Jeg trenger hjelp - fant ut at han drikker

[AnonymBruker]

Samboeren min har misbrukt alkohol i flere år før han traff meg. Vi ble kjærester og han har lurt meg enormt mange ganger. Jeg har utviklet depresjon og tvangstanker pga. dette. Han sluttet å drikke, vi flyttet sammen. Men for en tid tilbake fikk jeg mistanke om at han holdt på igjen etter å ha sverget på at han nå skulle fortelle meg dersom ting ble vanskelig. Jeg har hele veien vært veldig forståelsesfull, hjelpsom, gjort alt jeg kan. 

jeg spurte han rett ut i går, han løy, jeg hadde bevis, han måtte innrømme. I går hadde han handlet en kartong med vin, en flaske vin og en spritflaske. Det har pågått i hele sommer.  Jeg har ikke sovet i natt, jeg har hatt skikkelig angstfølelse i går og i natt og har holdt på å kaste opp. Dette går utover meg på flere områder enn jeg vil utbrodere her, det er alvorlig at han drikker igjen og ikke er ærlig med meg.

I dag skulle vi i besøk til en i familien hans, jeg har bil, mens han ikke har sertifikatet. Han lever godt på meg og lappen min... Jeg sa til han nå at jeg ikke klarer å være med i besøket allikevel nå etter det jeg oppdaget i går. Han farer opp, steiker og banner. Og da blir jeg så provosert at jeg sier "du kan takke deg selv". Han blir enda mer rasende og skriker ut at det er 15 års dagen til nevøen hans, at jeg ikke har vært med der i hele sommer, og at jeg kan finne meg en annen plass å bo (utenfor huset slik at naboer kan ha hørt det).

Jeg har aldri sett han sånn før. 

(Det er sant at vi har vært lite hos familien hans i sommer, bare 1 gang, men jeg har heller ikke fått tilbudet, det er ikke slik at jeg ikke har giddet å være med). Han er nå rasende for at jeg ikke er med og for at han må ta bussen. (1 time pluss). Han sitter utenfor, og jeg skjelver og gråter og trenger råd. Hva gjør jeg? Jeg kan ikke snakke med noen om dette. Det er hans "feil" at jeg er så dårlig nå at jeg ikke klarer å dra, eller hva tenker dere?  Jeg skjønner selvsagt at dette er vanskelig for han, men jeg føler meg så sviktet og sjokkert. 

Anonymkode: 83653...af3

[AnonymBruker]

Jeg tror du vet hva som må gjørres selv.

Anonymkode: c30c6...4a1

[Gjest T-AA]

Det høres ut som at han har et alvorlig alkoholproblem. 
 

Hvordan tror du at du best kan hjelpe og støtte ham?

[jabx]

Har dere barn?

Hvis nei, bare kom deg unna. Han må ønske å fikse seg selv for at det skal være noen mulighet.

Hvis ja, skaff hjelp snarest og sørg for at han ikke er påvirket hvis han skal være med dem.

[ESFP]

Du kan velge.

1. Enten fortsetter du forholdet og aksepterer at han drikker og får sinneutbrudd. 

2. Du går fra ham og skaper ditt eget liv, og samtidig er der for ham som en venn frem til han har løst problemene sine. 

3. Du går fra ham og avslutter all kontakt frem til han evt har løst problemene sine. 

[AnonymBruker]

T-AA skrev (1 minutt siden):

Det høres ut som at han har et alvorlig alkoholproblem. 
 

Hvordan tror du at du best kan hjelpe og støtte ham?

Jeg aner virkelig ikke lenger, om jeg kan eller klarer. Episoden i dag skremte meg. Nå har han dratt.

Anonymkode: 83653...af3

[AnonymBruker]

Så fint at han er enig i at du må flytte. Ikke tro at du kan redde ham.

Anonymkode: 3c642...ce8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Samboeren min har misbrukt alkohol i flere år før han traff meg. Vi ble kjærester og han har lurt meg enormt mange ganger. Jeg har utviklet depresjon og tvangstanker pga. dette. Han sluttet å drikke, vi flyttet sammen. Men for en tid tilbake fikk jeg mistanke om at han holdt på igjen etter å ha sverget på at han nå skulle fortelle meg dersom ting ble vanskelig. Jeg har hele veien vært veldig forståelsesfull, hjelpsom, gjort alt jeg kan. 

jeg spurte han rett ut i går, han løy, jeg hadde bevis, han måtte innrømme. I går hadde han handlet en kartong med vin, en flaske vin og en spritflaske. Det har pågått i hele sommer.  Jeg har ikke sovet i natt, jeg har hatt skikkelig angstfølelse i går og i natt og har holdt på å kaste opp. Dette går utover meg på flere områder enn jeg vil utbrodere her, det er alvorlig at han drikker igjen og ikke er ærlig med meg.

I dag skulle vi i besøk til en i familien hans, jeg har bil, mens han ikke har sertifikatet. Han lever godt på meg og lappen min... Jeg sa til han nå at jeg ikke klarer å være med i besøket allikevel nå etter det jeg oppdaget i går. Han farer opp, steiker og banner. Og da blir jeg så provosert at jeg sier "du kan takke deg selv". Han blir enda mer rasende og skriker ut at det er 15 års dagen til nevøen hans, at jeg ikke har vært med der i hele sommer, og at jeg kan finne meg en annen plass å bo (utenfor huset slik at naboer kan ha hørt det).

Jeg har aldri sett han sånn før. 

(Det er sant at vi har vært lite hos familien hans i sommer, bare 1 gang, men jeg har heller ikke fått tilbudet, det er ikke slik at jeg ikke har giddet å være med). Han er nå rasende for at jeg ikke er med og for at han må ta bussen. (1 time pluss). Han sitter utenfor, og jeg skjelver og gråter og trenger råd. Hva gjør jeg? Jeg kan ikke snakke med noen om dette. Det er hans "feil" at jeg er så dårlig nå at jeg ikke klarer å dra, eller hva tenker dere?  Jeg skjønner selvsagt at dette er vanskelig for han, men jeg føler meg så sviktet og sjokkert. 

Anonymkode: 83653...af3

Pakk det nødvendige mens han er ute. Skriv et kort brev til han om at du ikke kommer hjem før han skaffer seg profesjonell hjelp, for det er åpenbart at han ikke klarer dette alene og han har også utfordringer med feilplassert sinne. Ta kontakt med krisesenter om du ikke har andre.

Anonymkode: 5e0a3...5c4

[SPOCA]

Han er ikke bra for deg. Han lyver, er manipulerende og egosentrisk. 

Spørsmålet er ikke hva du gjør nå, men hva du skal gjøre for å få det bra med det selv. Og svaret på det er det kun du som kan svare på. Men utfra det jeg leser tror jeg egentlig du har svaret, du vet bare ikke hvordan. 

Og du må snakke med noen om det. Og det er ikke din feil at han misbruker alkohol.

[AnonymBruker]

Synes dere at jeg burde tatt meg skikkelig sammen og vært med han i besøket? Alt ble så vondt nå. Er takknemlig for alle svar. Vi har ikke barn sammen. Jeg har ett barn fra før, hen er ungdom og har ikke fått med seg noe av dette heldigvis.

TS

Anonymkode: 83653...af3

[AnonymBruker]

Leier dere sammen? Hadde bare funnet meg et annet sted, for å være ærlig.

Anonymkode: 6aad6...c71

[Enmanelskeråhate]

Lev med det eller flytt

[ESFP]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Synes dere at jeg burde tatt meg skikkelig sammen og vært med han i besøket? Alt ble så vondt nå. Er takknemlig for alle svar. Vi har ikke barn sammen. Jeg har ett barn fra før, hen er ungdom og har ikke fått med seg noe av dette heldigvis.

TS

Anonymkode: 83653...af3

Du tenker bare på de følelsene du har akkurat nå. Ingen vits å gruble på om det var riktig av deg å gå i besøket. Du tok et valg som var riktig for deg akkurat da. Forsøk heller å løfte blikket og tenk på fremtiden. Er det en slik fremtid du vil ha? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Synes dere at jeg burde tatt meg skikkelig sammen og vært med han i besøket? Alt ble så vondt nå. Er takknemlig for alle svar. Vi har ikke barn sammen. Jeg har ett barn fra før, hen er ungdom og har ikke fått med seg noe av dette heldigvis.

TS

Anonymkode: 83653...af3

Nei, du gjorde det rette. Du viste ham at hans alkoholisme får følger for ham. Han trengte dette, selv om han nok ikke kommer til å innrømme det.

Antar at han uansett skylder på deg i selskapet, men det vil uansett slå tilbake på ham en dag, for de vil snart nok innse at han ødelegger livet sitt pga. sitt rusmisbruk.

Du må komme deg unna ham. Ikke utsette det!

Barn, til og med ungdommer, merker langt mer enn du tror, så ikke minst for ditt barn må du komme deg ut av dette forholdet.

Når du har flyttet, varsle hans fastlege og hans familie, si at du ikke kan ta ansvar for ham og hans helse, da det ikke er mulig å bo med en alkoholiker som også får problemer med sinnemestring når han drikker.

Om du ikke har noen steder å dra eller bare trenger snakke med noen/råd, snakk med Krisesenteret, som andre sa:

https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

Anonymkode: 1d416...2c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Synes dere at jeg burde tatt meg skikkelig sammen og vært med han i besøket? Alt ble så vondt nå. Er takknemlig for alle svar. Vi har ikke barn sammen. Jeg har ett barn fra før, hen er ungdom og har ikke fått med seg noe av dette heldigvis.

TS

Anonymkode: 83653...af3

Nei. Hvorfor skal han kunne kreve av deg når han ikke kan gi det du trenger og har vært tydelig om? Ta ham på ordet og flytt.

Anonymkode: 3c642...ce8

[AnonymBruker]

KOM DEG BORT FRA DENNE MANNEN FØR HAN ØDELEGGER DEG!!!!

Anonymkode: 3224f...e97

[AnonymBruker]

Takk for svar.  Jeg dro til mine foreldre og var der til kvelden.  Han sendte meg en melding når han kom hjem fra selskapet:

«Har gått å lagt meg. Kan lage god frokost i morgen. Unnskyld for at jeg ble så sint i dag. Blir bare så emosjonell når det gjelder nevøen min. Han er så viktig for meg»
 

Nevøen hadde altså bursdag, og det var derfor vi skulle i selskapet. 
 

Jeg føler han snur det hele på hodet. Det var ikke nevøen det handlet om her. Jeg tror heller ikke nevøen brydde seg fryktelig mye om jeg var i besøket. 
 

 

Anonymkode: 5a566...826

[makkapakka]

Du kan ikke fixe en alkoholiker, den jobben må han ta selv!

[AnonymBruker]

Gjenkjennbart det også. Å late som problemet er noe helt annet enn drikkingen.

Jeg har tenkt at jeg kunne latt være å gå fra eksen min hvis han hadde sagt noe i retning av «jeg vet jeg har et problem og jeg vet ikke hvordan jeg skal komme ut av det, men jeg vil prøve, vil du være der og hjelpe meg?»

Istedenfor ble jeg løyet for, skjelt ut og latterliggjort. Jeg har ikke angret ett sekund på at jeg gikk.

Anonymkode: 3c642...ce8

[Mt3]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Synes dere at jeg burde tatt meg skikkelig sammen og vært med han i besøket? Alt ble så vondt nå. Er takknemlig for alle svar. Vi har ikke barn sammen. Jeg har ett barn fra før, hen er ungdom og har ikke fått med seg noe av dette heldigvis.

TS

Anonymkode: 83653...af3

Nei, du gjorde rett i å ikke dra. Det du også skulle gjort var å pakke alle dine eiendeler og flytte bort fra han for godt.

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Takk for svar.  Jeg dro til mine foreldre og var der til kvelden.  Han sendte meg en melding når han kom hjem fra selskapet:

«Har gått å lagt meg. Kan lage god frokost i morgen. Unnskyld for at jeg ble så sint i dag. Blir bare så emosjonell når det gjelder nevøen min. Han er så viktig for meg»
 

Nevøen hadde altså bursdag, og det var derfor vi skulle i selskapet. 
 

Jeg føler han snur det hele på hodet. Det var ikke nevøen det handlet om her. Jeg tror heller ikke nevøen brydde seg fryktelig mye om jeg var i besøket. 
 

 

Anonymkode: 5a566...826

Nettopp, dette utsagnet fra han viser at han ikke innser problemet. Slutt å hjelpe han, det legger kun til rette for videre missbruk. Han må få falle, det er den eneste muligheten han har til å innse at problemet er så alvorlig at han må ta tak.