Fikk nettopp kraftig panikk-anfall igjen! Hjelp til å få stopp på dette?

[AnonymBruker]

Er ei kvinne på 36 som i 10 år har slitt med panikkanfall. Da mener jeg skikkelig panikk anfall. Det begynner i brystet følelse av at jeg blir kvalt. Trang pust hvor det etterhvert begynner å prikke i brystet, armene og oppover nakken. Munnen min prikker også helt sykt. Jeg svimler og hyperventilerer. Jeg har tatt tester for hjertet, altså EKG 2 ganger og det var fint.  

Skal jeg leve sånn? Nå er degr ca 2år siden sist jeg hadde det på denne måten, så vet ikke hva som trigget det frem idag. 

Er jeg psykisk syk? 

Anonymkode: 43764...b36

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: f9a43...bae

[AnonymBruker]

Vet du hva som er den underliggende årsaken? Altså har du hatt noen traumer, sorg osv, som har skjedd før dette oppstod?

Anonymkode: 41a95...129

[AnonymBruker]

Kan anbefale e-terapi mot panikkangst, eller 4-dagerskurs mot panikkangst. Legen kan henvise deg til dette. 

Lykke til panikkangst er helt grusomt. 

Anonymkode: 7d3e4...1d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Kan anbefale e-terapi mot panikkangst, eller 4-dagerskurs mot panikkangst. Legen kan henvise deg til dette. 

Lykke til panikkangst er helt grusomt. 

Anonymkode: 7d3e4...1d2

Hva er e- terapi? Ja angst er forferdelig vondt. 
Alle opplever angst ulikt, selv om det er likt. Men situasjon før angsten kommer er jo ulikt. Lite søvn, sulten, stresset, tenkt på noe o.l kan ofte være en grunn til at angsten kommer. 

Anonymkode: 40ec1...e8c

[AnonymBruker]

Jeg fikk et godt råd fra en psykiatrisk sykepleier, som hjalp meg å løse floken med panikkangst. 

Peronifiser angsten, sa hun. Sett navn på angsten og bli venn med den. Gå tur sammen med angsten din. Oppdra den. 

Så jeg bestemte at panikkangsten min er en hund. Den heter Knerten. Knerten er med, uansett hvor jeg beveger meg. 

- Kom, knerten, så går vi i postkassa, pleide jeg å si.

Og så gikk angsten og jeg til postkassa for å hente posten. For hver gang jeg åpna postkassa, utløste det et saftig anfall av panikkangst. 

Når vi kom til postkassa hoppa knerten opp på meg og glefsa. Han var skikkelig høyrøsta! Da stoppa jeg opp og kommanderte "sitt". Og så venta jeg et par minutter. For et anfall med panikkangst varer ikke så lenge. Jeg fokuserte på angsten som hunden min og snakka til den, helt til anfallet ga seg. Det ga meg mestringsfølelse. Jeg hadde fått ansten til å lystre. Deilig følelse. 

For å gjøre en lang historie kort, er Knerten fortsatt med meg over alt. Det er jeg og Knerten. Men nå har vi blitt veldig godt kjent. Jeg vet når Knerten blir i dårlig humør. Da får han tilsnakk, og han har etter hvert begynt å lystre. 

Det høres sikkert ut som reinspikka galskap, men jeg har greid å temme panikkangsten ved å gjøre den til en hund. 

Psykiatriske sykepleiere kan være gode å ha. 

Anonymkode: df06a...5da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg fikk et godt råd fra en psykiatrisk sykepleier, som hjalp meg å løse floken med panikkangst. 

Peronifiser angsten, sa hun. Sett navn på angsten og bli venn med den. Gå tur sammen med angsten din. Oppdra den. 

Så jeg bestemte at panikkangsten min er en hund. Den heter Knerten. Knerten er med, uansett hvor jeg beveger meg. 

- Kom, knerten, så går vi i postkassa, pleide jeg å si.

Og så gikk angsten og jeg til postkassa for å hente posten. For hver gang jeg åpna postkassa, utløste det et saftig anfall av panikkangst. 

Når vi kom til postkassa hoppa knerten opp på meg og glefsa. Han var skikkelig høyrøsta! Da stoppa jeg opp og kommanderte "sitt". Og så venta jeg et par minutter. For et anfall med panikkangst varer ikke så lenge. Jeg fokuserte på angsten som hunden min og snakka til den, helt til anfallet ga seg. Det ga meg mestringsfølelse. Jeg hadde fått ansten til å lystre. Deilig følelse. 

For å gjøre en lang historie kort, er Knerten fortsatt med meg over alt. Det er jeg og Knerten. Men nå har vi blitt veldig godt kjent. Jeg vet når Knerten blir i dårlig humør. Da får han tilsnakk, og han har etter hvert begynt å lystre. 

Det høres sikkert ut som reinspikka galskap, men jeg har greid å temme panikkangsten ved å gjøre den til en hund. 

Psykiatriske sykepleiere kan være gode å ha. 

Anonymkode: df06a...5da

Ikke galskap! Men et godt verktøy som hjelper deg. Så bra du har funnet noe som hjelper deg. 
 

Anonymkode: 40ec1...e8c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg fikk et godt råd fra en psykiatrisk sykepleier, som hjalp meg å løse floken med panikkangst. 

Peronifiser angsten, sa hun. Sett navn på angsten og bli venn med den. Gå tur sammen med angsten din. Oppdra den. 

Så jeg bestemte at panikkangsten min er en hund. Den heter Knerten. Knerten er med, uansett hvor jeg beveger meg. 

- Kom, knerten, så går vi i postkassa, pleide jeg å si.

Og så gikk angsten og jeg til postkassa for å hente posten. For hver gang jeg åpna postkassa, utløste det et saftig anfall av panikkangst. 

Når vi kom til postkassa hoppa knerten opp på meg og glefsa. Han var skikkelig høyrøsta! Da stoppa jeg opp og kommanderte "sitt". Og så venta jeg et par minutter. For et anfall med panikkangst varer ikke så lenge. Jeg fokuserte på angsten som hunden min og snakka til den, helt til anfallet ga seg. Det ga meg mestringsfølelse. Jeg hadde fått ansten til å lystre. Deilig følelse. 

For å gjøre en lang historie kort, er Knerten fortsatt med meg over alt. Det er jeg og Knerten. Men nå har vi blitt veldig godt kjent. Jeg vet når Knerten blir i dårlig humør. Da får han tilsnakk, og han har etter hvert begynt å lystre. 

Det høres sikkert ut som reinspikka galskap, men jeg har greid å temme panikkangsten ved å gjøre den til en hund. 

Psykiatriske sykepleiere kan være gode å ha. 

Anonymkode: df06a...5da

Syns dette høres ut som en fin og smart måte å møte den på, tusen takk for at du deler med oss andre. Å lykke til videre med knerten 🐶 

Anonymkode: 1e74a...e16

[AnonymBruker]

Man må trosse den. Hadde det i tre år, verste jeg har opplevd. Betalte svinedyre timer hos en psykiater på Aker Brygge for å bli kvitt det, og ble det. Han provoserte frem panikkanfall på timene, snurret meg rundt og satte meg i situasjonen. Da følte jeg at jeg hadde kontroll, for de var «fake». Også fikk jeg oppgaver, utfordret meg selv mer og mer. Poenget hans var: ingen bryr seg om du hyperventilerer og ser helt crazy ut i gata. Drit i det, får det anfallet midt på kjøpesenteret eller i gata.

jeg gjorde det, fikk anfall overalt. Var grusomt. Men visste jo det ikke var farlig. Så jeg klarte etter hvert å nesten le av det. Pleide ha en lang paraply med meg, som jeg kunne lene meg på når de verste kom, ble så svimmel og mistet balansen. Lo av det etter hvert, at folk måtte lure på hvem hun paraplydama var som tog toget hver dag. Skinnende sol og paraply. 
 

Det er eneste vei ut. Trigg dem, stå i dem og gi faen. 

Anonymkode: 94338...29d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Hva er e- terapi? Ja angst er forferdelig vondt. 
Alle opplever angst ulikt, selv om det er likt. Men situasjon før angsten kommer er jo ulikt. Lite søvn, sulten, stresset, tenkt på noe o.l kan ofte være en grunn til at angsten kommer. 

Anonymkode: 40ec1...e8c

Senter for eTerapi

Senter for eTerapi driver terapeutveiledet internettbehandling for voksne med panikklidelse, depresjon og sosial fobi gjennom programmet eMeistring. Du kan komme hit med henvisning fra fastlege eller spesialisthelsetjenesten, eller selv ta direkte kontakt med oss uten henvisning.

Anonymkode: 7d3e4...1d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Man må trosse den. Hadde det i tre år, verste jeg har opplevd. Betalte svinedyre timer hos en psykiater på Aker Brygge for å bli kvitt det, og ble det. Han provoserte frem panikkanfall på timene, snurret meg rundt og satte meg i situasjonen. Da følte jeg at jeg hadde kontroll, for de var «fake». Også fikk jeg oppgaver, utfordret meg selv mer og mer. Poenget hans var: ingen bryr seg om du hyperventilerer og ser helt crazy ut i gata. Drit i det, får det anfallet midt på kjøpesenteret eller i gata.

jeg gjorde det, fikk anfall overalt. Var grusomt. Men visste jo det ikke var farlig. Så jeg klarte etter hvert å nesten le av det. Pleide ha en lang paraply med meg, som jeg kunne lene meg på når de verste kom, ble så svimmel og mistet balansen. Lo av det etter hvert, at folk måtte lure på hvem hun paraplydama var som tog toget hver dag. Skinnende sol og paraply. 
 

Det er eneste vei ut. Trigg dem, stå i dem og gi faen. 

Anonymkode: 94338...29d

Jeg er så enig, men får det ikke til. Har prøvd alt, men fikser det ikke og blir ikke kvitt det 😥

Anonymkode: 7d3e4...1d2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Syns dette høres ut som en fin og smart måte å møte den på, tusen takk for at du deler med oss andre. Å lykke til videre med knerten 🐶 

Anonymkode: 1e74a...e16

Tusen takk. Det var en hyggelig tilbakemelding.😊

Knerten er med. Og vi har blitt gode venner, selv om han fortsatt kan oppføre seg ganske uoppdragent innimellom.

Anonymkode: df06a...5da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.8.2023 den 12.10):

Vet du hva som er den underliggende årsaken? Altså har du hatt noen traumer, sorg osv, som har skjedd før dette oppstod?

Anonymkode: 41a95...129

Tusen takk for alle råd og svar🙏🙏 jeg vet ikke om det var det som utløste det, men jeg tenkte igår på en hendelse som skjedde da jeg var 19år. Var sammen med en noe eldre voldelig mann. Kan være jeg rippet opp i de tankene og som gjorde til st jeg fikk panikkanfall. Det kommer mange ganger bare helt plutselig.. Ts

Anonymkode: 43764...b36

[AnonymBruker]

For meg hjalp det å gå på shoppingsenter på en dag med full angst. Fikk panikkanfall der og krabbet rundt mens jeg gråt og hyperventilerte. 

Etter det har jeg fått noen kraftige anfall, men er ikke redd for å få de lengre, så mye enklere og kontrollere de. Merker også nå godt når de kommer og setter meg ned å bruker pusteøvelser til å holde de unna.

Man må rett og slett bli "venn" med angsten sin.

Anonymkode: 913b6...0ce

[AnonymBruker]

Noen som vet hvorfor noen får panikkanfall? 

Anonymkode: 43764...b36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Tusen takk for alle råd og svar🙏🙏 jeg vet ikke om det var det som utløste det, men jeg tenkte igår på en hendelse som skjedde da jeg var 19år. Var sammen med en noe eldre voldelig mann. Kan være jeg rippet opp i de tankene og som gjorde til st jeg fikk panikkanfall. Det kommer mange ganger bare helt plutselig.. Ts

Anonymkode: 43764...b36

Det er gjerne alltid en eller annen tanke. Den kan være så lynrask at vi ikke engang vet hva det er som foregår og så reagerer kroppen med en gang. Når du går tilbake og tenker gjennom det, slik du har gjort nå, kan du finne ut av hva det var som egentlig skjedde. Med øvelse kan du lære å gjenkjenne tanken og fange den når den kommer. Det kan hjelpe deg litt på vei.

Anonymkode: 7e7c8...46a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Jeg fikk et godt råd fra en psykiatrisk sykepleier, som hjalp meg å løse floken med panikkangst. 

Peronifiser angsten, sa hun. Sett navn på angsten og bli venn med den. Gå tur sammen med angsten din. Oppdra den. 

Så jeg bestemte at panikkangsten min er en hund. Den heter Knerten. Knerten er med, uansett hvor jeg beveger meg. 

- Kom, knerten, så går vi i postkassa, pleide jeg å si.

Og så gikk angsten og jeg til postkassa for å hente posten. For hver gang jeg åpna postkassa, utløste det et saftig anfall av panikkangst. 

Når vi kom til postkassa hoppa knerten opp på meg og glefsa. Han var skikkelig høyrøsta! Da stoppa jeg opp og kommanderte "sitt". Og så venta jeg et par minutter. For et anfall med panikkangst varer ikke så lenge. Jeg fokuserte på angsten som hunden min og snakka til den, helt til anfallet ga seg. Det ga meg mestringsfølelse. Jeg hadde fått ansten til å lystre. Deilig følelse. 

For å gjøre en lang historie kort, er Knerten fortsatt med meg over alt. Det er jeg og Knerten. Men nå har vi blitt veldig godt kjent. Jeg vet når Knerten blir i dårlig humør. Da får han tilsnakk, og han har etter hvert begynt å lystre. 

Det høres sikkert ut som reinspikka galskap, men jeg har greid å temme panikkangsten ved å gjøre den til en hund. 

Psykiatriske sykepleiere kan være gode å ha. 

Anonymkode: df06a...5da

Så søtt! 😁🥰 Skal også finne et navn for angsten min 

Anonymkode: 2928f...baa

[AnonymBruker]

Slå litt iskaldt vann i ansiktet og gurgle det også:

https://www.psykologliv.no/blog/vagusnerven-veien-til-indre-ro

Anonymkode: 12ff1...785

[AnonymBruker]

Noen gode tips i dette selvhjelpskurset. Det er laget av en norsk psykolog og det er gratis.

https://www.kognitiv.no/hjelp-til-deg/selvhjelp/angstlidelser/panikklidelse/

Anonymkode: 7e7c8...46a

[AnonymBruker]

Takk dere. Burde jeg gå til psykolog? Trodde jeg var over dette nå. Tror jeg nå ha noen å prate med, sier aldri noe om det som har skjedd til andre. 

Anonymkode: 43764...b36