Tvinge tenåringer til å besøke faren?

[AnonymBruker]

Vi hadde en bitter skilsmisse, men ting har vært rolig mellom oss i mange år nå. Far endte opp med å flytte en og en halv time unna. Barna er der annenhver helg, men nå begynner de å bli såppass store at de har et liv selv, de har planer med venner og ting som skjer i helger. De begynner å si at de ikke vil til faren der det jo ikke sikrer stort og de ikke har noen venner.
 

Dette tør de jo ikke si til far og jeg blir dritten i midten som må si det til han. Merker nå at han begynner å insinuere at jeg saboterer samværet. Hva gjør man? 

Anonymkode: 11bc7...f03

[AnonymBruker]

Få ungene til å snakke med far selv. Forklar far hvordan dette er, og at du melder deg ut. Dette får de ordne seg i mellom. 

Anonymkode: b17ec...d25

[AnonymBruker]

De er store nok til at deres ønsker skal sterkt vektlegges. Dette må de prate med far om, men syns du kan være med i samtalen for å støtte dem om det blir tøft.

Anonymkode: 54005...8d0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Få ungene til å snakke med far selv. Forklar far hvordan dette er, og at du melder deg ut. Dette får de ordne seg i mellom. 

Anonymkode: b17ec...d25

Det tør de ikke, de er jo glad i faren sin og vil ikke såre han.

Anonymkode: 11bc7...f03

[AnonymBruker]

De kan jo bare være ærlige, og si at de har planer den helgen med venner og foretrekker å være hos deg siden det er nærmest.  Det er det riktige svaret, og egentlig ingenting å ta personlig.

Foreslår at du melder deg ut, ettersom det er nærliggende for ham å tro at du har vendt dem mot ham, siden dere har hatt en bitter skilsmisse,

Anonymkode: d6f45...852

[AnonymBruker]

Uff, for en trist situasjon. Man vil jo gjerne at far og barn skal ha kontakt.

Da bonusdatter var litt uti tenårene lot vi henne styre samvær selv. Nettopp pga det du skriver om at det skjer ting med venner de vil delta på osv. Det endte nok opp med at hun var her like mange helger og feriedager som før, bare ikke fast annenhver helg. Kunne komme to helger på rad, tre helger borte osv. Det krever jo at du, far og evt steforeldre kan leve med at det ikke er en fast ordning. Og dere må oppmuntre til samvær med far, slik at det ikke sklir ut helt. Vi hadde også over en time kjøring, og annenhver helg pluss ferier. Etterhvert jobber også ungdommer i ferier og helger, så det er viktig å være fleksibel. Kan far komme til barna innimellom? Ta dem med på kino en kveld f.eks?

Anonymkode: e05ea...22d

[AnonymBruker]

Slik var der her også. Far skrev til meg og ville avtale samvær, barna sa jeg skulle svare nei og så ble far sur på meg. Etter å ha hatt det sånn en stund så ba jeg de avtale samvær seg i mellom. Da var barna 13 og 16…
De første gangene var det vanskelig for barna å si nei til far når han ringte, så de valgte å skrive melding til far før far rakk å ta kontakt. De skrev bare: vi har planer denne helgen så vi kommer ikke denne helgen. 

Anonymkode: 1de13...a82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det tør de ikke, de er jo glad i faren sin og vil ikke såre han.

Anonymkode: 11bc7...f03

Da får de dra til han da!? Slutt å legge deg i mellom. De får stå for sine egne valg og avgjørelser. Vil de ikke dra til han så får de si det selv.

Jeg hadde bare kuttet ut å gå som mellommann og sagt til eksen "ring dem selv og snakk med dem selv". Og lagt på. At han insinuerer at DU legger kjepper i hjulene for samvær hadde jeg rett og slett ikke giddet å finne meg i. Ungene dine er store nok til å snakke med han selv!

Anonymkode: 71dac...e2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

De er store nok til at deres ønsker skal sterkt vektlegges. Dette må de prate med far om, men syns du kan være med i samtalen for å støtte dem om det blir tøft.

Anonymkode: 54005...8d0

Jeg ville droppet dette. Det vil oppleves som tre mot en fra hans ståsted, og det forstår jeg faktisk også.

De begynner å bli såpass store at de kan ta denne dialogen selv. TS kan bare trygge dem i at deres far er en voksen mann, og tåler det.

Anonymkode: d6f45...852

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det tør de ikke, de er jo glad i faren sin og vil ikke såre han.

Anonymkode: 11bc7...f03

Han er voksen og klarer å ta ansvar for egne følelser. Barna har ikke noe ansvar for hans følelsesliv. 
Alle voksne vet at ungdommer ønsker å tilbringe tid med venner, og at de er i en livsfase der de ønsker mindre kontakt med foreldre. Dine barn er helt normale. Far vet dette. 

Anonymkode: 914e1...5fe

[AnonymBruker]

De må si fra selv. Men det kan være lettere å sende en melding ? 

Anonymkode: a0e37...8c6

[AnonymBruker]

Hva med å la dem få en time på fvk med far da?

Anonymkode: 48219...e3e

[AnonymBruker]

Er man voksen nok til å ta en avgjørelse må man også være voksen nok til å stå for den. La dem snakke med ham.

Anonymkode: bf917...9bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Vi hadde en bitter skilsmisse, men ting har vært rolig mellom oss i mange år nå. Far endte opp med å flytte en og en halv time unna. Barna er der annenhver helg, men nå begynner de å bli såppass store at de har et liv selv, de har planer med venner og ting som skjer i helger. De begynner å si at de ikke vil til faren der det jo ikke sikrer stort og de ikke har noen venner.
 

Dette tør de jo ikke si til far og jeg blir dritten i midten som må si det til han. Merker nå at han begynner å insinuere at jeg saboterer samværet. Hva gjør man? 

Anonymkode: 11bc7...f03

Jeg har vært i dine barns sko og av nøyaktig samme grunn. Jeg orket ikke mer, og dro heller på besøk når jeg hadde lyst. 
Skjønner det er kjipt for far, men slik er det når barna blir ungdommer og han selv valgte å flytte langt unna. 

Anonymkode: 05c4d...a3d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Dette tør de jo ikke si til far og jeg blir dritten i midten som må si det til han. Merker nå at han begynner å insinuere at jeg saboterer samværet. Hva gjør man? 

Anonymkode: 11bc7...f03

Man står i dritten. Det går over. Barna vet sannheten, og de er uansett snart voksen. Står i samme dritten selv. De anklagene har jeg hørt i over 10 år allerede.

Du kan svare far tilbake at det er ikke din avgjørelse, men barnas og at de er så store at dette velger de selv.

Skal selv i mitt ørtentusene fvk-møte neste måned, og vet hva som kommer. Barna har snakka med de på fvk og de får støtte derfra.

Anonymkode: 8d59f...090

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Vi hadde en bitter skilsmisse, men ting har vært rolig mellom oss i mange år nå. Far endte opp med å flytte en og en halv time unna. Barna er der annenhver helg, men nå begynner de å bli såppass store at de har et liv selv, de har planer med venner og ting som skjer i helger. De begynner å si at de ikke vil til faren der det jo ikke sikrer stort og de ikke har noen venner.
 

Dette tør de jo ikke si til far og jeg blir dritten i midten som må si det til han. Merker nå at han begynner å insinuere at jeg saboterer samværet. Hva gjør man? 

Anonymkode: 11bc7...f03

Da må du som den voksne sette deg ned med barna og gjerne far og snakke om dette. Man skal ikke tvinge barn til samvær, men man kan ikke bare la de kutte det heller. Man må klare å finne en løsning. 

Min samboers eldste sønn bor 2t unna. I utgangspunktet grunnet avstanden skal han være her annenhver helg, men han er nå 14 år. Og kommer ikke annenhverhelg. Han kommer til spesielle anledninger som bursdag, ferier, helligdager mm. Og ellers på helger hvis han ønsker å komme. Syns far det er ideelt? Nei. Men det er det som fungerer for sønnen som har venner, aktiviteter og alt som hører med i en annen by.  

Han kan insinuere hva han vil, men han som far burde jo da også klare å ha en samtale med sine barn. Men om barna er ukomfortabel med det, så må du som mor tilrettelegge for en slik samtale. 

Anonymkode: 51ebf...bae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Det tør de ikke, de er jo glad i faren sin og vil ikke såre han.

Anonymkode: 11bc7...f03

Men hvorfor må samværet være i den formen det alltid har vært…?

Ting forandrer seg når barn blir tenåringer.

Få ungene inn på sporet at de kan treffe far og ha tid sammen på andre måter enn fast annenhver helg.

Kan f.eks far reise til der ungene bor, og tilbringe noen timer sammen en lørdag eller søndag, selv om ungene også skal noe annet og treffe venner?

 

 

Anonymkode: 36deb...0b9

[AnonymBruker]

Brste er vel egentlig at de kam være med å bestemme litt selv når de vil besøke han. Fordi de er i en alder da ting skjer og de går glipp av ting. Så jeg ville nok heller oppfordre til å finne andre måter å ha samvær på. Han kan jo komme å møte de noen timer også der barna bor. 

Men siden far bor så langt unna, så må også barna være ineforstått med at det ikke alltid passer pappa på kort varsel.  Eller at pappa må ut en kveld når de er hos han evnt. For det blir vanskelig om han må kaste alt han står i åå kort varsel, når det ikke er faste avtaler å forholde seg til. 

Min bonus kom og gikk som ønsket selv fra 16år. Pg ble så lenhe ønsket selv. Litt kontakt med den andre forelder så vi visste om ungen kom hjem og hvor og når. Våre har vi hart 100%. Men ikke mye vi har sett den ene fra 16år. Bare hjemme noen timer for å sove

Anonymkode: f2af2...3ad