Kollega som alltid skal tømme seg

[AnonymBruker]

Har en kollega som går på energien løs her og trenger noen råd. 

Vi jobber i samme bedrift, men ulike oppgaver. Hun jobber i en resepsjon som jeg må passere flere ganger daglig. Har blitt litt kjent med henne fordi hun virket hyggelig og var utadvendt, men nå angrer jeg, for hun prater så ekstremt mye. 

Hver gang vi møtes er det på innpust og utpust om mannen, hytta, sønnen, stesønnen og gudveithva. Det er nesten bestandig bare syting og klaging, selv om hun ler litt av det og sier det «med glimt i øyet» så er det egentlig bare syting. Sønnen er en fjott, mannen er udugelig, stesønnen får ikke til noenting og oppussingen på hytta går til helvete. Utrolig slitsomt å høre på, forholde seg til og ikke minst skulle svare på. Det hender også at hun klager over kolleger på jobben, ting hun mener ledelsen BØR ta tak i etc. etc. 

Vi er ikke en gang spesielt nære, tror ikke hun vet hva mannen min heter eller hvor jeg bor mens jeg vet alt om broren til mannen hennes, samt sønnens medisinske problem.

I starten da jeg ble kjent med henne jattet jeg med, både for å være høflig, men også fordi jeg var litt smigret over at hun ville åpne seg for meg. Nå har jeg helt sluttet å stille oppfølgingsspørsmål, prøver å gå raskt forbi hennes «post» og skylder på at jeg er travel (som jeg jo er i arbeidstid), men foreløpig uten hell. Hun er dårlig på å ta hint, og hvis jeg kommer meg bort før hun får tømt seg hender det at hun oppsøker meg på kontoret for å si ferdig det hun ikke fikk sagt. 

Nå vurderer jeg å si rett ut, på en så rolig og høflig måte som mulig, at hun ikke kan bruke arbeidstiden min på sånt prat. Det som stopper meg litt er at hun er ganske dramatisk av seg, og jeg ser jo nå at dette er en person som kan gjøre seg vanskelig dersom man ikke stryker med hårene. 

Jeg er egentlig ikke interessert i å lage en konflikt eller sette vedkommende på plass da jeg tror det er lite vits i det, men tar gjerne imot forslag til hvordan jeg smidig kan få ristet henne litt av meg. 

Anonymkode: 31abe...c6e

[AnonymBruker]

Jeg har en tendens til å tiltrekke met slike folk, så jeg føler med deg. 

Man må dessverre være overtydelig og nesten frekk for å få de til å forstå, og de ender som oftest med å bli sure for "alltid". Kjipt. 

Anonymkode: f0f24...480

[AnonymBruker]

Jeg har også ei sånn på jobben. Helt utrolig hvor mye info jeg vet om slektningene hennes. Men hos oss er det dessverre sånn at vi jobber nattevakter sammen og det er ingenting å gjøre på jobb, så jeg slipper ikke unna...

Anonymkode: 735bc...295

[AnonymBruker]

Etter overskriften å dømme trodde jeg det var snakk om en creepy fyr som tilbringer halve arbeidstiden på do.

 

Du må bare fortsette å si i fra. Både når du går forbi og når hun kommer inn på kontoret ditt for å snakke. Ikke noe utbrodering. Bare "jeg har ikke tid til å prate" og så fortsetter du å gå eller snur ryggen til og fortsetter å jobbe.

Anonymkode: 00afe...58c

[AnonymBruker]

Etter 30 år i arbeidslivet har jeg lært at det er kun en ting som hjelper, og det er å avbryte og si «nå må jeg gå» eller «er ikke interessert i privat snakk». Du kan gjøre det, eller du kan høre på livshistorien til denne personen. 

Anonymkode: 5715e...c22

[AnonymBruker]

At hun klager på medarbeidere er illevarslende for her kan mye skje under medarbeidersamtaler med ledelsen. Vær forsiktig! 

Anonymkode: be47f...2e3

[AnonymBruker]

Du må fase det ut.

Det viktigste jeg har lært i arbeidslivet: ikke bygg private relasjoner. Du kan møte på folk som er helt håpløse til å omgås andre, som skal dele alt av livet sitt. Folk du aldri blir kvitt, som henger etter deg når du går ut av døra på jobb. Tvinger seg på, skal finne på noe sammen etter jobb. Et menneske du kanskje ikke vil ha noe med å gjøre...fordi du var så dum å ble bedre kjent.

Hold jobben på et minimum i livet, la det være i arbeidstiden. Fokuser på dine oppgaver, så kan man fint tåkeprate med kollegaer i lunsj eller om man har litt ledig tid. Aldri del ditt private tlfnr med arbeidslivet, opprett et eget nr for jobblivet.

27år i flere bedrifter her, også jobbet som omreisende. Det er beste måten, da slipper du de samme folka hver uke. Møter nye.

Anonymkode: d6e18...53f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Etter 30 år i arbeidslivet har jeg lært at det er kun en ting som hjelper, og det er å avbryte og si «nå må jeg gå» eller «er ikke interessert i privat snakk». Du kan gjøre det, eller du kan høre på livshistorien til denne personen. 

Anonymkode: 5715e...c22

Ja, si tydelig i fra. "Du, det trenger jeg ikke å vite." "åjja...jaja" "Du, nå er vi på JOBB..." "Nå kan du være litt stille...trenger ikke høre på deg heletiden"

Anonymkode: d6e18...53f

[AnonymBruker]

Der var litt mer enn jeg trenger å vite.  Jeg er på jobb og må fokusere på den. Dette blir litt mer enn jeg har tid til nå. 

Du får øve inn noen fraser, som du kan variere. 

Hjelper ikke det så kan du etter en tid be henne inn på kontoret.  Også sier du på en ordentlig måte: jeg skjønner du er veldig åpen osv. Men arbeidsdagen min er full av andre oppgaver og har veldig mye å tenke på. Så å vite alt om din mann , sønn og svoger blir litt slitsomt i tillegg til alt annet. 

Jeg setter pris på at vi har et godt kolegialt forhold på jobb. Men slik det er blitt nå, føler jeg å måtte unngå områder der du er, så jeg ikke faller ut av egen tankerekke.  Kan vi roe dette litt ned. Og heller snakke jobb når vi er på jobb?

Anonymkode: 1f7ec...722

[AnonymBruker]

Til neste gang du kommer borti en slok kollega som deler for mye, stopp de før de får begynt. Og si du ikke har tid.

Selv skiller jeg veldig mellom jobb og privat. Man kan fint dele små korte ting. Som at det er første skoledag for minsten. En samtale på ett minutt. 

Anonymkode: 1f7ec...722

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du må fase det ut.

Det viktigste jeg har lært i arbeidslivet: ikke bygg private relasjoner. Du kan møte på folk som er helt håpløse til å omgås andre, som skal dele alt av livet sitt. Folk du aldri blir kvitt, som henger etter deg når du går ut av døra på jobb. Tvinger seg på, skal finne på noe sammen etter jobb. Et menneske du kanskje ikke vil ha noe med å gjøre...fordi du var så dum å ble bedre kjent.

Hold jobben på et minimum i livet, la det være i arbeidstiden. Fokuser på dine oppgaver, så kan man fint tåkeprate med kollegaer i lunsj eller om man har litt ledig tid. Aldri del ditt private tlfnr med arbeidslivet, opprett et eget nr for jobblivet.

27år i flere bedrifter her, også jobbet som omreisende. Det er beste måten, da slipper du de samme folka hver uke. Møter nye.

Anonymkode: d6e18...53f

Jeg har derimot fått flere venner gjennom jobb. Pleier ikke å bli venn med de som er håpløse å omgås uansett. 

Anonymkode: f35d8...363

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg har derimot fått flere venner gjennom jobb. Pleier ikke å bli venn med de som er håpløse å omgås uansett. 

Anonymkode: f35d8...363

Bra for deg.

Selv orker jeg ikke jobben på fritiden.

Anonymkode: d6e18...53f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Bra for deg.

Selv orker jeg ikke jobben på fritiden.

Anonymkode: d6e18...53f

Har aldri sagt at vi snakker om jobb på fritiden.

Anonymkode: f35d8...363

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har aldri sagt at vi snakker om jobb på fritiden.

Anonymkode: f35d8...363

Handler ikke om det for min del, men om omgås mennesker fra jobben. Jeg må ha miljøskifte.

Anonymkode: d6e18...53f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Handler ikke om det for min del, men om omgås mennesker fra jobben. Jeg må ha miljøskifte.

Anonymkode: d6e18...53f

Klart, har også venner som ikke har vært kollegaene mine

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Handler ikke om det for min del, men om omgås mennesker fra jobben. Jeg må ha miljøskifte.

Anonymkode: d6e18...53f

Anonymkode: f35d8...363