Utagerende sønn del 2

[AnonymBruker]

Byttet innlegg da det bare ble usaklig i et annet. Jeg lurer på om noen har noen gode råd for min situasjon. 

Jeg har to barn, og i et ganske ferskt forhold. Vi har avstandsforhold. Jeg har problemer med mitt ene barn, h*n er veldig  utagerende, stritter i mot alt jeg sier og gjør. Vi har ikke noe kontakt med min familie da de trenger hjelp, de har kuttet ut meg og barna helt, barnet mitt brukte og være på besøk hos et familie medlem mye før men politi og barnevern ble innlandet da det ikke var bra, har prøvd og beskytte barna mine fra min familie da de ikke er bra folk. Nå vil mitt ene barn på besøk til det værste familie medlemmet, det har ikke jeg tillatt av gode grunner så nå er h*n sint, stikker av, røyker, henger med andre han ikke for lov til, han kaster ting på meg og er helt ustabil... Kjæresten har prøvd og hjelpe meg uten at det har blitt bedre, må legge til at dette barnet er tenåring og har adhd også. Vi har kontakt med bup osv. Jeg er mye borte og da krever det at barnet kan være alene hjemme, kan jeg stole på det når barnet oppfører seg sånn?? Red for at barnet kan ta kontakt med dette familie medlemmet bak ryggen min.. har lenge vurdert flytting men er i tvil om det er det beste for oss nå. Vurderer og søke besøksforbud for dette familie medlemmet da han har en truende oppførsel og har drevet med mye ulovlig. Noen som har tips på hvordan jeg burde gå frem? Jeg er red jeg snart gir opp og mister forholdet.

Anonymkode: 53e29...d82

[sjokis22]

Viss veldig mange har samme mening om en situasjon så er det kanskje en grunn til det? Jeg ville latt barnet  ha kontakt med familie, finn enn måte det  er mulig så slipper du at barnet vokser opp og bygger et sterkt hat til deg som mor.. selvom du har problemer med dem trenger ikke barna ha det 

[AnonymBruker]

Leste gjennom det andre innlegget ditt nå. Synes ikke det var så mye usaklig, men heller ikke i ditt favør. Er noen motstridende ting som kanskje er greit å oppklare for å kunne gi noe svar. Du sier ungdommen har vært mye hos familiemedlemmet, hva er det som gjør at det nå er stopp av all kontakt og du ønsker besøksforbud? 

Hvis du har sendt ungdommen dit av fri vilje og de har hatt et forhold så stiller ikke du så sterkt ved å nå ønske ingen kontakt hvis den personen faktisk er så ille? Ved besøksforbud må det være klare bevis eller en sterk sak. 

Anonymkode: 0ac8c...6e9

[sjokis22]

Hvor gammel er foresten barnet? Barn har også rettigheter. Viss det plager barnet så mye og ikke ha kontakt med familie og barnet har gitt så sterke utrykk til deg på dette og du stritter i mot så kan det rett og slett komme tilbake til deg på en veldig negativt måte. Viss du søker besøksforbud burde du ha et meget godt grunnlag for da vil de også gjøre en veldig grundig undersøkelse hos deg. Kanskje man må la sitt eget hat ogsånn gå og fokuserer på at barna skal ha gode relasjoner? Du kan jo få hjelp av bv til og ordne en plan at ungen kan se familie? Og frata et barn så mange relasjoner er veldig drøyt og inngripende. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Leste gjennom det andre innlegget ditt nå. Synes ikke det var så mye usaklig, men heller ikke i ditt favør. Er noen motstridende ting som kanskje er greit å oppklare for å kunne gi noe svar. Du sier ungdommen har vært mye hos familiemedlemmet, hva er det som gjør at det nå er stopp av all kontakt og du ønsker besøksforbud? 

Hvis du har sendt ungdommen dit av fri vilje og de har hatt et forhold så stiller ikke du så sterkt ved å nå ønske ingen kontakt hvis den personen faktisk er så ille? Ved besøksforbud må det være klare bevis eller en sterk sak. 

Anonymkode: 0ac8c...6e9

Nei er det ikke nok at denne personen prøvde og stjele ungen? Kidnappet og nektet og sende tilbake og prøvde og manipulere barnet mot sin egen mor. Trenger du noe mere enn det

Anonymkode: 53e29...d82

[AnonymBruker]

sjokis22 skrev (12 minutter siden):

Viss veldig mange har samme mening om en situasjon så er det kanskje en grunn til det? Jeg ville latt barnet  ha kontakt med familie, finn enn måte det  er mulig så slipper du at barnet vokser opp og bygger et sterkt hat til deg som mor.. selvom du har problemer med dem trenger ikke barna ha det 

Eller veldig mange stakkarslige folk her inne så elsker og komme med tull? 

Anonymkode: 53e29...d82

[AnonymBruker]

sjokis22 skrev (5 minutter siden):

Hvor gammel er foresten barnet? Barn har også rettigheter. Viss det plager barnet så mye og ikke ha kontakt med familie og barnet har gitt så sterke utrykk til deg på dette og du stritter i mot så kan det rett og slett komme tilbake til deg på en veldig negativt måte. Viss du søker besøksforbud burde du ha et meget godt grunnlag for da vil de også gjøre en veldig grundig undersøkelse hos deg. Kanskje man må la sitt eget hat ogsånn gå og fokuserer på at barna skal ha gode relasjoner? Du kan jo få hjelp av bv til og ordne en plan at ungen kan se familie? Og frata et barn så mange relasjoner er veldig drøyt og inngripende. 

Barnet er tenåring. Hadde du turt og sende sine barn til noen du viste var dårlige foreldre fra før av? Noen som du virkelig ikke kunne stole på isåfall sier det mye om deg 

Anonymkode: 53e29...d82

[sjokis22]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Barnet er tenåring. Hadde du turt og sende sine barn til noen du viste var dårlige foreldre fra før av? Noen som du virkelig ikke kunne stole på isåfall sier det mye om deg 

Anonymkode: 53e29...d82

Men du skriver jo at du sendte barnet ditt før? Hvordan gir det mening at det var bra nok da men ikke nå

[AnonymBruker]

Du skriver i ditt første innlegg at du har valgt å kutte kontakt med familie. I dette innlegget skriver du "de har kuttet ut meg og barna helt". Jeg vet ikke hva som har skjedd, men det du sier stemmer ikke helt overns. Men til det du lurer på; det er snakk om en ungdom, og jo eldre man blir jo mer kan man bestemme og mer har man å si. Skal man prøve å få besøksforbud/kontaktforbud vil alt rundt bli undersøk og selfølgelig vil ungdommen måtte komme med sin mening og opplevelser med dette familiemedlemmet. Det vil dermed bli en stor vik mellom ditt ønske og ungdommens ønske. Samt at det må foreligge et solid grunnlag for å kunne få besøksforbud.

Det er ordninger og alternativer hvor det er mulig for ungdommen å ha et trygt samvær og kontakt med familie slik at det blir greit for alle parter. Det er ganske inngripende å skulle rive vekk mennesker uten ungdommens ønske, da de tross alt har rettigheter og meninger som må blir hørt. Har du sjekket opp i dette? 

Anonymkode: a2d3b...611

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Du skriver i ditt første innlegg at du har valgt å kutte kontakt med familie. I dette innlegget skriver du "de har kuttet ut meg og barna helt". Jeg vet ikke hva som har skjedd, men det du sier stemmer ikke helt overns. Men til det du lurer på; det er snakk om en ungdom, og jo eldre man blir jo mer kan man bestemme og mer har man å si. Skal man prøve å få besøksforbud/kontaktforbud vil alt rundt bli undersøk og selfølgelig vil ungdommen måtte komme med sin mening og opplevelser med dette familiemedlemmet. Det vil dermed bli en stor vik mellom ditt ønske og ungdommens ønske. Samt at det må foreligge et solid grunnlag for å kunne få besøksforbud.

Det er ordninger og alternativer hvor det er mulig for ungdommen å ha et trygt samvær og kontakt med familie slik at det blir greit for alle parter. Det er ganske inngripende å skulle rive vekk mennesker uten ungdommens ønske, da de tross alt har rettigheter og meninger som må blir hørt. Har du sjekket opp i dette? 

Anonymkode: a2d3b...611

Jeg tok avstand fra visse familiemedlemmer pga hva som skjedde, ikke alle men visse. Resten valgte og kutte ut barna og meg. Barnevernet vet hvordan min familie er så de syns jo ikke det er en god ide at barnet har kontakt med dem 

Anonymkode: 53e29...d82

[sjokis22]

Men hva gjør du når det er bursdager, jul osv? Viss man tenker om sånt og ser det i et stort perspektiv så er det barna som taper hardt på og ikke ha relasjoner da???

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg tok avstand fra visse familiemedlemmer pga hva som skjedde, ikke alle men visse. Resten valgte og kutte ut barna og meg. Barnevernet vet hvordan min familie er så de syns jo ikke det er en god ide at barnet har kontakt med dem 

Anonymkode: 53e29...d82

Barnet kommer jo før kjæresten så klart. Så ville nok rådet til å fokusere helt på ungdommen nå, virker som han sliter og trenger stabilitet og oppmerksomhet. Flytting bør nok være uaktuelt slik det er nå. Vil også rådet til at kjæresten din holder seg helt utenfor oppdragelse, det er over streken at han skal komme inn å irettesette en ungdom i et ferskt forhold. Hadde det vært meg når jeg var ung hadde det ikke ført noe godt med seg. Han burde rett og slett backe unna, og ungdommen trenger ro og stabilitet. 

Jeg tenker at når ungdommen har et savn og et stort ønske om kontakt, og det ikke foreligger noe sterkt grunnlag og dokumentasjon så er det svært lite sannsynlig at man får besøksforbud. Har det vært noe truende oppførsel eller noe som skader ungdommen? Må huske på å skille konflikt mellom voksene, og om barnet kan ha en god relasjon til de voksene. 

De som har utsatt barna sine for grov omsorgssvikt får møte barna sine med tilsyn og et opplegg som gjør alle parter trygge. Så igjen, tenk litt over om det er dine følelser og voksen konflikter som utgjør valget om ingen kontakt, for med trygge rammer vil det kanskje vært mest gunstig at den ungdommen faktisk skal få lov å ha et forhold til sin egen familie etter ønske. Om noen få år er alt ute av din kontroll uansett. Hvorfor ikke være en del av det nå. 

Anonymkode: a2d3b...611

[AnonymBruker]

sjokis22 skrev (1 time siden):

Men hva gjør du når det er bursdager, jul osv? Viss man tenker om sånt og ser det i et stort perspektiv så er det barna som taper hardt på og ikke ha relasjoner da???

Nei nå er dette nylig da. En vi feirer nok jul alene i år må nesten bli sånn, vi er jo ikke innvitert heller sikkert. Jeg kommer ikke til og søke om besøksforbud.. var bare en tanke om noen viste noe rundt dette men jeg gidder ikke alt styre har snakket med barnet i kveld og sagt at han får ta kontakt med dem han vil av familie så får han lære av det selv jeg gidder ikke kjempe mer.. 

Anonymkode: 53e29...d82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Barnet kommer jo før kjæresten så klart. Så ville nok rådet til å fokusere helt på ungdommen nå, virker som han sliter og trenger stabilitet og oppmerksomhet. Flytting bør nok være uaktuelt slik det er nå. Vil også rådet til at kjæresten din holder seg helt utenfor oppdragelse, det er over streken at han skal komme inn å irettesette en ungdom i et ferskt forhold. Hadde det vært meg når jeg var ung hadde det ikke ført noe godt med seg. Han burde rett og slett backe unna, og ungdommen trenger ro og stabilitet. 

Jeg tenker at når ungdommen har et savn og et stort ønske om kontakt, og det ikke foreligger noe sterkt grunnlag og dokumentasjon så er det svært lite sannsynlig at man får besøksforbud. Har det vært noe truende oppførsel eller noe som skader ungdommen? Må huske på å skille konflikt mellom voksene, og om barnet kan ha en god relasjon til de voksene. 

De som har utsatt barna sine for grov omsorgssvikt får møte barna sine med tilsyn og et opplegg som gjør alle parter trygge. Så igjen, tenk litt over om det er dine følelser og voksen konflikter som utgjør valget om ingen kontakt, for med trygge rammer vil det kanskje vært mest gunstig at den ungdommen faktisk skal få lov å ha et forhold til sin egen familie etter ønske. Om noen få år er alt ute av din kontroll uansett. Hvorfor ikke være en del av det nå. 

Anonymkode: a2d3b...611

Sagt til barnet i kveld at han får bare ha kontakt jeg orker ikke mer 

Anonymkode: 53e29...d82

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Sagt til barnet i kveld at han får bare ha kontakt jeg orker ikke mer 

Anonymkode: 53e29...d82

Tenker det nok er det beste. Det å miste de som står en nær er vondt, spesielt når man er barn/ungdom. Er jo til din fordel som forelder at du legger til rette for at barna skal ha familie og voksene i livet, og ikke minst kunne være en del av prosessen med å la ungdommen kunne ta egene valg.

Anonymkode: a2d3b...611

[AnonymBruker]

For meg så virker det som barnet mistrives med deg. Og at mye av problemet ligger på deg. Ungdommen trenger tydelige rammer og grenser. Noe du ikke klarer. Om barnet er mye alene fordi du er mye borte, er det faktisk omsorgsvikt. Hvorfor setter ikke barnevernet i gang tiltak ? Nesten vært bedre for barnet ditt å bodd i et avlastning /fosterhjem med spesial utdanning, som kan håndtere han og gi han det han mangler.. 

Anonymkode: 1a1ee...a0f

[AnonymBruker]

Hvor er far til gutten ? Gutter som har en god relasjon til sine fedre klarer seg bedre enn de som ikke har det...

Anonymkode: 78f27...69e

[Millinea]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg er mye borte og da krever det at barnet kan være alene hjemme

Kan du endre på dette? Barnet ditt trenger tydelig mer oppfølging fra deg. Hjelper ikke at du bare er borte da og han blir overlatt til seg selv.

[Snublefot62]

Dere må ha hjelp fra utsiden. Hjelp du ikke kan få her på kg.

BUP? Familievernkontor? Skole?

[AnonymBruker]

Starte med å spørre gutten hva som gjør at han utagerer så mye. Frustrasjon er ok

Hvis han overreagerer til skade for andre så er ikke det akseptabelt. Sette grenser for handlingene, følelser er lov å ha. Hvis han ikke klarer kan det være behov for lege/bupa

 

Anonymkode: b5c00...cc9