hvor ofte har du som er student kontakt med dine foreldre?

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hvor ofte det er vanlig å ringe hjem når man er student. En gang i måneden? Annahver måned?

Sønnen vår er ikke så glad i å snakke på telefon, men en samtale i måneden får vi til.

Anonymkode: 228bb...c63

[AnonymBruker]

Kvar søndag

Anonymkode: 52493...91f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg lurer på hvor ofte det er vanlig å ringe hjem når man er student. En gang i måneden? Annahver måned?

Sønnen vår er ikke så glad i å snakke på telefon, men en samtale i måneden får vi til.

Anonymkode: 228bb...c63

Det var lite, hvor ofte besøker han dere da? Chatter, snapper dere utenom?

Ringer 1 gang i uka. 

Anonymkode: e10ad...8f3

[AnonymBruker]

Da jeg var student, kanskje en gang i måneden eller annenhver måned? Hadde ingen konflikter eller noe med foreldrene mine, men jeg ble fort voksen og hadde ikke egentlig behov for noe mer. Reiste bare hjem til jul, stort sett. Var litt krøkkete å komme seg dit.

Anonymkode: 8af22...970

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det var lite, hvor ofte besøker han dere da? Chatter, snapper dere utenom?

Ringer 1 gang i uka. 

Anonymkode: e10ad...8f3

Vi bor langt unna hverandre, så vi besøker hverandre i julen og om sommeren pluss kanskje en gang til i løpet av året. Chatter/sender snap sjeldent

Anonymkode: 228bb...c63

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Da jeg var student, kanskje en gang i måneden eller annenhver måned? Hadde ingen konflikter eller noe med foreldrene mine, men jeg ble fort voksen og hadde ikke egentlig behov for noe mer. Reiste bare hjem til jul, stort sett. Var litt krøkkete å komme seg dit.

Anonymkode: 8af22...970

Så trist. Jeg gruer meg til guttene flytter ut hvis det blir sånn

Anonymkode: 90f23...769

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Da jeg var student, kanskje en gang i måneden eller annenhver måned? Hadde ingen konflikter eller noe med foreldrene mine, men jeg ble fort voksen og hadde ikke egentlig behov for noe mer. Reiste bare hjem til jul, stort sett. Var litt krøkkete å komme seg dit.

Anonymkode: 8af22...970

Hvor ofte snakkes dere nå da? Hadde ikke foreldrene dine heller behov for å snakke med deg oftere?

Anonymkode: e10ad...8f3

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Hvor ofte snakkes dere nå da? Hadde ikke foreldrene dine heller behov for å snakke med deg oftere?

Anonymkode: e10ad...8f3

Nei, hver 3-4 uke kanskje? Men det er kanskje litt mer å forvente når det nærmer seg to tiår siden jeg flyttet.

Jeg tror kanskje de ønsker å snakkes oftere, og jeg har jo litt dårlig samvittighet for å ikke ringe oftere. Jeg ringer dem jo når det er noe, men det er jo sjeldent det skjer store ting her.

Det er rett og slett ingenting å fortelle om, for livet er jo en tralt. Og det skjer jo veldig lite der borte og. Det er litt tungt med samtaler hvor ingen har noe å melde.

Anonymkode: 8af22...970

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Så trist. Jeg gruer meg til guttene flytter ut hvis det blir sånn

Anonymkode: 90f23...769

Ja det er vel kanskje det. På en annen side, vil jeg jo si godt jobbet til foreldrene mine. Jeg var veldig forberedt på livet, og det var jo grunnen til lite hjemringing i utgangspunktet. 

Anonymkode: 8af22...970

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja det er vel kanskje det. På en annen side, vil jeg jo si godt jobbet til foreldrene mine. Jeg var veldig forberedt på livet, og det var jo grunnen til lite hjemringing i utgangspunktet. 

Anonymkode: 8af22...970

Edit: selvfølgelig uten at jeg mener at de som ringer hjem masse ikke har kjempegode foreldre. Folk er jo også forskjellige 😊

Anonymkode: 8af22...970

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Ja det er vel kanskje det. På en annen side, vil jeg jo si godt jobbet til foreldrene mine. Jeg var veldig forberedt på livet, og det var jo grunnen til lite hjemringing i utgangspunktet. 

Anonymkode: 8af22...970

Hva er godt jobbet? Du er blitt en fremmed og syns det er helt greit?

Anonymkode: 22a6c...57e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva er godt jobbet? Du er blitt en fremmed og syns det er helt greit?

Anonymkode: 22a6c...57e

Nei nå må du gi deg 😂 Vi snakkes jo som sagt med jevne mellomrom! Dette handler jo om personlighet, og jeg trenger ikke å ringe ned mamma og pappa for alt mulig. Jeg er voksen. Det er noe helt annet.

Anonymkode: 8af22...970

[AnonymBruker]

Mine barn ringer hver søndag. Noen ganger 5 minutter, noen ganger 2 timer. De har sitt eget liv men det betyr vel ikke at foreldrene er ekskludert?

Anonymkode: 22a6c...57e

[AnonymBruker]

Et par ganger i uka. Varierer litt om det er jeg som ringer eller en av dem. 

Anonymkode: 58664...05b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Nei nå må du gi deg 😂 Vi snakkes jo som sagt med jevne mellomrom! Dette handler jo om personlighet, og jeg trenger ikke å ringe ned mamma og pappa for alt mulig. Jeg er voksen. Det er noe helt annet.

Anonymkode: 8af22...970

Som jeg sier. Du er en fremmed og det med vilje.

Sitat

Hadde ingen konflikter eller noe med foreldrene mine, men jeg ble fort voksen og hadde ikke egentlig behov for noe mer.

Du har ikke behov for noe mer? For et stakkarslig forhold du har til familien din når det er behovstyrt. De fleste andre har kontakt med foreldrene sine fordi de ønsker det og ser verdi i det. Hvordan behandler du dine venner?

Jeg liker at barna forteller om stort og smått, vennnene sine, jobb, siste film de har sett, alt mulig rart. Livet sitt med andre ord.

Anonymkode: 22a6c...57e

[jabx]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Jeg lurer på hvor ofte det er vanlig å ringe hjem når man er student. En gang i måneden? Annahver måned?

Sønnen vår er ikke så glad i å snakke på telefon, men en samtale i måneden får vi til.

Anonymkode: 228bb...c63

Vanlig å ikke ha veldig mye kontakt når man har sitt eget liv og er endelig er vekke fra foreldrenes mas.

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Som jeg sier. Du er en fremmed og det med vilje.

Du har ikke behov for noe mer? For et stakkarslig forhold du har til familien din når det er behovstyrt. De fleste andre har kontakt med foreldrene sine fordi de ønsker det og ser verdi i det. Hvordan behandler du dine venner?

Jeg liker at barna forteller om stort og smått, vennnene sine, jobb, siste film de har sett, alt mulig rart. Livet sitt med andre ord.

Anonymkode: 22a6c...57e

Nå hopper du veldig enkelt til konklusjoner på meget tynt grunnlag basert på informasjon vedrørende hvor ofte man ringes med sine foreldre og ikke noe annet.  

Anonymkode: 8af22...970

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Nå hopper du veldig enkelt til konklusjoner på meget tynt grunnlag basert på informasjon vedrørende hvor ofte man ringes med sine foreldre og ikke noe annet.  

Anonymkode: 8af22...970

Nei det gjør jeg ikke men du selv:

Sitat

Det er rett og slett ingenting å fortelle om, for livet er jo en tralt. Og det skjer jo veldig lite der borte og. Det er litt tungt med samtaler hvor ingen har noe å melde.

Du forteller ikke noe om ditt liv, og antar at dine foreldre har ingenting å fortelle heller. Som jeg sier, du er blitt en fremmed og siden du mistenker at de egentlig ønsker mer kontakt er det du som er problemet. Du svarer ikke om spørsmålet om dine venner. Har du venner? Tilbringer tid med dem? I så fall burde du virkelig tenke deg om hvorfor du gjør det, bruke tid på mennesker som i gjennomsnitt er under 10 år i livet ditt imens du nøyer deg med 3 besøk og 6 telefon i året på dem som ga deg livet, masse tid og som brukte bokstavelig en formue på deg. Jeg sier på ingen måte at man er forpliktet til å holde hånda til gamlemor etter man ble voksen, men å være regelrett gjerrig med sin tid er ikke ok.

Men kanskje du hadde foreldre som kun er opptatt med sitt, som behandlet sine egne foreldre som du gjør nå. Mønstre som dette går jo gjerne i arv.

Anonymkode: 22a6c...57e

[AnonymBruker]

Snakket vel med sønnen min en gang i uka da han var student. (200 mil hjemmefra). Pluss chat. Men nå er han, og har alltid vært, en skikkelig skravlete fyr med tusen ting å fortelle.

Anonymkode: 4713a...b4d

[AnonymBruker]

21 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei det gjør jeg ikke men du selv:

Du forteller ikke noe om ditt liv, og antar at dine foreldre har ingenting å fortelle heller. Som jeg sier, du er blitt en fremmed og siden du mistenker at de egentlig ønsker mer kontakt er det du som er problemet. Du svarer ikke om spørsmålet om dine venner. Har du venner? Tilbringer tid med dem? I så fall burde du virkelig tenke deg om hvorfor du gjør det, bruke tid på mennesker som i gjennomsnitt er under 10 år i livet ditt imens du nøyer deg med 3 besøk og 6 telefon i året på dem som ga deg livet, masse tid og som brukte bokstavelig en formue på deg. Jeg sier på ingen måte at man er forpliktet til å holde hånda til gamlemor etter man ble voksen, men å være regelrett gjerrig med sin tid er ikke ok.

Men kanskje du hadde foreldre som kun er opptatt med sitt, som behandlet sine egne foreldre som du gjør nå. Mønstre som dette går jo gjerne i arv.

Anonymkode: 22a6c...57e

Denne tråden skulle ikke handle om meg, men siden du insisterer på å kjenne meg og trekker slike konklusjoner ut av intet, så ok (regner med, og håper nesten å bli slettet for avsporing. Til TS: unnskyld):

Du påstår at jeg ikke forteller noe om mitt liv. Dette har ikke du grunnlag for å si. Du vet for det første ikke hva vi snakker om når vi ringes ca en gang i måneden. Du vet heller ikke hva slags andre plattformer vi kommuniserer på. Du vet heller ikke at jeg sender bilder og meldinger i gruppechat til min familie når ting skjer, eller jeg har noe hyggelig å dele. Det er ikke alt man trenger å ringes om.

Du konkluderer med at jeg antar at mine foreldre ikke har noe å fortelle om. Kan det tenkes at frekvensen vi ringes med har justert seg inn på at når det har gått de ukene imellom så har det samlet seg opp nok å snakkes om? Snakkes man for ofte, vil det være lite som har skjedd siden sist. De er aktivt deltakende på gruppechatten forresten, og ringer selvsagt også til meg hvis de har noe å fortelle som er litt større. De møtes selvsagt aldri med en kald skulder (jeg har en følelse av at du sikkert tror det, men jeg kan selvsagt ta feil. Vi kjenner ikke hverandre).

Ja, jeg har venner. Jeg har gode venner som jeg har hatt i over to tiår, som jeg selvsagt snakker mye med og viser omsorg for og som viser omsorg for meg. Hva har det med saken å gjøre? Skulle jeg gitt dem på båten siden jeg ikke snakker med foreldrene mine hver søndag? Det er ganske eiesykt hvis du krever at barna dine prioriterer deg foran venner.  

Ja, foreldrene mine har brukt masse tid og penger på meg. Men for å understreke at du trenger å lære deg litt ydmykhet, skal jeg dele med deg at du ikke at da jeg flyttet hjemmefra, flyttet jeg til byen hvor min far kom fra. Siden jeg var 19 stelt og ivaretatt hans gamle og syke foreldre for ham. De har sluppet unna å ta vare på, sosialisere og pleie eldre inn i alderdom og inn i døden fordi jeg har gjort det for dem. Det er også en enorm byrde å bruke ung voksen-årene sine på. Jeg vet ikke om du har prøvd.

 

Anonymkode: 8af22...970