Far er så tafatt når han har samvær

[AnonymBruker]

Jeg er så lei av dette. Det virker som om han forventer at siden han må ta seg av «sitt» barn, må jeg ta meg av våre barn, hus og hjem.

Hvis jeg må på jobb en kveld eller helgedag og foreslår en aktivitet for dem, blir han sur og sier «skal jeg ha alle alene på det?». Spør jeg om 30min til å lage middag og ta en rask rydding uten barn som skal hjelpe til (hyggelig, men ikke alltid det er tid), sier han det samme. «Hvorfor må jeg ha alle når jeg har samvær». Spør jeg om å få ordne meg i et kvarter fordi jeg og barna skal ut, blir han sur for alt ansvaret han får. Jeg har forsøkt å si at jeg har full jobb (som jeg må ha fordi han er delvis arbeidsledig), hus og hage å ivareta (som han lovte å ta ansvar for da han insisterte på enebolig), barn å følge opp, etc. Har også sagt at hvis han vil være med stebarnet alene uten å ta ansvar for de andre barna sine, greit, men da må han bruke sine arbeidsledige dager på husarbeid, planlegging, handling og forberedelser til barnet hans kommer, for jeg kan faktisk ikke gjøre det på dagtid når jeg er på jobb - jeg MÅ bruke kvelder og helger og da må han faktisk avlaste litt med å ta barna, jeg har bare to armer. Men nei, det blir bare uff stakkars meg det også. Sier jeg at han får finne seg inntekstkilder så vi kan kjøpe oss fri fra en del greier, er jeg kjip da også. Så legger han det på sånn «du liker ikke at X er her» enda jeg er tydelig på er at det jeg ikke liker er at han blir så grinete om han må gjøre noe som helst annet enn å leke alene med barnet og at hele familien AS går i stå når det er samvær.

Jeg gruer meg nå til hver gang stebarnet kommer fordi mannen blir så sur og avvisende mot oss andre at jeg snart ikke orker å være hjemme. De roter helt sinnsykt, far klager på at to andre barna sutrer fordi de kjeder seg mens jeg rydder etter far og hans barn (som barna tåler utmerket, men far tåler ikke at de sutrer), osv. Det har bare blitt verre med årene og ingenting virker til å hjelpe på det. De dagene det ikke er samvær er han mye mer på tilbudssiden, selv om alt er et ork da og.

Ønsker virkelig ikke delt hjem for barna våre, men vet ikke hvordan jeg skal få mannen til å skjerpe seg? Hvorfor har han fått for seg at han er frikjøpt for alt når det er samvær?

Anonymkode: 33b6b...fba

[AnonymBruker]

«Hvorfor må jeg ha alle når jeg har samvær»

Fordi du har satt så mange barn til verden, du er far til alle. Da er det helt naturlig at du tar deg av alle iblandt.

(Seriøst lat og klagete han mannen din)

Anonymkode: c5092...62f

[AnonymBruker]

Bli skilt. 

Anonymkode: ec885...265

[AnonymBruker]

Han skjerper seg ikke. Du må leve slik resten av livet, eller skille deg. Utrolig at mange tror at en mann «skjerper seg» DET SKJER IKKE!

Anonymkode: 4e815...fb9

[AnonymBruker]

Han må ha alle fordi barna har søsken de må få være sammen med. Og hvis du ikke orker mer og går må han ihvertfall ha alle når han har samvær.

Anonymkode: ede4d...5d3

[AnonymBruker]

Glemmer han at alle barna hans faktisk er søsken? Skal de ikke få være sammen, sammen med sin far? Det er nok slitsomt for han,  men han har jo sart seg selv i denne situasjonen. 

Anonymkode: 7a5ac...fe1

[AnonymBruker]

Kor gamle er barna?

Anonymkode: 96b7f...3ba

[AnonymBruker]

Du rotet rundt i restekassa og håpte det var gull du drasset med deg hjem?

De ligger oppi der av en grunn. Alltid.

Anonymkode: 1baf4...c37

[AnonymBruker]

Sleng nå ut den latsabben !! 
Blir så provosert av desse hjelpeløse fedrene som er så uselvstendige! 
De jobber livet av seg for å finne ri ny dame som kan ts over jobben til den forrige. 
Det er jo nettopp pga den håpløse innstillende de blir skilt . 
Hvorfor valgte du den fyren der? 

Anonymkode: 526ec...a61

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er veldig gode grunner til at han allerede har blitt skilt én gang. Lat, manglende inntektsevne, gidder ikke å ta ansvar for barna han setter til verden osv. 

Kvinner slutter aldri å forundre meg; de overtar heller hverandres mannesøppel fremfor å finne seg en snill mann uten bagasje.

Anonymkode: 405be...776

[AnonymBruker]

Samvær er akuratt det han burde hatt, i sitt eget hjem. Trodde en stund du var enslig mor, og klagde på det når dem var hos han. Men ser jo at han forsatt bor med dere og har samvær 😅

Anonymkode: 241a1...cfc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Du rotet rundt i restekassa og håpte det var gull du drasset med deg hjem?

De ligger oppi der av en grunn. Alltid.

Anonymkode: 1baf4...c37

Den var fæl, men ser poenget🙈🙈🙈 

Anonymkode: 99a23...15a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg er så lei av dette. Det virker som om han forventer at siden han må ta seg av «sitt» barn, må jeg ta meg av våre barn, hus og hjem.

Hvis jeg må på jobb en kveld eller helgedag og foreslår en aktivitet for dem, blir han sur og sier «skal jeg ha alle alene på det?». Spør jeg om 30min til å lage middag og ta en rask rydding uten barn som skal hjelpe til (hyggelig, men ikke alltid det er tid), sier han det samme. «Hvorfor må jeg ha alle når jeg har samvær». Spør jeg om å få ordne meg i et kvarter fordi jeg og barna skal ut, blir han sur for alt ansvaret han får. Jeg har forsøkt å si at jeg har full jobb (som jeg må ha fordi han er delvis arbeidsledig), hus og hage å ivareta (som han lovte å ta ansvar for da han insisterte på enebolig), barn å følge opp, etc. Har også sagt at hvis han vil være med stebarnet alene uten å ta ansvar for de andre barna sine, greit, men da må han bruke sine arbeidsledige dager på husarbeid, planlegging, handling og forberedelser til barnet hans kommer, for jeg kan faktisk ikke gjøre det på dagtid når jeg er på jobb - jeg MÅ bruke kvelder og helger og da må han faktisk avlaste litt med å ta barna, jeg har bare to armer. Men nei, det blir bare uff stakkars meg det også. Sier jeg at han får finne seg inntekstkilder så vi kan kjøpe oss fri fra en del greier, er jeg kjip da også. Så legger han det på sånn «du liker ikke at X er her» enda jeg er tydelig på er at det jeg ikke liker er at han blir så grinete om han må gjøre noe som helst annet enn å leke alene med barnet og at hele familien AS går i stå når det er samvær.

Jeg gruer meg nå til hver gang stebarnet kommer fordi mannen blir så sur og avvisende mot oss andre at jeg snart ikke orker å være hjemme. De roter helt sinnsykt, far klager på at to andre barna sutrer fordi de kjeder seg mens jeg rydder etter far og hans barn (som barna tåler utmerket, men far tåler ikke at de sutrer), osv. Det har bare blitt verre med årene og ingenting virker til å hjelpe på det. De dagene det ikke er samvær er han mye mer på tilbudssiden, selv om alt er et ork da og.

Ønsker virkelig ikke delt hjem for barna våre, men vet ikke hvordan jeg skal få mannen til å skjerpe seg? Hvorfor har han fått for seg at han er frikjøpt for alt når det er samvær?

Anonymkode: 33b6b...fba

Han va nok sånn hele tiden med x sin også, og hun orket ikke mere og ga han et tupp i ræva og ut døra 😅 og nå har du tatt over problemet. Han vil nok ille forandre seg, da hadde han gjort det allerde 

Anonymkode: 241a1...cfc

[AnonymBruker]

Det kommer ikke til å endre seg. Enten må du finne en måte å leve med det, ellers må du gå videre alene. 

Anonymkode: 92884...37a

[AnonymBruker]

Hva var det du fant tiltrekkende med han i utgangspunktet, Ts? Merket du ikke at han ikke klarte annet enn samvær før dere fikk barn? 

Anonymkode: 6fbb9...46b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hva var det du fant tiltrekkende med han i utgangspunktet, Ts? Merket du ikke at han ikke klarte annet enn samvær før dere fikk barn? 

Anonymkode: 6fbb9...46b

Det var jo en tiendedel planlegging og husarbeid da det bare var oss, og da var det også naturlig at han fokuserte på barnet under samvær. Vi hadde en fordeling som fungerte, han jobbet fulltid og jeg litt redusert.  Merket tendensen etter første felles, men en feilplassert spiral senere var det plutselig to felles… Folk endrer seg, også til det negative. Han var ikke slik før.

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han va nok sånn hele tiden med x sin også, og hun orket ikke mere og ga han et tupp i ræva og ut døra 😅 og nå har du tatt over problemet. Han vil nok ille forandre seg, da hadde han gjort det allerde 

Anonymkode: 241a1...cfc

Det var han som gikk…

 

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Kor gamle er barna?

Anonymkode: 96b7f...3ba

8, 2, 1.

Anonymkode: 33b6b...fba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det var jo en tiendedel planlegging og husarbeid da det bare var oss, og da var det også naturlig at han fokuserte på barnet under samvær. Vi hadde en fordeling som fungerte, han jobbet fulltid og jeg litt redusert.  Merket tendensen etter første felles, men en feilplassert spiral senere var det plutselig to felles… Folk endrer seg, også til det negative. Han var ikke slik før.

Det var han som gikk…

 

8, 2, 1.

Anonymkode: 33b6b...fba

Ja, klart det er mer arbeid med 3 barn enn med 1… 😅 

Anonymkode: 6fbb9...46b

[AnonymBruker]

Så hvordan tror dere egentlig at dette kommer til å gå hvis dere blir separert / tar ut skilsmisse da?? Tråd-starter må vel ta hundre prosent av barna, fordi faren kanskje ikke ønsker seg noe som helst "samvær" med barna. 

Eller at han tar samvær, men aldri kommer til å finne på noe som helst med barna den tiden man faktisk skal ha samvær. Aldri vaske klær, eller lage middag til noen andre enn seg selv for eksempel.  

Anonymkode: e5bc6...852

[AnonymBruker]

Når du bruker ordet samvær så tror man det er snakk om en skilt mann som har helgesamvær med barna. Dere er jo et par som bor sammen og har like stort ansvar for barna. Han har ikke samvær, han har foreldreansvar på lik linje med deg. 
Kanskje du burde få en nøytral tredjepart til å hjelpe deg å snakke med ham om dette? 

Anonymkode: 99a23...15a

[Mt3]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er så lei av dette. Det virker som om han forventer at siden han må ta seg av «sitt» barn, må jeg ta meg av våre barn, hus og hjem.

Hvis jeg må på jobb en kveld eller helgedag og foreslår en aktivitet for dem, blir han sur og sier «skal jeg ha alle alene på det?». Spør jeg om 30min til å lage middag og ta en rask rydding uten barn som skal hjelpe til (hyggelig, men ikke alltid det er tid), sier han det samme. «Hvorfor må jeg ha alle når jeg har samvær». Spør jeg om å få ordne meg i et kvarter fordi jeg og barna skal ut, blir han sur for alt ansvaret han får. Jeg har forsøkt å si at jeg har full jobb (som jeg må ha fordi han er delvis arbeidsledig), hus og hage å ivareta (som han lovte å ta ansvar for da han insisterte på enebolig), barn å følge opp, etc. Har også sagt at hvis han vil være med stebarnet alene uten å ta ansvar for de andre barna sine, greit, men da må han bruke sine arbeidsledige dager på husarbeid, planlegging, handling og forberedelser til barnet hans kommer, for jeg kan faktisk ikke gjøre det på dagtid når jeg er på jobb - jeg MÅ bruke kvelder og helger og da må han faktisk avlaste litt med å ta barna, jeg har bare to armer. Men nei, det blir bare uff stakkars meg det også. Sier jeg at han får finne seg inntekstkilder så vi kan kjøpe oss fri fra en del greier, er jeg kjip da også. Så legger han det på sånn «du liker ikke at X er her» enda jeg er tydelig på er at det jeg ikke liker er at han blir så grinete om han må gjøre noe som helst annet enn å leke alene med barnet og at hele familien AS går i stå når det er samvær.

Jeg gruer meg nå til hver gang stebarnet kommer fordi mannen blir så sur og avvisende mot oss andre at jeg snart ikke orker å være hjemme. De roter helt sinnsykt, far klager på at to andre barna sutrer fordi de kjeder seg mens jeg rydder etter far og hans barn (som barna tåler utmerket, men far tåler ikke at de sutrer), osv. Det har bare blitt verre med årene og ingenting virker til å hjelpe på det. De dagene det ikke er samvær er han mye mer på tilbudssiden, selv om alt er et ork da og.

Ønsker virkelig ikke delt hjem for barna våre, men vet ikke hvordan jeg skal få mannen til å skjerpe seg? Hvorfor har han fått for seg at han er frikjøpt for alt når det er samvær?

Anonymkode: 33b6b...fba

De 30min for å lage mat og rydde kan han ta mens du tar alle 3 barna, mest for å vise han at det er fult mulig. 

At han ikke gidder noen spesifikk aktivitet når han skal ha alle 3 barna samtidig det skjønner jeg, for å få ting til å klaffe med barn på 1, 2 og 8 år det blir for mye for en sutterpung.

At han ser til barna 15min mens du ordner deg før du tar med barna på aktivitet/tur skal det ikke være nødvendig å spørre om engang, det er bare å si at han må følge med de minste også fordi du må skifte klær/på do....

Hvorfor gikk han fra barnets mor? Var det hverdagen som ble for tøff?