Reaksjon ved spørsmål om utroskap/mistenksom atferd

[AnonymBruker]

Mannen min var emosjonelt utro mot meg for en del år siden. Jeg valgte å bli, men sa tydelig ifra at tilliten måtte bygges opp igjen og vi måtte prate ut om dette. 

Problemet er at han blir sur hvis jeg tar det opp. Eller hvis han gjør noe jeg synes er mistenksomt, så spør jeg. Men hvis jeg spør om noe så blir han sint. 

Er det normalt? 

Kommer mannen min til meg om en bekymring eller spørsmål så svarer jeg og forklarer. Jeg blir ikke irritert eller sint, jeg synes det er mye bedre at han spør og vi får snakket ut om det. Jeg har ingen verdens ting å skjule. 

Eks så hadde jeg lagt 3 kondomer under madrassen. Lett å komme til når vi har sex, og skjult for barna. Han ble litt mistenksom, og jeg forklarte. 

Her om dagen fant jeg et sexleketøy gjemt i leiligheten vi skal selge (vi bor et annet sted). Leiligheten har jeg ryddet og vasket fra gulv til tak og inni alt, så jeg vet at det ikke lå der før. Han har vært mye borte, ofte blitt forsinket, glemt at han er ferdig på jobb etc. Så jeg spurte om han visste hvorfor det lå der og om han hadde brukt det, omså bare til seg selv. Og da blir han sint, en smule aggresiv, høylytt og anklagende. 

Det er jo ikke akkurat slik at vi går rundt å mistenker hverandre hele tiden, snakker eller tar det opp hyppig. Jeg blir i grunn bare mer mistenksom når reaksjonen blir slik og føler meg veldig liten. Akkurat som at han prøver å tie meg, slik han gjorde når han var utro. 

 

Anonymkode: a7207...0e1

[AnonymBruker]

Du tok han på fersken

Anonymkode: 0eda6...1ba

[AnonymBruker]

Du tok ham på fersken ja. Hvorfor skulle ellers det ligge der?

Anonymkode: 4e54a...d1e

[AnonymBruker]

Om man blir sur for sånt, så er det enten fordi de har noe å skjule, eller at de er lei av at hver minste ting blir mistenkeliggjort dag ut og dag inn, og at du aldri kommer til å tilgi han for utroskapen, men kjefte på han for det og bruke det mot han "resten av livet".

Anonymkode: 76600...a4e

[AnonymBruker]

Hvilket sexleketøy var det? Det kan jo være han bare har et lite skjult solosex-liv også, det er ikke alle som er komfortable med å si til partner at de gjerne kunne tenke seg en vibrator i rumpa e.l. Og noen liker å se pornoen sin i fred. 

En annen sak er at det er noe dritt å føle seg mistenkeliggjort og bli sett på som man lyver, du fremmer det som om det er helt uskyldig å drive og spørre, men det kan bli mye og gjøre vondt. Jeg datet en som liksom bare spurte helt tilfeldig om ting, men jeg hørte jo mistanken og sjalusien bak, jeg så på øynene hans at han trodde jeg løy, og følte meg stadig mistenkeliggjort og som jeg måtte forsvare og til og med bevise at jeg snakket sant. Jeg ble så forbanna til slutt at jeg slo opp med han når han var inni meg, fordi han sa at han kunne kjenne at jeg var trang og ikke hadde ligget med noen andre i det siste. Som om han kunne overvåke seg med pikkometeret sitt. Det var så idiotisk på så mange plan at jeg fikk nok av hele fyren og kastet han ut døra naken omtrent. Men det var en avsporing 😂

Poenget var - det som bygget opp til at jeg eksploderte var stadige spørsmål som var mistenkeliggjøring.

Når det er sagt - har han vært utro så må det noe bot og bedring til, dere må ha noen regler om at han må trå til ekstra for å trygge deg, i all fall i perioden etterpå. Men du kan ikke holde det mot han resten av forholdet.

Høres ikke ut som det står så sykt bra til med tilliten noen vei når han blir mistenksom på kondomer under puta heller, når dere åpenbart bruker kondomer.

Anonymkode: 7e031...658

[AnonymBruker]

Han brøt tilliten,  og tåler ikke spørsmål om det. Tror det er ganske typisk. Dere må prate mer om tillit dersom forholdet skal ha en sjanse. Min erfaring er også at den utro lett er den mest mistenksomme, kanskje fordi de vet hvor enkelt det er å bedra. En annen ting er at du bør få hele historien,  ikke bare hans lette versjon som ofte inneholder ansvarsfraskrivelse. Hvorfor og hvordan. Først da vet du hvorfor det skjedde, og dere kan hindre at det skjer igjen.

Anonymkode: e07b8...938

[AnonymBruker]

Du var dum som tilga han, men det gjorde du. Da kan du ikke dra opp den episoden flere år senere. 

Anonymkode: c2cdd...366

[AnonymBruker]

Å tilgi en mann, er det samme som å gi han grønt lys å fortsette. Han vet du blir uansett. 

Anonymkode: 1e878...0a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Å tilgi en mann, er det samme som å gi han grønt lys å fortsette. Han vet du blir uansett. 

Anonymkode: 1e878...0a7

Gjelder det kvinner også?

Anonymkode: 3bd7f...144

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Hvilket sexleketøy var det? Det kan jo være han bare har et lite skjult solosex-liv også, det er ikke alle som er komfortable med å si til partner at de gjerne kunne tenke seg en vibrator i rumpa e.l. Og noen liker å se pornoen sin i fred. 

En annen sak er at det er noe dritt å føle seg mistenkeliggjort og bli sett på som man lyver, du fremmer det som om det er helt uskyldig å drive og spørre, men det kan bli mye og gjøre vondt. Jeg datet en som liksom bare spurte helt tilfeldig om ting, men jeg hørte jo mistanken og sjalusien bak, jeg så på øynene hans at han trodde jeg løy, og følte meg stadig mistenkeliggjort og som jeg måtte forsvare og til og med bevise at jeg snakket sant. Jeg ble så forbanna til slutt at jeg slo opp med han når han var inni meg, fordi han sa at han kunne kjenne at jeg var trang og ikke hadde ligget med noen andre i det siste. Som om han kunne overvåke seg med pikkometeret sitt. Det var så idiotisk på så mange plan at jeg fikk nok av hele fyren og kastet han ut døra naken omtrent. Men det var en avsporing 😂

Poenget var - det som bygget opp til at jeg eksploderte var stadige spørsmål som var mistenkeliggjøring.

Når det er sagt - har han vært utro så må det noe bot og bedring til, dere må ha noen regler om at han må trå til ekstra for å trygge deg, i all fall i perioden etterpå. Men du kan ikke holde det mot han resten av forholdet.

Høres ikke ut som det står så sykt bra til med tilliten noen vei når han blir mistenksom på kondomer under puta heller, når dere åpenbart bruker kondomer.

Anonymkode: 7e031...658

Ha ha, nei sånn er jeg ikke 😅 uff.

Jeg tar det opp der jeg mener det er naturlig å spørre. Som f.eks når han i perioder er mye borte med ulike grunner hver gang. 

Det var et manne sexleketøy. Jeg vet han bruker det og hadde ikke vært noe i veien om han hadde brukt det på egenhånd. 

Han er sjalu ja. Av absolutt ingen grunn. 

Ts

Anonymkode: a7207...0e1

[AnonymBruker]

Been there. Still is. Og noen ganger har jeg jeg behov får å snakke. Tilliten er jo ødelagt. Han blir sur sånn som din blir,nesten forbanna. 

Om de ante hvor mye en ødelegger et menneske. 

Anonymkode: 23dad...cfb

[Carrot]

Ditt valg om å fortsette inneholder et valg om å la fortiden ligge og jobbe med fremtiden for egen del, dersom du føler han ikke bidrar inn i dette står du jo fritt til å avslutte forholdet men samtidig kan du ikke bruke fortiden som en tilbakevendene årsak for dagens utfordringer.

Jeg kan til en hvis grad skjønne at det er frustrerende å alltid bli konfrontert med fortiden når man forsøker gå videre, det jeg ikke kan skjønne er at han ikke selv innser at han må bidra - det vitner om en manglende forståelse og respekt for dine behov - og DET kan du jo ta opp. Men vær da forberedt på at det du ønsker av et forhold ikke nødvendigvis er det han er villig til å gi. konsekvensen av det må være ditt valg, men jeg ville ikke blitt i en relasjon som stadig gav meg en vond følelse.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Om man blir sur for sånt, så er det enten fordi de har noe å skjule, eller at de er lei av at hver minste ting blir mistenkeliggjort dag ut og dag inn, og at du aldri kommer til å tilgi han for utroskapen, men kjefte på han for det og bruke det mot han "resten av livet".

Anonymkode: 76600...a4e

Nå skrev jeg i hi at jeg sjeldent drar det opp. Men når vi aldri får pratet ordentlig ut om det, blir det jo hengende der. I tillegg har det vært mye annet rart og små løgner her og der, det bidrar ikke til mer tillit. 

Han vet godt at for å bli helt ferdig, så må vi prate ut om det samt være ærlig om ting. Det er jeg som går rundt med vonde følelser til tider, så at jeg tar det opp eller spør en sjeldent gang om mistenksom atferd må han nesten tåle. Jeg tar det med et smil andre veien selv om han er ganske sjalu uten noen grunn. 

Ts

Anonymkode: a7207...0e1

[AnonymBruker]

Carrot skrev (1 minutt siden):

Ditt valg om å fortsette inneholder et valg om å la fortiden ligge og jobbe med fremtiden for egen del, dersom du føler han ikke bidrar inn i dette står du jo fritt til å avslutte forholdet men samtidig kan du ikke bruke fortiden som en tilbakevendene årsak for dagens utfordringer.

Jeg kan til en hvis grad skjønne at det er frustrerende å alltid bli konfrontert med fortiden når man forsøker gå videre, det jeg ikke kan skjønne er at han ikke selv innser at han må bidra - det vitner om en manglende forståelse og respekt for dine behov - og DET kan du jo ta opp. Men vær da forberedt på at det du ønsker av et forhold ikke nødvendigvis er det han er villig til å gi. konsekvensen av det må være ditt valg, men jeg ville ikke blitt i en relasjon som stadig gav meg en vond følelse.

Jeg var veldig klar på at jeg ønsker å fortsette hvis vi pratet ut om det. I mellomtiden må han nesten godta at jeg spør, det er hans valg om han vil gjøre noe med det eller ikke. Det jeg reagerer mest på er at han får en såpass reaksjon når jeg spør om hendelser som skjer i nåtiden. 

Ts

Anonymkode: a7207...0e1

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg var veldig klar på at jeg ønsker å fortsette hvis vi pratet ut om det. I mellomtiden 

Ts

Anonymkode: a7207...0e1

Men hvorfor har dere «fortsatt» FØR dere fikk «pratet ut» om det?  

Eller er dere stadig i «mellomtiden» og har vært der i «en del år» siden det skjedde? 

Anonymkode: b86f6...8ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Men hvorfor har dere «fortsatt» FØR dere fikk «pratet ut» om det?  

Eller er dere stadig i «mellomtiden» og har vært der i «en del år» siden det skjedde? 

Anonymkode: b86f6...8ab

Hvorfor? 

Fordi vi har barn, hus, gift og elsker hverandre....

 

 

Anonymkode: a7207...0e1

[AnonymBruker]

Min mann har også vært det jeg kaller emosjonelt utro. Han reagerer akkurat slik din mann gjør. Går i forsvarsposisjon, blir sur og sint når jeg prøver å få klarhet i ting. Svarer meg bare "trodde vi var ferdige med det der, skal vi dra opp igjen det der nå, trodde alt var ok igjen jeg nå". Til og med 2 dager etter jeg oppdaget hva som foregikk bak ryggen min mente han vi var ferdige med saken! Hvorfor de reagerer med sine vet jeg ikke. Om det var fordi jeg oppdaget det, eller han føler seg dum eller hva vet jeg ikke. Hadde det vært meg tror jeg jeg hadde lagt meg langflat og pratet og pratet om det var det partneren ønsket. 

Anonymkode: f4603...100

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hvorfor? 

Fordi vi har barn, hus, gift og elsker hverandre....

Anonymkode: a7207...0e1

Det er du som påstår du forlangte å få «pratet ut» som betingelse for å fortsette forholdet. 

Anonymkode: b86f6...8ab

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Det er du som påstår du forlangte å få «pratet ut» som betingelse for å fortsette forholdet. 

Anonymkode: b86f6...8ab

Ja, og jeg gir det tid nettopp pga det. 

Det som plager meg mest er reaksjonen hans. Som ab f4603...100 skriver så hadde jeg også lagt meg padde flat. Vært ærlig på ting man gjør som man vet skaper mistenksomhet og trygge partneren sin. Ikke gå i forsvar å få meg til å tro det er meg det er noe galt med, det er ikke jeg som har vært utro eller gjør en del rare "typiske" utro atferd/ting. 

Så derfor lurer jeg på hvorfor han reagerer sånn og om det er normalt! 

Anonymkode: a7207...0e1

[Carrot]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Nå skrev jeg i hi at jeg sjeldent drar det opp. Men når vi aldri får pratet ordentlig ut om det, blir det jo hengende der. I tillegg har det vært mye annet rart og små løgner her og der, det bidrar ikke til mer tillit. 

Han vet godt at for å bli helt ferdig, så må vi prate ut om det samt være ærlig om ting. Det er jeg som går rundt med vonde følelser til tider, så at jeg tar det opp eller spør en sjeldent gang om mistenksom atferd må han nesten tåle. Jeg tar det med et smil andre veien selv om han er ganske sjalu uten noen grunn. 

Ts

Anonymkode: a7207...0e1

Men seriøst TS, over flere år? Det er i beste fall å holde fast ved, ikke å gå videre syns du ikke? 

Du har altså valgt over flere år å gå videre uten å legge dette bak deg eller uten at dere har hatt et skikkelig oppgjør rundt dette og blitt ferdig og så reagerer du på at han ikke syns det er greit å bli konfrontert med gamle greier? Jeg tenker at dine ønsker om å gå videre pga barn er fair, kjærlighet? Tja kanskje, men da må du faktisk ønske gå videre, ikke henge fast i gamle problemer også..