Gå til innhold

100% alenemor, 100% jobb, jeg er ensom på kveldene


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg føler meg ensom på kveldene, samtidig utslitt og lite rom for mer i livet. Hva kan jeg gjøre for å bedre egen situasjon? 

Jeg elsker tiden jeg har med barnet. Jeg får oppleve alle situasjoner, jeg får se all fremgang, motgang, nye ting barnet lærer seg, morsomme episoder ++. Jeg er heldig som får alt av barnet, men ensomheten kommer i ny og ne. 

Hvordan er ditt liv som 100% alenemor til småbarn? Gjerne du som har full jobb i tillegg.

Anonymkode: 00a55...165

  • Hjerte 4
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Et råd er å ta med deg barnet på besøk eller invitere andre småbarnsmødre til deg. 

Anonymkode: b4446...abe

  • Liker 4
Skrevet

I tillegg til rådet som er gitt. Husk at småbarnsperioden ikke er permanent. Så selv om du er for utslitt til å orke noe mer NÅ så betyr ikke det at du kommer til å være utslitt i all fremtid eller i all fremtid som mor. 

Anonymkode: a3c03...a8c

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Skrevet

Sender deg klem. :klem:

Anonymkode: a3c03...a8c

  • Liker 1
Skrevet

Sånn er det i vårt moderne samfunn. Kvinnene klarer seg selv nå men både inntekt og barn. Og det er flott! Viktig å leve med konsekvensene av sine valg, men selvsagt vanskelig å tenke fremtid.

Anonymkode: 45343...ef8

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Sånn er det i vårt moderne samfunn. Kvinnene klarer seg selv nå men både inntekt og barn. Og det er flott! Viktig å leve med konsekvensene av sine valg, men selvsagt vanskelig å tenke fremtid.

Anonymkode: 45343...ef8

Hm, er da ganske mange som er ensomme i forholdet sitt og da. Er nesten verre å føle seg ensom i et forhold enn å føle seg alene fordi man faktisk er alene. 

Anonymkode: 0fcde...917

  • Liker 1
  • Nyttig 5
Skrevet

Kjære deg. Jeg vet så godt hvordan du har det. Vært 100% alenemor i 14 år. Man har ikke mye overskudd, men det blir bedre, med årene.
 

Plutselig vil det dukke opp noen som kommer inn i livet ditt og vil forhåpentligvis bedre situasjonen.
 

Imens bruk tida på deg selv og barnet. Da barnet mitt var lite, brukte jeg kveldene på å strikke og lese bøker. Studerte også i en periode. Å lage ting gav meg mye glede i en ensom tid.
 

Det ER ensomt og dobbelt så mye arbeid som 100% alenemor. Man gjør tross alt jobb for to. Styrkeklem til deg. ❤️

Anonymkode: bb18f...069

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet (endret)

Vel jeg har da flere venninner som har funnet seg skikkelige menn etter å ha tabbet seg ut med den første så alt er mulig. Alt håp er ikke da ikke ute for ts bare fordi hun har barn. Det finnes nå nok av gode menn om man er åpen for det. 

Ryddet for sitat av slettet innhold. Perelandra, mod. 

Endret av Perelandra
  • Liker 5
  • Nyttig 1
Skrevet (endret)

Full jobb, 100% alenemor til et barn med ekstra behov. Jeg har egentlig bare lært meg å trives i eget selskap, men de første årene følte jeg meg nok mer ensom enn nå. Det handlet nok om at jeg var veldig sosial før. Jeg kan alltids invitere ei venninne eller noe på besøk, men er gjerne så utmattet at det blir mer styr enn kos. Men innimellom går det greit. 

 

Anonymkode: d8e42...f00

Ryddet for sitat av slettet innhold og svar til dette. Perelandra, mod. 

Endret av Perelandra
  • Liker 1
Skrevet

Vurdert gaming…?

Helt seriøst :)

Mange dataspill er sosiale også, og det finnes norske kanaler på det som kalles discord hvor en kan snakke med andre. Eller skrive med andre.

Å slenge meg på sofaen og dra inn i en annen verden på eventyr er både gøy og kos.

Og mye mer givende enn tv for min del :)

 

Anonymkode: c81de...124

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Skrevet (endret)

Han ønsket seg barn veldig lenge, barnet var veldig planlagt. Så meldte han seg ut litt etter litt fra svangerskapet. For meg virket det først som en slags depresjon eller angst for å få barn. Vi holdt sammen til barnet var 2 år. På den tiden var jeg 100% alenemor med ansvar for mat, hus, handling, full jobb og mann i tillegg. 

Fra det ble slutt har jeg tilbydd meg alle løsninger for å følge opp et samarbeid og samvær. Det har ikke gått som ønsket. 

Anonymkode: 00a55...165

Ryddet for sitat av slettet innhold. Perelandra, mod. 

Endret av Perelandra
  • Hjerte 1
Skrevet

Som flere sier det er slitsomt nå men kommer en tid det går lettere ❤️jeg har vært alene med min i 16 år. Var verst i starten. Men stort sett og så sliten at jeg selv la meg når barnet la seg. Lese en bok, strikke etc men og alt som må gjøres da oppvask, klesvask etc alltid masse å gjøre synes jeg. Jeg har vell sjelden følt på ensomhet sånn sett på kveldene for da har jeg alltid nok å gjøre og gleder meg uansett til å sove. 

Men gradvis med årene blir jo ting lettere lager matpakke selv plutselig er det en ting, sette på klesvask ikke så ofte men skjedd mer siste åra. 

Nå når min er 16 føles det bare som ett lite blunk det livet vi har hatt sammen. Jeg har begynt å grue meg til han forlater rede. Og største delen av mitt liv, tiden fremover vil jo bli uten han hjemme. Tenk så liten prosent av livet vi har dem hjemme 😳

Vet at det sikkert blir feil å si men fra mitt perspektiv som er på slutten av tiden med barn hjemme vil jeg jo bare si nyt tiden ❤️

Ja det kan bli litt ensomt i blant men tenk på hvor mye du vil savne den tiden du er i nå ❤️

Når barnet ditt er voksent og resten av ditt lange liv har du på å sosialisering med andre voksne om du ønsker det. 

Er jo mye tilbud og alene foreldre foreningen feks? 

På de ensomste kveldene husk du har mental helse telefonen som kan hjelpe deg også ☺️

Anonymkode: a5c60...cc7

Skrevet

Det blir bedre for hvert år barnet blir større. Litt og litt mer frihet. 
Nå er min datter 12 og har venninner på besøk, de lager middag og kan ordne seg selv helt til nærmere leggetid de dagene jeg gjør andre ting på ettermiddagene/kvelden.

I mellomtiden må du bare bruke de lukene du finner til å gjøre hyggelige ting. Og bruk hva enn slags nettverk du har. Jeg brukte foreldrene til vennene til barnet mitt siden jeg har lite/ingen familie i nærheten. Og det gjorde de med glede altså. Og familier har også logistikkutfordringer så det gikk begge veier, jeg har kjørt og fulgt opp mye på fritidsaktiviteter, i retur har jeg fått lørdager og søndager der de har tatt mitt barn med på turer og kino slik at jeg fikk gjøre andre ting.

Anonymkode: c2ff9...e19

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Skrevet
AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg føler meg ensom på kveldene, samtidig utslitt og lite rom for mer i livet. Hva kan jeg gjøre for å bedre egen situasjon? 

Jeg elsker tiden jeg har med barnet. Jeg får oppleve alle situasjoner, jeg får se all fremgang, motgang, nye ting barnet lærer seg, morsomme episoder ++. Jeg er heldig som får alt av barnet, men ensomheten kommer i ny og ne. 

Hvordan er ditt liv som 100% alenemor til småbarn? Gjerne du som har full jobb i tillegg.

Anonymkode: 00a55...165

Tar av meg hatten for dere som er alene mødre/ fedre og går i full jobb! For et råskinn dere er. 
Kan du invitere noen hjem til deg når barnet er lagt? 

Anonymkode: 2fc66...4ca

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Skrevet

Høres ut som du har ett lite barn, siden du har så mye "tid" på kveldene. Barnet mitt er så stort at vi legger oss samtidig, så jeg har ikke tid til å føle på så mye😅 Men når hen var yngre, brukte jeg helgene. Jeg er sliten etter jobb i ukedagene, og orket ikke noe da uansett. Jeg savner en mann, men jeg er for sliten til å gå å lete etter han også. Man må jo fysisk ut å oppsøke det man ønsker, og det blir jo vanskelig, om man ikke har så mye tid. Vil anbefale deg å finne en hobby, hvis du sliter med å få kveldene til å gå.

Anonymkode: 3e8c6...4a8

Skrevet

Inviter folk hjem til deg! 
Jeg er ikke alenemor men i praksis litt alikevel. Må ta alt med barna alene, ogs far ikke kan være tilstede. Jeg jobber også fullt, og på kvelden kommer jeg meg ikke ut. Men jeg trener i stua, gjør hobbyer og inviterer folk hjem til meg👌🏻

Anonymkode: 157d6...a17

Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Høres ut som du har ett lite barn, siden du har så mye "tid" på kveldene. Barnet mitt er så stort at vi legger oss samtidig, så jeg har ikke tid til å føle på så mye😅 Men når hen var yngre, brukte jeg helgene. Jeg er sliten etter jobb i ukedagene, og orket ikke noe da uansett. Jeg savner en mann, men jeg er for sliten til å gå å lete etter han også. Man må jo fysisk ut å oppsøke det man ønsker, og det blir jo vanskelig, om man ikke har så mye tid. Vil anbefale deg å finne en hobby, hvis du sliter med å få kveldene til å gå.

Anonymkode: 3e8c6...4a8

Legger seg fint kl 19, men er våken kl 6 alle dager. 

Anonymkode: 00a55...165

Skrevet

Inviter venner hjem

 

selv gikk jeg ned i stilling, for mer tid med barnet og bonus er mer enerhi

Anonymkode: 54369...838

Skrevet

Jeg er 100% alene med en på 3,5 år og kjenner med veldig igjen. Elsker ungen og all tiden med ham, men kveldene er ensomme. Han legger seg 20, og da blir man liksom bare sittende med jobb eller strikketøy.
Selv føler jeg meg ikke så sliten i hverdagen, så finner gjerne på noe med andre med barn. Men alle andre er jo så slitne hele tiden og orker ikke. Så da blir det bare mini og meg på ettermiddagene også. Vi går på allidrett og barnesang, så får litt sosialt der, da. 

Har besøk 1-2 kvelder i uka av barnløse venninner, så det er hyggelig. Men de fleste har småbarn (og menn som ikke klarer legge barna), så de er bundet hjemme. 

Veldig glad jeg har fine hobbyer som strikking og andre hobbyting. Har du interesse av noe sånt? 

Anonymkode: 05bc0...5cf

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...