Barna får ingen søskenbarn

[AnonymBruker]

Vi er i den situasjonen at hverken min bror eller mannens bror ser ut til å ville ha barn🙈 som vil si at barna våre ikke vil få noen søskenbarn… vi har heller ikke mange vennepar med barn på samme alder, de er minst 5 år eldre og med så små barn som vi har utgjør det endel… vet ikke helt hva jeg spør om, men dere som kjenner dere igjen, hvordan har livet blitt for dere? Er selv oppvokst med veldig tett søskenbarnforhold og så alltid for meg å dra på sommerferie med barna og tantebarna mine. Er litt lei meg for at det aldri kommer til å skje, at jeg får ikke får tantebarn. Barna får jo venner i barnehage/skole, men det et jo ikke helt det samme som så nær familie

Anonymkode: eb8b1...b4d

[AnonymBruker]

Søskenbarn og tantebarn er ikke noe du "får". De blir til, og er ikke skapt for deg. Jeg skjønner at du synes det har vært hyggelig, men det behøver ikke å være et stort tap. Mange som ikke er nære sine søskenbarn, eller søsken for den saks skyld. Barnet kan da vel skaffe venner på vanlig vis?

 Man er ikke automatisk "close" bare fordi man er i familie. Venner kan ha mye nærere vennskap. Ikke stress med dette  

Anonymkode: ad8e6...8cf

[Sofakona]

Enig..jeg har 10 søskenbarn da min mor har lange søsken...men min mann har en bror som jeg tror aldri kommer til å få barn..har ikke kjæreste og liker å være alene.  Litt trist at når mine barn vokser opp kommer de til å ha liten familie. De har 2 "tanter", en onkel, en farmor, farfar og en oldemor på mannen sin side...

Min side har de mine søskenbarn, og tanter og onkler,og bestemor..men de er jo ikke unge lenger...

Så gruer meg litt til deres konfirmasjon....da de kommer til å ha en liten familie 

[AnonymBruker]

Har en haug med søskenbarn, og vi er ikke nær i det hele tatt. De er hyggelige, for all del, men foretrekker venner. Har liksom ikke noe til felles annet enn at vi er i slekt. 

Anonymkode: ad8e6...8cf

[AnonymBruker]

Jeg vet hva du mener. Jeg har en attpåklatt, og hans fettere vil være voksne før han er 9 år. De eldre barna mine har stor glede av å leke med søskenbarna i familiebesøk, og der er jo litt stusselig å tenke på at minsten blir mer alene i slike besøk. Men det går nok helt greit med ham likevel Og gjør det ikke det, så har det nok ikke noe med mangel på søskenbarn å gjøre.

Anonymkode: eba9c...8c7

[Metalbitch]

Jeg og mitt søskenbarn (og venninne) er i samme situasjon. 

Vi har valgt å gi våre barn tette bånd. Barna våre kaller oss tante og er mye sammen på fritida, spesielt de som er tettest i alder. Er det et alternativ?

[sicario]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Vi er i den situasjonen at hverken min bror eller mannens bror ser ut til å ville ha barn🙈 som vil si at barna våre ikke vil få noen søskenbarn… vi har heller ikke mange vennepar med barn på samme alder, de er minst 5 år eldre og med så små barn som vi har utgjør det endel… vet ikke helt hva jeg spør om, men dere som kjenner dere igjen, hvordan har livet blitt for dere? Er selv oppvokst med veldig tett søskenbarnforhold og så alltid for meg å dra på sommerferie med barna og tantebarna mine. Er litt lei meg for at det aldri kommer til å skje, at jeg får ikke får tantebarn. Barna får jo venner i barnehage/skole, men det et jo ikke helt det samme som så nær familie

Anonymkode: eb8b1...b4d

Jeg har flere søskenbarn, men kjenner dem knapt. Aldri hatt tett kontakt med dem.

[AnonymBruker]

Har tre søskenbarn, har møttes to ganger på 30 år, det var i besteforeldrenes begravelse. Null kontakt utenom det. 

Vi er så forskjellige, ingen kjemi og vi har få samtaleemner. Ingen grunn til at vi skal treffes oftere. 

Anonymkode: 2b902...bc9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har en haug med søskenbarn, og vi er ikke nær i det hele tatt. De er hyggelige, for all del, men foretrekker venner. Har liksom ikke noe til felles annet enn at vi er i slekt. 

Anonymkode: ad8e6...8cf

Samme her. Har noen fettere og kusiner, men aldri hatt noe med dem å gjøre utover ulike familiesammenhenger.

Aldri møtt noen fettere eller kusiner utenom familiesammenkomster.

Anonymkode: fdeb1...012

[Tomas77]

Jeg har bøttevis med fettere og kusiner siden faren min hadde 4 søstre. Jeg ser dem aldri og en del av dem vet jeg ikke hva heter.

Det dere får er jo to onkler som kan skjemme bort ungene og være barnevakter osv hvis de er typen til det. 

[AnonymBruker]

Metalbitch skrev (5 minutter siden):

Jeg og mitt søskenbarn (og venninne) er i samme situasjon. 

Vi har valgt å gi våre barn tette bånd. Barna våre kaller oss tante og er mye sammen på fritida, spesielt de som er tettest i alder. Er det et alternativ?

Det høres bra ut og ville vært et kjempefint alternativ, men tremenningene til barna våre er alle over konfirmasjonsalder og det kommer nok ingen flere tremenninger heller (jeg er minst i søskenbarnflokken😅). 
 

Dere som ikke har kontakt med søskenbarna deres, hadde dere det da dere var små og bare har vokst fra hverandre når dere ble eldre eller har dere aldri hatt kontakt med dem? Jeg både var og er tett med egne søskenbarn fordi vi har hatt så mye med hverandre å gjøre❤️ har ikke nødvendigvis så mye til felles med dem😅 men anser dem nærmere som søsken (har bare 5 søskenbarn) 

Anonymkode: eb8b1...b4d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det høres bra ut og ville vært et kjempefint alternativ, men tremenningene til barna våre er alle over konfirmasjonsalder og det kommer nok ingen flere tremenninger heller (jeg er minst i søskenbarnflokken😅). 
 

Dere som ikke har kontakt med søskenbarna deres, hadde dere det da dere var små og bare har vokst fra hverandre når dere ble eldre eller har dere aldri hatt kontakt med dem? Jeg både var og er tett med egne søskenbarn fordi vi har hatt så mye med hverandre å gjøre❤️ har ikke nødvendigvis så mye til felles med dem😅 men anser dem nærmere som søsken (har bare 5 søskenbarn) 

Anonymkode: eb8b1...b4d

Både og. Hatt noen jeg har vært veldig mye med gjennom oppveksten, og andre ikke. For min del mistet vi en del kontakt fordi foreldrene våre på død og liv skulle ha oss til å være sammen hele tiden, og mente at vi skulle være venner utelukkende pga at vi var i slekt. Det var for all del hyggelig å være sammen, men hadde jo mest lyst til å møte de ordentlige vennene mine. 

De jeg ikke var mye sammen med gjennom oppveksten, hadde jeg et bedre forhold til. Vi så ikke så mye til hverandre, så de få gangene vi møttes var det stas. 

Anonymkode: ad8e6...8cf

[Metalbitch]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det høres bra ut og ville vært et kjempefint alternativ, men tremenningene til barna våre er alle over konfirmasjonsalder og det kommer nok ingen flere tremenninger heller (jeg er minst i søskenbarnflokken😅). 

Andre muligheter? Venninner?

[AnonymBruker]

Metalbitch skrev (13 minutter siden):

Jeg og mitt søskenbarn (og venninne) er i samme situasjon. 

Vi har valgt å gi våre barn tette bånd. Barna våre kaller oss tante og er mye sammen på fritida, spesielt de som er tettest i alder. Er det et alternativ?

Man kan vel ikke tvinge på barna å "bonde! med andre? Er det ikke bedre at man møtes organisk? 

Anonymkode: ad8e6...8cf

[AnonymBruker]

Jeg og brødrene mine vokste opp uten søskenbarn. Det gikk fint, for vi hadde tross alt hverandre. Men jeg har alltid kjent på et savn for at jeg ikke har noe kusine(r), særlig nå i ung voksen alder. Så jeg skjønner godt at du synes det er kjipt for barna dine.

Anonymkode: 03ec4...3ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Man kan vel ikke tvinge på barna å "bonde! med andre? Er det ikke bedre at man møtes organisk? 

Anonymkode: ad8e6...8cf

*"bonde"

Anonymkode: ad8e6...8cf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Vi er i den situasjonen at hverken min bror eller mannens bror ser ut til å ville ha barn🙈 som vil si at barna våre ikke vil få noen søskenbarn… vi har heller ikke mange vennepar med barn på samme alder, de er minst 5 år eldre og med så små barn som vi har utgjør det endel… vet ikke helt hva jeg spør om, men dere som kjenner dere igjen, hvordan har livet blitt for dere? Er selv oppvokst med veldig tett søskenbarnforhold og så alltid for meg å dra på sommerferie med barna og tantebarna mine. Er litt lei meg for at det aldri kommer til å skje, at jeg får ikke får tantebarn. Barna får jo venner i barnehage/skole, men det et jo ikke helt det samme som så nær familie

Anonymkode: eb8b1...b4d

Har en Haug ned søskenbarn. I voksen alder har vi null kontakt. Var en del sammen da vi var små. Det er med andre ord ikke noe tap. En får seg egen familie og egne nevøer og nieser osv. 

Anonymkode: 63113...5fb

[Metalbitch]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Man kan vel ikke tvinge på barna å "bonde! med andre? Er det ikke bedre at man møtes organisk? 

Anonymkode: ad8e6...8cf

Ingen tvinger vel?

Vi har vært mye sammen siden vi var små og det har barna våre også.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Vi er i den situasjonen at hverken min bror eller mannens bror ser ut til å ville ha barn🙈 som vil si at barna våre ikke vil få noen søskenbarn… vi har heller ikke mange vennepar med barn på samme alder, de er minst 5 år eldre og med så små barn som vi har utgjør det endel… vet ikke helt hva jeg spør om, men dere som kjenner dere igjen, hvordan har livet blitt for dere? Er selv oppvokst med veldig tett søskenbarnforhold og så alltid for meg å dra på sommerferie med barna og tantebarna mine. Er litt lei meg for at det aldri kommer til å skje, at jeg får ikke får tantebarn. Barna får jo venner i barnehage/skole, men det et jo ikke helt det samme som så nær familie

Anonymkode: eb8b1...b4d

Det er faktisk mindre enn åtte år i aldersforskjell mellom meg selv, og mine søskenbarn. Men vi har absolutt null og niks "til felles" uansett. 

Ingen felles interesser, eller utdanningsløp eller karrierevalg. Den eneste grunnen til at vi kjenner hverandre i det hele tatt, er vel på grunn av forskjellige sammenkomster. For eksempel dersom en eller annen i familien skal arrangere barnedåp / konfirmasjon / bryllup eller lignende.     

Anonymkode: 0e4d0...014

[Rucula]

Sofakona skrev (35 minutter siden):

Enig..jeg har 10 søskenbarn da min mor har lange søsken...men min mann har en bror som jeg tror aldri kommer til å få barn..har ikke kjæreste og liker å være alene.  Litt trist at når mine barn vokser opp kommer de til å ha liten familie. De har 2 "tanter", en onkel, en farmor, farfar og en oldemor på mannen sin side...

Min side har de mine søskenbarn, og tanter og onkler,og bestemor..men de er jo ikke unge lenger...

Så gruer meg litt til deres konfirmasjon....da de kommer til å ha en liten familie 

Hvorfor er det noe å grue seg til?

Jeg er vokst opp med en liten familie. Vi var 4 stk på julaften frem til jeg selv fikk barn. Husker julaftene som helt topp som barn! 
 

Til konfirmasjon kom besteforeldre på den ene siden, vi var ikke mange men det opplevde jeg aldri som et problem.

Hvis ikke du gjør det til et problem så kommer aldri barna dine til å savne noe som helst