Forferdelig frustrerende 😫

Anonymkode: 26f79...e9b

[AnonymBruker]

Endelig er det noen som tar opp noe jeg selv har irritert meg  grønn over i lang tid! Dette er noe jeg opplever hele tiden i sosiale sammenhenger, og som gjør at sosiale situasjoner og mennesker generelt har blitt både uinteressante og utmattende for meg. Man får jo aldri sjansen til å komme til poenget! Jeg snakker verken spesielt omstendelig eller fort selv.  Befinner meg vel et sted midt i mellom. Men jeg er ikke spesielt høyrøstet eller dominant av meg, og da er det jo selvsagt alltid noen utskudd tilstede som MÅ overkjøre meg eller avbryte meg HELE TIDEN. De er tydeligvis livredde for ikke å bli hørt eller sett. 

Det er så frekt og irriterende! For å slippe til, må jeg ofte selv avbryte og  sitte og snakke i et unaturlig høyt toneleie,  noe som igjen fører til at jeg blir sliten og utmattet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har måttet si tydelig i fra om at jeg gjerne vil fullføre det jeg har å si. Da holder de munn i et minutt, før de er i gang igjen. Hva er det med disse menneskene som tror det er ok å holde på sånn?  Hvorfor lærer de aldri?  Synes det blir flere og flere av dem. Jeg tror kanskje noe av årsaken er at alt i samfunnet går fortere og fortere, i tillegg til at befolkningen generelt har blitt mer bortskjemte av all velstanden. Det har ført til at flere har blitt mer egosentriske, utålmodige og rastløse. Som igjen har gjort at folk har mistet evnen til å lytte. 

Anonymkode: ac676...969

[AnonymBruker]

Oi da. Dere skulle vært i et familie selskap hos min familie. Der er det ikke høyt nok under taket. Det er heftige diskusjoner fra begynnelse til slutt. Ønsker du å komme med din mening må du avbryte og snakke høyt. Samtaleemnet blir raskt byttet.😅 Ingen mener noe vondt og alle koser seg.

Jeg er introvert, men veldig utadvendt i sosiale settinger, så jeg greier å holde følge. Er veldig sliten når jeg kommer hjem da. Må rett på laderen. Noen ganger piper det i hodet lenge etterpå😆

Jeg syns det er veldig rart å være hos min manns familie. Der er det ofte lange pauser mellom hver gang noen snakker. Jeg tørr nesten ikke si noe. Mannen min fikk helt sjokk første gang han var på familieselskap hos meg også 😄

Syns det bare er kjekt at vi er forskjellige. Vi tilpasser oss hverandres familier når vi er der. When in Rome 😜

Anonymkode: 55c2f...ebf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Jeg opplever også sånn fra enkelte. Tror ikke jeg er så fryktelig kjedelig og treig. Men de andre er utålmodige. Et eksempel kan være at personen snakker om en gang hun var i Paris. Så starter jeg: "D jeg var 10 år, var jeg i Paris...", også tror denne personen at jeg er ferdig med å snakke bare fordi jeg kom med en fullstendig setning. Med ei venninne har jælrt å snakke litt mer på utpost og ikke ta noen pauser, for da tror hun at jeg er ferdig. 

Anonymkode: d56ca...0be

 

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Endelig er det noen som tar opp noe jeg selv har irritert meg  grønn over i lang tid! Dette er noe jeg opplever hele tiden i sosiale sammenhenger, og som gjør at sosiale situasjoner og mennesker generelt har blitt både uinteressante og utmattende for meg. Man får jo aldri sjansen til å komme til poenget! Jeg snakker verken spesielt omstendelig eller fort selv.  Befinner meg vel et sted midt i mellom. Men jeg er ikke spesielt høyrøstet eller dominant av meg, og da er det jo selvsagt alltid noen utskudd tilstede som MÅ overkjøre meg eller avbryte meg HELE TIDEN. De er tydeligvis livredde for ikke å bli hørt eller sett. 

Det er så frekt og irriterende! For å slippe til, må jeg ofte selv avbryte og  sitte og snakke i et unaturlig høyt toneleie,  noe som igjen fører til at jeg blir sliten og utmattet. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har måttet si tydelig i fra om at jeg gjerne vil fullføre det jeg har å si. Da holder de munn i et minutt, før de er i gang igjen. Hva er det med disse menneskene som tror det er ok å holde på sånn?  Hvorfor lærer de aldri?  Synes det blir flere og flere av dem. Jeg tror kanskje noe av årsaken er at alt i samfunnet går fortere og fortere, i tillegg til at befolkningen generelt har blitt mer bortskjemte av all velstanden. Det har ført til at flere har blitt mer egosentriske, utålmodige og rastløse. Som igjen har gjort at folk har mistet evnen til å lytte. 

Anonymkode: ac676...969

Ja! Det er akkurat sånn 😂 jeg sier en setning som "da jeg var ti år var jeg i paris," og så svarer den andre med å fortelle i ti minutter om da hun var i paris og hvordan flyplassen var og hvilken flyplass som er best og hvilken flyplass som har de beste doene og bla bla bla totalt uinteressant 😂 

Syns det er så merkelig at man avbryter for å fortelle i det vide og det brede om et utslett man hadde en gang eller om en gang toget stod. Syns det er respektløst. Ikke bare har de null interesse av å høre det andre sier, det de selv sier er ikke revolusjonerende på noen som helst måte. 

Og det blir akkurat sånn som den siste jeg siterer sier, jeg blir så sliten av å lete etter et sted å hoppe inn så jeg kan få dyttet inn en halv setning. Enten prøver jeg å bli hørt og prøver å fortsette å prate oppå den som avbryter meg, eller så gir jeg opp og får aldri sagt det jeg hadde tenkt.

Anonymkode: 3e52b...781

[AnonymBruker]

Det er både irriterende og veldig uhøflig. Men alle er nok ikke klar over at de har uvanen med å avbryte. Veldig mange blir ivrige og har et eller annet á propos de vil legge til og kupper dermed ordet og samtalen, så man selv ikke får fullført.

Det jeg har begynt med i slike situasjoner er å ta opp tråden igjen etterpå, selv om man allerede har forlatt temaet. Når det blir en naturlig pause så sier jeg noe sånt som "så bare for å fullføre det jeg var i ferd med å si....". Da får jeg tatt opp tråden igjen, samtidig som mottaker får en liten påminnelse om at vedkommende faktisk har avbrutt meg. Hvis jeg faktisk må komme med denne setningen 2-3 ganger i løpet av en kveld så vil de forhåpentligvis bli litt mer bevisst sine avbrytelser. 

Anonymkode: 9b4a6...5f5

[AnonymBruker]

Tenker de fleste som avbryter ikke tenker over det, og slett ikke gjør det for å være stygg, slem eller uhøflig. Noen er sånn og noen er slik, så gidder ikke bruke mye energi eller bli irritert på slikt. Folk er den de er  

Anonymkode: 29c13...9dc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Tenker de fleste som avbryter ikke tenker over det, og slett ikke gjør det for å være stygg, slem eller uhøflig. Noen er sånn og noen er slik, så gidder ikke bruke mye energi eller bli irritert på slikt. Folk er den de er  

Anonymkode: 29c13...9dc

Synes det er en litt lettvint måte å tenke på også. Selv om jeg er enig i at ikke alle mener å være uhøflige, så finnes det så absolutt de som ikke viser noe interesse for andre enn seg selv. Som søker rampelyset hele tiden og ikke lar andre få slippe til. Det er et direkte usympatisk karaktertrekk man absolutt bør jobbe med. Vi har alle større eller mindre karakterbrister som vi bør jobbe med for å bli bedre mennesker. 

Anonymkode: 9b4a6...5f5

[AnonymBruker]

Noen har ingen annen interesse enn seg selv, sin stemme og snakke om seg og sitt. Hadde en sånn kollega. Det er ikke mulig å si fire ord engang før hun avbryter, og hun evner så lite å lytte at det ikke er mulig å gi beskjeder engang… «Dagens møte er flyttet» er alt du rekker å si, så durer hun videre om seg og sitt og sine problemer…

Anonymkode: 3f383...320