Jeg savner Norge

[AnonymBruker]

Da typen gjorde det slutt var jeg på et lavt sted. Jeg satt igjen med en fem år gammel datter på armen og ingen venner. Jeg bestemte meg for å flytte til utlandet. Var så lei av dette landet her. Syntes folk hadde dratt nisseluene langt ned over øya.

I førsten gikk det bra. Fikk meg jobb med gode kollegaer. Elsket alt det fremmede med mitt nye hjem. Nøt å lære om kulturen.

Dattra mi måtte gå på privat skole og glei inn i det. Her snakket man engelsk. Det var andre barn der fra andre land der. Hele verden i en liten betongbygning.

Tida gikk. Jeg lurte på når jeg skulle slutte å være "hun norske" på jobben. Men tida kom aldri. Begynte å føle meg utafor. Fant ingen som jeg connecta med på et dypere plan.

I forrige uke kom dattra mi til meg med tårer i øya og sa "mamma, vi hører ikke hjemme her". Det gikk opp for meg hva jeg hadde gjort. Jeg hadde frarøva henne muligheten til å ha en fin oppvekst i Norge. Jeg hadde frarøve henne å få barndomsvenner. Jeg hadde frarøva henne en bit av hennes identitet.

Så egoistisk jeg følte meg.

Nå har jeg bestemt meg for å dra tilbake til det rare gamlelandet. Et lite berg hvor menneskene klamrer seg fast. Et lite hjem på kanten av havet.

Jeg savner Norge.

Nå fikk jeg sagt det.

Anonymkode: f3b51...8da

[AnonymBruker]

Velkommen hjem, rik på erfaringer og en dypere forståelse om at det faktisk er godt å bo i Norge. Men man må reise for å erfare at vi har det godt her hjemme, særlig med barn. 

Anonymkode: 704c1...c85

[AnonymBruker]

Synes ikke du skal angre på selve erfaringen. Det kan være godt å komme seg vekk en periode. Men hvis dere føler dere klare til å flytte tilbake er det vel bare å gjøre det  

Anonymkode: 056de...aa8

[Motelvibes]

Hvor bodde du da? Forskjell på Japan og Spania liksom.

[barleymill]

Det ligger i naturen at man trives best der man er født

[AnonymBruker]

Å bo et sted i årevis er jo kjedelig uansett da, så du kan jo prøve andre land enn Norge. Hva med Sverige? Billigere å leve der, på bygda kan du bo og leve rimelig. Nærme grensen til norge...

Anonymkode: b4390...20b

[AnonymBruker]

gjorde jeg også i mange år. Savnet ble sterkere med årene. Helt til jeg fikk avsmak, helt uten å ha flytta tilbake.  Synes Norge steller seg så ufattelig dumt til de siste årene at jeg nesten er flau over å si at jeg fremdeles har norsk statsborgerskap. 

 

Anonymkode: e3fbb...edb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Da typen gjorde det slutt var jeg på et lavt sted. Jeg satt igjen med en fem år gammel datter på armen og ingen venner. Jeg bestemte meg for å flytte til utlandet. Var så lei av dette landet her. Syntes folk hadde dratt nisseluene langt ned over øya.

I førsten gikk det bra. Fikk meg jobb med gode kollegaer. Elsket alt det fremmede med mitt nye hjem. Nøt å lære om kulturen.

Dattra mi måtte gå på privat skole og glei inn i det. Her snakket man engelsk. Det var andre barn der fra andre land der. Hele verden i en liten betongbygning.

Tida gikk. Jeg lurte på når jeg skulle slutte å være "hun norske" på jobben. Men tida kom aldri. Begynte å føle meg utafor. Fant ingen som jeg connecta med på et dypere plan.

I forrige uke kom dattra mi til meg med tårer i øya og sa "mamma, vi hører ikke hjemme her". Det gikk opp for meg hva jeg hadde gjort. Jeg hadde frarøva henne muligheten til å ha en fin oppvekst i Norge. Jeg hadde frarøve henne å få barndomsvenner. Jeg hadde frarøva henne en bit av hennes identitet.

Så egoistisk jeg følte meg.

Nå har jeg bestemt meg for å dra tilbake til det rare gamlelandet. Et lite berg hvor menneskene klamrer seg fast. Et lite hjem på kanten av havet.

Jeg savner Norge.

Nå fikk jeg sagt det.

Anonymkode: f3b51...8da

Jeg føler akkurat på det samme. At jeg frarøvet mine barn en bedre oppvekst i Norge. Men i mitt tilfelle får jeg ikke dem tilbake før de er 18.  Fryktelig til skyldfølelse man går å bærer på og man føler en enorm skam. Og man kverner i topplokket 24/7 for å finne en løsning for å få dem hjem fortere. 

Så langt har jeg ikke funnet noe løsning. 

Jeg skulle ønske at en kveld jeg hadde lagt meg så hadde løsninga kommet og stått lysende klart foran meg hva jeg må gjøre.  

En kan si mye rart om Norge, men vi har det utrolig godt her og når en har sett andre samfunn hvordan de fungerer. 

Anonymkode: 01310...963

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Da typen gjorde det slutt var jeg på et lavt sted. Jeg satt igjen med en fem år gammel datter på armen og ingen venner. Jeg bestemte meg for å flytte til utlandet. Var så lei av dette landet her. Syntes folk hadde dratt nisseluene langt ned over øya.

I førsten gikk det bra. Fikk meg jobb med gode kollegaer. Elsket alt det fremmede med mitt nye hjem. Nøt å lære om kulturen.

Dattra mi måtte gå på privat skole og glei inn i det. Her snakket man engelsk. Det var andre barn der fra andre land der. Hele verden i en liten betongbygning.

Tida gikk. Jeg lurte på når jeg skulle slutte å være "hun norske" på jobben. Men tida kom aldri. Begynte å føle meg utafor. Fant ingen som jeg connecta med på et dypere plan.

I forrige uke kom dattra mi til meg med tårer i øya og sa "mamma, vi hører ikke hjemme her". Det gikk opp for meg hva jeg hadde gjort. Jeg hadde frarøva henne muligheten til å ha en fin oppvekst i Norge. Jeg hadde frarøve henne å få barndomsvenner. Jeg hadde frarøva henne en bit av hennes identitet.

Så egoistisk jeg følte meg.

Nå har jeg bestemt meg for å dra tilbake til det rare gamlelandet. Et lite berg hvor menneskene klamrer seg fast. Et lite hjem på kanten av havet.

Jeg savner Norge.

Nå fikk jeg sagt det.

Anonymkode: f3b51...8da

Velkommen hjem! Du har ikke frarøvet datteren din noe, du har beriket henne med opplevelser mange barn aldri vil få.

Du har vist henne at man tar ansvar for sitt eget liv, og du fant en fantastisk kreativ og spennende løsning når du egentlig var langt nede.

Se for deg den versjonen av deg selv som aldri dro. Som fortsatte å bo i «nisselandet» hun var lei av, som sank dypere og dypere ned i misnøyen. Hva slags mor og barndom tror du hun ville gitt barnet sitt? Hva slags livsglede?

Nei; vær stolt! 

Du kommer ikke hjem i fallitt, du kommer hjem mer beriket, opplyst.

 Velkommen hjem! 🇳🇴❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

gjorde jeg også i mange år. Savnet ble sterkere med årene. Helt til jeg fikk avsmak, helt uten å ha flytta tilbake.  Synes Norge steller seg så ufattelig dumt til de siste årene at jeg nesten er flau over å si at jeg fremdeles har norsk statsborgerskap. 

 

Anonymkode: e3fbb...edb

Så bytt statsborgerskap, da

Anonymkode: c362f...68b

[Tjoheiii]

Tenk så mye du og datteren din har lært på dette da, det er ikke bortkastet🥰 Velkommen hjem❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Men i mitt tilfelle får jeg ikke dem tilbake før de er 18.  

Anonymkode: 01310...963

Hvorfor ikke? 

Anonymkode: 17c7e...fc2

[AnonymBruker]

barleymill skrev (På 27.8.2023 den 8.43):

Det ligger i naturen at man trives best der man er født

Det gjør det virkelig ikke. Jeg trives ikke i Norge og kan ikke vente med å komme meg vekk... akkurat som TS gjorde. Barna mine er voksne da, så jeg tar kun valget for meg selv den dagen jeg  evt flytter permanent.  Per nå så blir det noen måneder i utlandet i året.

Anonymkode: 55cba...253

[fru Alving]

Jeg tror dere kommer hjem rikere, på erfaringer og opplevelser mange ikke får. Det er mye bra med Norge, det er trygt og det er mye plass og få steder har du flere muligheter enn her.

Samtidig trenger vi impulser utenfra, og det har du og barnet ditt fått og dere kan og bringe dette med dere og slik tilføre noe nytt til hjemlandet.

[AnonymBruker]

fru Alving skrev (7 timer siden):

Jeg tror dere kommer hjem rikere, på erfaringer og opplevelser mange ikke får. Det er mye bra med Norge, det er trygt og det er mye plass og få steder har du flere muligheter enn her.

Samtidig trenger vi impulser utenfra, og det har du og barnet ditt fått og dere kan og bringe dette med dere og slik tilføre noe nytt til hjemlandet.

Det viktigste man gjør som menneske er jo å leve utenfor landet man er vokst opp i, å oppleve andre kulturer...å reise på dritfull tur til granka er ikke noe utvikling som menneske.

Selv bodd i flere land, reiser mye. Spesielt vinterhalvåret i Norge klarer jeg meg fint uten  Men nordmenn som mennesker passer meg dårlig, men bor her pga andre fordeler.

Anonymkode: b4390...20b