Syk familie og rådløs

[AnonymBruker]

Vi har en dysfunksjonell familie som jeg og barna ikke har kontakt med, de har kommet med trusler, løgner, stjelt penger, kidnappet ene barnet mitt mot sin vilje. I mange år hadde vi kontakt og ene barnet dro ofte på besøk, de har drevet med manipulasjon, fått h*n til og tro at jeg trenger hjelp og det er jeg som er problemet, alle i familien har vært med på det. Nå trodde jeg endelig barna mine forsto hvor syke de her, men nå har ene barnet mitt lagd et helvete, stikker av fordi h*n ikke får viljen sin. H*n er tidlig ungdom og mye hormoner og har generelt utfordringer, jeg har tatt valget om at vi ikke skal ha kontakt med familie, h*n respekterer ikke det og truer med alt mulig. Er i en situasjon at flytting kan være aktuelt, vurderes sterkt akkurat nå fordi jeg er red hva barnet mitt kan finne på bare får og gå i mot mitt ord. Jeg har virkelig lidd pga hva familien har gjordt mot meg og alle har vendt seg i mot meg. Jeg har sagt at barna må ha interesse av det viss de skal ha kontakt men nå ser jeg hvor usunt en kontakt er for barna så ønsker ikke dette. Jeg er alenemor men i et forhold, kunne tenke meg og bli samboer men ene barnet liker virkelig ikke han og vi har prøvd alt. Samboeren min blir fort irritert over at ungen oppfører seg sånn og mener jeg ikke må finne meg i det. Hva ville dere gjordt? Har pratet med barnevernet de hjelper ingenting. Jeg er lei krangling med ungene som påvirker forholdet mitt også. 

Anonymkode: 23a9e...e03

[AnonymBruker]

Hørtes ut som en veldig vanskelig situasjon, men hvordan håndterer samboeren din at barnet er så utfordrende? 

Anonymkode: cd61e...56a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Hørtes ut som en veldig vanskelig situasjon, men hvordan håndterer samboeren din at barnet er så utfordrende? 

Anonymkode: cd61e...56a

Ja de har gjordt det de kan for og ødlegge meg. Han blir jo lei av det, og finner seg ikke i at barnet snakker til meg sånn, som er bra fordi barnet har veldig behov for en mannlig figur i livet sitt og disiplin, men nå er jo ting så ille at jeg kan ikke ta med meg barnet på familie middager osv

Anonymkode: 23a9e...e03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Vi har en dysfunksjonell familie som jeg og barna ikke har kontakt med, de har kommet med trusler, løgner, stjelt penger, kidnappet ene barnet mitt mot sin vilje. I mange år hadde vi kontakt og ene barnet dro ofte på besøk, de har drevet med manipulasjon, fått h*n til og tro at jeg trenger hjelp og det er jeg som er problemet, alle i familien har vært med på det.
Nå trodde jeg endelig barna mine forsto hvor syke de her, men nå har ene barnet mitt lagd et helvete, stikker av fordi h*n ikke får viljen sin. H*n er tidlig ungdom og mye hormoner og har generelt utfordringer, jeg har tatt valget om at vi ikke skal ha kontakt med familie, h*n respekterer ikke det og truer med alt mulig. Er i en situasjon at flytting kan være aktuelt, vurderes sterkt akkurat nå fordi jeg er red hva barnet mitt kan finne på bare får og gå i mot mitt ord.

Jeg har virkelig lidd pga hva familien har gjordt mot meg og alle har vendt seg i mot meg. Jeg har sagt at barna må ha interesse av det viss de skal ha kontakt men nå ser jeg hvor usunt en kontakt er for barna så ønsker ikke dette. Jeg er alenemor men i et forhold, kunne tenke meg og bli samboer men ene barnet liker virkelig ikke han og vi har prøvd alt. Samboeren min blir fort irritert over at ungen oppfører seg sånn og mener jeg ikke må finne meg i det. Hva ville dere gjordt? Har pratet med barnevernet de hjelper ingenting. Jeg er lei krangling med ungene som påvirker forholdet mitt også. 

Anonymkode: 23a9e...e03

Her var det mye rart..
Prøver du å skylde på noen andre for at barnet ditt utagerer?
Hva slags tilknytning har dere til den andre familien? 

Hva mener du med at de har fått ungen din til å tro at det er du som "er problemet"?
Har du problemer, kanskje?

Det virker jo som at du og dine barn heller ikke er så veldig funksjonell. Er faren til barna inn i bildet?

Jeg skjønner at kjæresten din mener at du ikke må finne deg i deg. Du må være den voksne og ta ansvar overfor barna.

Anonymkode: 27a95...62b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Her var det mye rart..
Prøver du å skylde på noen andre for at barnet ditt utagerer?
Hva slags tilknytning har dere til den andre familien? 

Hva mener du med at de har fått ungen din til å tro at det er du som "er problemet"?
Har du problemer, kanskje?

Det virker jo som at du og dine barn heller ikke er så veldig funksjonelle. Er faren til barna inn i bildet?

Jeg skjønner at kjæresten din mener at du ikke må finne deg i det. Du må være den voksne og ta ansvar overfor barna.

Anonymkode: 27a95...62b

Rettet noen slurvefeil

Anonymkode: 27a95...62b

[AnonymBruker]

Disiplin er bra men hvordan typ displin? Men hvor gammel er barnet? Hvorfor kan du ikke ta  med i familie middager? Men har du prøvd og sette deg ned og snakke rolig med barnet om hva som er problemet og forklart at man ikke kan stikke av osv men må løse det sammen ? 

Anonymkode: cd61e...56a

[AnonymBruker]

Barnet ditt liker ikke typen din og utagerer, typen din irriterer seg over barnet ditt. Er vel ikke ideelt å skulle rive opp å flytte inn med fyren sånn det er nå, når barnet sliter såpass. Du skriver også at du har tatt et valg om å kutte familie, noe så stort som ble tatt vekk fra barnet. Naturligvis er det mye for et barn å gå gjennom. 

Høres egentlig ut som du trenger å fokusere på barna og sårene der enn han duden akkurat nå

Anonymkode: ef994...f8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Her var det mye rart..
Prøver du å skylde på noen andre for at barnet ditt utagerer?
Hva slags tilknytning har dere til den andre familien? 

Hva mener du med at de har fått ungen din til å tro at det er du som "er problemet"?
Har du problemer, kanskje?

Det virker jo som at du og dine barn heller ikke er så veldig funksjonell. Er faren til barna inn i bildet?

Jeg skjønner at kjæresten din mener at du ikke må finne deg i deg. Du må være den voksne og ta ansvar overfor barna.

Anonymkode: 27a95...62b

Stusset litt over det selv. En hel familie mener hun har problemer.. da er det kanskje noe i det? 🤷‍♀️

Anonymkode: ef994...f8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Her var det mye rart..
Prøver du å skylde på noen andre for at barnet ditt utagerer?
Hva slags tilknytning har dere til den andre familien? 

Hva mener du med at de har fått ungen din til å tro at det er du som "er problemet"?
Har du problemer, kanskje?

Det virker jo som at du og dine barn heller ikke er så veldig funksjonell. Er faren til barna inn i bildet?

Jeg skjønner at kjæresten din mener at du ikke må finne deg i deg. Du må være den voksne og ta ansvar overfor barna.

Anonymkode: 27a95...62b

Hvordan er det min feil at min familie har vært helt jævelig? Jeg har en veldig bra tilknytning til den andre familien, yngste min er helt greit men eldste fungerer bare ikke. Jeg har ikke problemer jeg er en god mamma som tar vare på barna mine og beskytter de mot forferdelig folk. Faren til ene er inni bildet. Jeg tar ansvar jeg men når barnet klikker helt og skriker, kaster ting og slår da er det nødvendig med en mann som kan gripe inn

Anonymkode: 23a9e...e03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Disiplin er bra men hvordan typ displin? Men hvor gammel er barnet? Hvorfor kan du ikke ta  med i familie middager? Men har du prøvd og sette deg ned og snakke rolig med barnet om hva som er problemet og forklart at man ikke kan stikke av osv men må løse det sammen ? 

Anonymkode: cd61e...56a

Sender han på timeout ect, husarrest osv.  Barnet er tenåring. Går ikke ann og snakke med barnet har adhd også og nekter medisiner, dette har vi snakket m legen om. Kan ikke ta med ungen på middag når han oppfører seg sånn, og vi har et avstandsforhold så er litt kjøretid mellom oss så når jeg er der krever det at eldste er mye alene hjemme og det klarer han men fungerer ikke når jeg ikke kan stole på han 

Anonymkode: 23a9e...e03

[AnonymBruker]

"Nå trodde jeg endelig barna mine forsto hvor syke de her"

"Jeg har virkelig lidd pga hva familien har gjordt mot meg og alle har vendt seg i mot meg."

"Jeg er lei krangling med ungene som påvirker forholdet mitt også"

"Er i en situasjon at flytting kan være aktuelt, vurderes sterkt akkurat nå fordi jeg er red hva barnet mitt kan finne på "

Hvor gamle er egentlig disse barna? Den første settningen virker helt bak mål. Du trodde barna dine endelig forsto hvor syke familien er? 

Jeg har lest gjennom innlegget noen ganger nå og en gjenganger er "jeg". Du virker egoistisk og fokusert på deg selv. En nettverk er fjernet fra barnas liv, du virker å være fokusert på kjæresten (som barnet ikke liker) og måten du utrykker deg på.. jeg finner det ikke rart en pre teen utagerer. Vet ærlig talt ikke om dette er trolle innlegg?

Anonymkode: 6d53c...026

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Sender han på timeout ect, husarrest osv.  Barnet er tenåring. Går ikke ann og snakke med barnet har adhd også og nekter medisiner, dette har vi snakket m legen om. Kan ikke ta med ungen på middag når han oppfører seg sånn, og vi har et avstandsforhold så er litt kjøretid mellom oss så når jeg er der krever det at eldste er mye alene hjemme og det klarer han men fungerer ikke når jeg ikke kan stole på han 

Anonymkode: 23a9e...e03

Anbefaler det en veiledningskurs igjennom familiens hus. Man sender ikke tenåringer, eller noen for den saks skyld i timeout. Det eneste du gjør med disse metodene, er å støte tenåringen enda lenger i fra deg. Hvorfor i all verden skal han behandle deg med respekt, når du ikke møter han på samme måte. 

I det ene øyeblikket har du samboer og i det neste øyeblikket, bor dere fra hverandre. Jeg kan forstå at dette er forvirrende også for ditt barn. Ditt barn liker ikke din kjæreste. Det er jo ikke så rart, om han kommer inn som en utaforstående og grensesetter, det er jo din jobb. Ta kampene dine selv, men start med å bygge opp relasjon med barnet ditt først. 

Anonymkode: 7f894...3db

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Sender han på timeout ect, husarrest osv.  Barnet er tenåring. Går ikke ann og snakke med barnet har adhd også og nekter medisiner, dette har vi snakket m legen om. Kan ikke ta med ungen på middag når han oppfører seg sånn, og vi har et avstandsforhold så er litt kjøretid mellom oss så når jeg er der krever det at eldste er mye alene hjemme og det klarer han men fungerer ikke når jeg ikke kan stole på han 

Anonymkode: 23a9e...e03

Høres jo ut som dere har et ferskt forhold ift at dere ikke er samboere? Høres ganske naturlig ut at barnet ditt motstrider seg at din kjæreste setter så ekstreme grenser som husarrest. Har du vurdert at det blir tøft for barna? Kanskje bedre at du er grensetteren så de kan bygge et forhold på en positiv måte 

Anonymkode: cd61e...56a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

"Nå trodde jeg endelig barna mine forsto hvor syke de her"

"Jeg har virkelig lidd pga hva familien har gjordt mot meg og alle har vendt seg i mot meg."

"Jeg er lei krangling med ungene som påvirker forholdet mitt også"

"Er i en situasjon at flytting kan være aktuelt, vurderes sterkt akkurat nå fordi jeg er red hva barnet mitt kan finne på "

Hvor gamle er egentlig disse barna? Den første settningen virker helt bak mål. Du trodde barna dine endelig forsto hvor syke familien er? 

Jeg har lest gjennom innlegget noen ganger nå og en gjenganger er "jeg". Du virker egoistisk og fokusert på deg selv. En nettverk er fjernet fra barnas liv, du virker å være fokusert på kjæresten (som barnet ikke liker) og måten du utrykker deg på.. jeg finner det ikke rart en pre teen utagerer. Vet ærlig talt ikke om dette er trolle innlegg?

Anonymkode: 6d53c...026

Så patetisk kommentar😂 vet ikke om du kødder eller faktisk mener det du skriver jeg. Så klart er det ikke rart at jeg sier at jeg syns det er merkelig at barna mine ikke her forstått hvor syk i huet familien våres er, du vetikke hva vi har vært gjennom. De har kastet bort muligheten for og være bestemor,tanter og onkler. Og vet du hvorfor de kastet seg bort? Fordi de var mere opptatt av og leke besteforeldre og familie med noen som ikke er ekte familie. De har ikke prøvd og ta kontakt med mine barn, vet du hvor såret mine barn har vært? Jeg var på jakt etter tips til min situasjon viss du ikke har noe og komme med så hold kjeft rett og slett. Tusen takk 🙂

Anonymkode: 23a9e...e03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Høres jo ut som dere har et ferskt forhold ift at dere ikke er samboere? Høres ganske naturlig ut at barnet ditt motstrider seg at din kjæreste setter så ekstreme grenser som husarrest. Har du vurdert at det blir tøft for barna? Kanskje bedre at du er grensetteren så de kan bygge et forhold på en positiv måte 

Anonymkode: cd61e...56a

Nå er ting så ille at jeg tenker at det er bedre at kjæresten min prøver og hjelpe enn at han ikke gjør noe som helst. Snakker med barna mine jeg og jeg som har de hele tiden så det er jo jeg som gjør alt! Men når han stikker av, røyker, kommer med trussel til sin mor og er helt ute av kontroll da tenker jeg at dette ikke går mere. Har pratet med barnevernet om situasjonen og viss dette ikke blir bedre tenker jeg at vi kanskje må flytte h*n til institusjon, fordi jeg har også et til barn som dette går ut over. 

Anonymkode: 23a9e...e03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Høres jo ut som dere har et ferskt forhold ift at dere ikke er samboere? Høres ganske naturlig ut at barnet ditt motstrider seg at din kjæreste setter så ekstreme grenser som husarrest. Har du vurdert at det blir tøft for barna? Kanskje bedre at du er grensetteren så de kan bygge et forhold på en positiv måte 

Anonymkode: cd61e...56a

Vi har prøvd dette 

Anonymkode: 23a9e...e03

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Anbefaler det en veiledningskurs igjennom familiens hus. Man sender ikke tenåringer, eller noen for den saks skyld i timeout. Det eneste du gjør med disse metodene, er å støte tenåringen enda lenger i fra deg. Hvorfor i all verden skal han behandle deg med respekt, når du ikke møter han på samme måte. 

I det ene øyeblikket har du samboer og i det neste øyeblikket, bor dere fra hverandre. Jeg kan forstå at dette er forvirrende også for ditt barn. Ditt barn liker ikke din kjæreste. Det er jo ikke så rart, om han kommer inn som en utaforstående og grensesetter, det er jo din jobb. Ta kampene dine selv, men start med å bygge opp relasjon med barnet ditt først. 

Anonymkode: 7f894...3db

Jeg er veldig åpen for hjelp jeg og har kontakt med flere ulike hjelpeinstanser. 

Anonymkode: 23a9e...e03

[AnonymBruker]

Du må virkelig slutte å tro at barna trenger en myndig mann for oppdragelse! 

Ikke rart barnet ikke liker stefaren hvis han skal være den strenge og irettesette, i stedet for deg. De har jo ikke noe relasjon fra før, så kjæresten din burde virkelig få slippe å være streng og kjip. Dessuten er det en falitterklæring fra deg

Anonymkode: 3bd9a...0a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du må virkelig slutte å tro at barna trenger en myndig mann for oppdragelse! 

Ikke rart barnet ikke liker stefaren hvis han skal være den strenge og irettesette, i stedet for deg. De har jo ikke noe relasjon fra før, så kjæresten din burde virkelig få slippe å være streng og kjip. Dessuten er det en falitterklæring fra deg

Anonymkode: 3bd9a...0a3

Enig 👏

Anonymkode: 6d53c...026

[AnonymBruker]

Barnet ditt får ikke være med på familiemiddager. Han får husarrest og timeout. Han er mye alene fordi du vil være hos kjæresten. Du får kjæresten til å drive grensesetting i stedet for å gjøre det selv.

Det er ikke så rart han søker til annen familie, for det høres ut som han trenger å bli sett. Kanskje du burde sette kjærlighetslivet litt på pause og jobbe med forholdet til ungene dine i stedet? Og du, barn i tenårene skal ikke blandes inn i familiekonflikter. De skal ikke "forstå" noe som helst. Hold gjerne avstand, hvis du mener det er best for ungene, men ikke driv og sett diagnoser på familiemedlemmer og forvent at ungene skal forstå

Anonymkode: c3472...093