tenker på eksen..

[AnonymBruker]

Jeg trenger bare å lufte litt..

Eksen og jeg hadde et skikkelig fyrverkeri-forhold om man kan si det sånn. Kjemien var der helt fra start, det var flørting, helt sinnssykt bra sex og mye sterke følelser begge veier. Men det varte ikke..  Av ulike årsaker var mannen redd for å binde seg i det lange løp, jeg ble tatt for gitt, han var utro og jeg avslutta forholdet på grunn av dette. Etter bruddet var han knust og gjorde alt for å få meg tilbake, men jeg var ferdig. 

Jeg fant en ny fyr som jeg trodde var skikkelig god, og vi har fått en sønn. Uheldigvis har ikke dette forholdet blitt som jeg håpet heller. Mannen er veldig mye sint, jeg får mye kritikk, alt jeg gjør er feil eller kunne vært gjort bedre. Jeg får høre at jeg er udugelig og tjukk i huet. (Dette har kommet "snikende" innpå etter hvert som forholdet har vart). Jeg har lenge tenkt på å bryte ut, men synes ikke det er så lett mtp lillemann. Jeg har vært så godt som alenemamma siden sønnen vår kom, og jeg er lei av å være den som gjør alt hjemme, men likevel bare får kritikk.

Jeg har som nevnt tenkt på brudd en stund, men da uten å tenke på eksen. Helt fram til nå nylig. Han fant seg også en ny og de har fått barn. Jeg har nå fått vite at de ikke har det bra, forholdet er preget av "meg". Jeg er nok "the one that got away" for hans del, og den nye dama hans plages veldig av dette slik jeg forstår det. For noen uker tilbake fikk jeg plutselig noen sms`er av han. Det var for det meste bare spørsmål om hvordan det går og hvordan jeg har det, men det kom noen kommentarer innimellom som tyder på at han savner meg fortsatt. 

Nå tenker jeg altså så mye på han. Mest på sexen riktig nok. Å vite at vi begge er i forhold vi ikke trives så godt i, og at vi begge har lyst på hverandre... Disse tankene driver meg nå litt til vanvidd. 

Noen her med erfaring rundt dette?..

Anonymkode: 85b88...13c

[AnonymBruker]

Høres ut som du skriver om meg her. 

Eksen og jeg hadde også et skikkelig fyrverkeri-forhold. Alt var bra når det var bra, jeg var hodestups forelsket fra første stund, men forholdet varte ikke fordi han var redd for å binde seg. Han skyldet på eksen sin og alt hun hadde gjort mot han som gjore at han ble redd for å knytte seg til noe varig. Til slutt visste ikke han hva han ville, og jeg gikk. Jeg var lei av å bli behandlet slik. Lei av å leve i usikekrhet.

 

Jeg møtte en skikkelig fin fyr, snill og god, og det er han fremdeles. Jeg er blitt gravid og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har bestilt time til abort om to dager, så får vi se om jeg gjennomfører det. For jeg har ikke lyst til å ende opp som deg, med et barn sammen med en mann jeg egentlig ikke vil ha. Jeg føler ingenting for denne mannen - jeg trodde jeg gjorde det, men jeg tror jeg helst "brukte" han for å få tankene vekk fra eksen. Jeg trengte at noen ville ha meg, rett og slett. Ingen trenger fortelle meg hvor slemt dette er overfor han jeg er sammen med nå, for det vet jeg. Eksen min vet om graviditeten, og han vil ha meg tilbake til tross for det, så jeg tror nok at det går helst den veien. Jeg vil bare gjøre dette før det er "for sent" som med dere. 

Jeg forstår deg veldig godt. Håper du finner ut av det, for din egen lykkes skyld! 

Anonymkode: 0f03e...948

[AnonymBruker]

TS, hvis du var hans egentlige kjærlighet... hvorfor var han da utro med deg? Hvorfor i all verden tror du at du og eksen vil fungere bedre nå som dere begge i tillegg vil ha belastningen av hvert deres barn + alt som følger med samarbeid med barnas andre foreldre?

Til både TS og 948 - tenk dere grundig om før dere går tilbake til deres ekser! De har begge to problemer med seg selv, og såvidt jeg forstår er det ingen av dem som har gjort noe for å bearbeide sine problemer siden sist. Tvert om har de soset seg inn i nye forhold som de heller ikke får til å fungere. Og nå spiller ingen barn eller kommende barn noen rolle, bare de får føle seg som mann igjen og kapre dere fra nåværende hver deres mann. Så kan dere ha heftig gjenforeningssex og flørting en stund.

Men hva skjer når dere atter en gang møter hverdagen med disse ufungerende mennene som ikke har bearbeidet sine problemer siden sist? Husk at store ord nå er veldig lette å gi for dem, de er helt uten forpliktelser. Men når virkeligheten treffer dere med hverdagsmas o.l., hvorfor tror dere disse mennene har endret seg?

 

Anonymkode: 2cd3f...ebf