Ta imot arv fra far du ikke har møtt?

[AnonymBruker]

Jeg har aldri truffet min far. Han så meg en gang når jeg var nyfødt. Grunnen til at det stoppet vet jeg ikke. 

Nå er jeg over 50 år og begynte å tenke på noe ei venninne sa. Hun spurte om jeg kom til å arve han?. Jeg vet ikke det. Og hvis jeg arver noe så føler jeg at det blir feil å ta imot noe? 

Hva tenker du? Regner med at han har barn som er oppvokst med han. Kanskje de føler at de fortjener det mer enn meg. Men regner egentlig med at jeg ikke er med i testamentet og ikke får noe 

Anonymkode: 917ba...f26

[AnonymBruker]

Du har krav på farsarv på lik linje som andre eventuelle halvsøsken. 

Du er særkullsbarnet hans.

 

 

Anonymkode: f10fd...650

[AnonymBruker]

Syns nesten du har krav på mer arv enn eventuelle barn som har vokst opp med faren din. Uavhengig av grunn så valgte han deg bort, og det er ikke greit.

Anonymkode: e0a1b...da1

[AnonymBruker]

Alle barn har en far. Selv om han har valgt å ikke ha nær kontakt i oppveksten din, så er han din far. Etter loven har du rett på farsarv, på lik linje som hans andre barn. Jeg ville tatt imot. Hans andre barn har allerede fått mer.

Anonymkode: 8f5ac...903

[Gjest theTitanic]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg har aldri truffet min far. Han så meg en gang når jeg var nyfødt. Grunnen til at det stoppet vet jeg ikke. 

Nå er jeg over 50 år og begynte å tenke på noe ei venninne sa. Hun spurte om jeg kom til å arve han?. Jeg vet ikke det. Og hvis jeg arver noe så føler jeg at det blir feil å ta imot noe? 

Hva tenker du? Regner med at han har barn som er oppvokst med han. Kanskje de føler at de fortjener det mer enn meg. Men regner egentlig med at jeg ikke er med i testamentet og ikke får noe 

Anonymkode: 917ba...f26

Siden han ikke har vært der for deg så fortjener du det aller mest spør du meg.

[AnonymBruker]

Du har rett på pliktarven fra han. 

Anonymkode: a3732...89b

[AnonymBruker]

Klart du skal ta i mot, om det er noe å arve.

Anonymkode: d0f22...c65

[AnonymBruker]

Takk for svarene. Det kan jo hende at det ikke er noe å arve også da. Når mamma er borte, så er det ingen å arve. Hun er ufør og bor i kommunal leilighet 

Anonymkode: 917ba...f26

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du ta mer hensyn til dine evt halvsøsken enn deg selv?

Anonymkode: c9d30...042

[AnonymBruker]

Jeg sitter også med en vond følelse over at jeg kanskje burde kontaktet han. Men så tenker jeg også at han kunne også ha kontaktet meg hvis han ville det 

Anonymkode: 917ba...f26

[AnonymBruker]

Mange arver fra slektninger de verken kjenner eller har møtt. Selv arvet jeg en slektning fra Sverige som ikke hadde andre arvinger. Aner ikke hvem han var engang. Synes ikke det er noe rart eller etisk feil ved at du arver din far uavhengig av hva slags forhold dere har hatt. 

Anonymkode: e496f...98f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg sitter også med en vond følelse over at jeg kanskje burde kontaktet han. Men så tenker jeg også at han kunne også ha kontaktet meg hvis han ville det 

Anonymkode: 917ba...f26

Det er vel strengt tatt han som skal sitte med den vonde følelsen i dette tilfellet.

Anonymkode: e496f...98f

[AnonymBruker]

I mine øyne har du nesten mere rett på arven enn de andre. Han har jo ikke vet der for deg.

Så jo, du har rett på arv på lik linje med de andre. Og det fortjener du, fordi du er hans barn. 
Ang kontakt .. han er den voksne. Han er faren din. Ansvaret ligger først og fremst hos han.

Anonymkode: 80cb8...5b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er vel strengt tatt han som skal sitte med den vonde følelsen i dette tilfellet.

Anonymkode: e496f...98f

Jeg vet. Jeg hørte fra bestemor før hun døde at han hadde ringt henne når jeg var 1 år for å si at han ville se meg. Hun fortalte at mamma var forlovet og da trakk han seg unna. Jeg føler jo at han burde ha stått på mer hvis han ville se meg 

Anonymkode: 917ba...f26

[Tvist]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg sitter også med en vond følelse over at jeg kanskje burde kontaktet han. Men så tenker jeg også at han kunne også ha kontaktet meg hvis han ville det 

Anonymkode: 917ba...f26

Hvis du vil der og har ting du vil ha svar på, så bør du ikke vente.

[Phoenix Heart]

Du har krav på arven selv om du aldri har møtt ham.  Du skal absolutt ikke ha noen dårlig samvittighet.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Jeg har aldri truffet min far. Han så meg en gang når jeg var nyfødt. Grunnen til at det stoppet vet jeg ikke. 

Nå er jeg over 50 år og begynte å tenke på noe ei venninne sa. Hun spurte om jeg kom til å arve han?. Jeg vet ikke det. Og hvis jeg arver noe så føler jeg at det blir feil å ta imot noe? 

Hva tenker du? Regner med at han har barn som er oppvokst med han. Kanskje de føler at de fortjener det mer enn meg. Men regner egentlig med at jeg ikke er med i testamentet og ikke får noe 

Anonymkode: 917ba...f26

Jeg har truffet min far og hatt noe kontakt med han i tidlig voksenår. Jeg har etter eget valg kuttet kontakt med han nå.

Likevel så føler jeg at jeg fortjener arv fra han. Kanskje faktisk enda mer enn mine halvsøsken får. De har faktisk hatt gleden av å bli hjulpet av han økonomisk i alle år, mens jeg ikke har fått noe.

Arven har du krav på.

Anonymkode: 237e6...020

[AnonymBruker]

Klart du fortjener arven. Det er sikkert en fattig trøst men for 50 år siden var ikke fedre så involvert i barneoppdragelse. Barna var langt på vei ansett som en mors "eiendom" (og ansvar). Hvem vet om han innerst inne lider av sjelekvaler fordi han svikta deg? For det gjorde han virkelig. Ta imot arven og kryss fingra for at dine halvsøsken er forståelsesfulle.

Anonymkode: 7b2db...5cd

[Ulla Ullsokk]

Hvis din mors mann adopterte deg, er det vel han du arver og ikke din far.

Men tenk om han er en forsiktig type som ikke har turt å presse seg på? Min far hadde en sønn i Sverige som han ikks tok kontakt med fordi han ikke ville forstyrre/ødelegge hans liv. Herregud, sier de fleste yngre, men det var andre tider og ting vi ikke kan sette oss inn i.

Jeg synes du bør kontakte han. Når han er død er det for sent. For alt du vet har han hatt lyst på kontakt hele livet.

[AnonymBruker]

Selvsagt har du krav på din del av arven. Der er en minsteplikt på arv som kommer før et evt testament kan si noe om fordelingen etter han.

Har selv en far som det kun har vært sporadisk kontakt med opp gjennom oppveksten. Han har barn innen sitt ekteskap. Jeg vil uansett ha krav på min del og kommer til å ta det med meget god samvittighet! Jeg har vokst opp så å uten en farsfigur og har gått glipp av masse pga hans valg.

Anonymkode: f661f...b83