Hva gjør dere når dere er uenige om oppdragelsen?

[AnonymBruker]

Hvordan løser dere det, når dere er uenige i hvordan det skal gjøres? Gjerne litt grunnleggende ulikheter.

Det er ikke det at jeg alltid har fasiten og gjør alt riktig selv, absolutt ikke. Jeg blir også sint og frustrert og kan reagere på ikke så hensiktsmessig måte. Men det er jo stort sett normal 2-åringoppførsel det er snakk om. Og mitt ansvar som voksen å finne måter å håndtere det på.

Far er der at hvis barnet bare hadde hørt etter så hadde han ikke trengt å bli sint. Bare på de få timene mellom barnehagen og leggetid i dag så fikk barnet irettesettelse så det begynte å gråte sikkert 3-4 ganger. Jeg får vondt av at de skal ha det sånn sammen.

Eksempel: 2-åringen vil ha yoghurt til kveldsmat. Spiser opp en skål, sier hen skal ha mer og får det, men blir sittende og tulle med maten i stedet for å spise noe særlig mer. Da blir far sint og kjefter fordi barnet har gjort dette flere ganger i det siste, og sier at hen må slutte å si at hen skal ha mer og så ikke spise det. Far hever stemmen og bruker harde ord. Barnet begynner å gråte og jeg må trøste.

Mulig vi har en sensitiv unge som lett tar til tårene, men... ungen er 2,5 år. Man kan ikke forvente at den alltid skal høre etter bare fordi man sier den skal det? Eller?

Anonymkode: 9574c...ebd

[AnonymBruker]

Hva betyr kjefter? Hva er harde ord?

Anonymkode: 58f41...b43

[AnonymBruker]

Dere må gå til familierådgivning. Ingen mann ved sine fulle fem som hever stemmen til en så liten unge (med mindre de er løpende på vei ut i trafikk). Man kan snakke med barnet om å la være å leke med maten uten å kjefte. Straffen samsvarer ikke i det hele tatt med "forbrytelsen".

Anonymkode: a99d8...b4c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Hva betyr kjefter? Hva er harde ord?

Anonymkode: 58f41...b43

Har ikke noe ordrett eksempel men det er oftest strenge beskjeder om å slutte med noe eller oppføre seg slik eller sånn. I dag kom det også en "jævla drittunge", men far var enig med meg i at det burde han ikke ha sagt.

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dere må gå til familierådgivning. Ingen mann ved sine fulle fem som hever stemmen til en så liten unge (med mindre de er løpende på vei ut i trafikk). Man kan snakke med barnet om å la være å leke med maten uten å kjefte. Straffen samsvarer ikke i det hele tatt med "forbrytelsen".

Anonymkode: a99d8...b4c

Vet ikke om jeg får han med på det. Men ja, jeg føler det er overreaksjon og at det burde gå an å korrigere uten å få barnet til å gråte.

Barnet kan gråte for mye annet rart altså, men da er det gjerne skuffelse fordi det ikke får lov til noe konkret det ønsker å gjøre, pga. trøtt og sliten, etc.

TS

Anonymkode: 9574c...ebd

[AnonymBruker]

Be han se noen episoder med super nanny, så ser han hvor heldig han er som har en normal unge. Og at man kan snakke normalt til et barn uten å skrike/kjefte. 

Stakkars liten unge. Synes ikke han er oversensitiv, han er som du sier, 2,5 år, de har ikke så "tykk hud". Voksne må regulere sine følelser for å kunne få trygg barn. Tydeligvis kan ikke mannen din det. 

Anonymkode: 7091c...07c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Be han se noen episoder med super nanny, så ser han hvor heldig han er som har en normal unge. Og at man kan snakke normalt til et barn uten å skrike/kjefte. 

Stakkars liten unge. Synes ikke han er oversensitiv, han er som du sier, 2,5 år, de har ikke så "tykk hud". Voksne må regulere sine følelser for å kunne få trygg barn. Tydeligvis kan ikke mannen din det. 

Anonymkode: 7091c...07c

Ja, jeg føler det er en helt normal unge. Jeg skjønner ikke at han tilsynelatende ikke får vondt av å få ungen til å gråte

Anonymkode: 9574c...ebd

[AnonymBruker]

Dette har ingenting med oppdragelse å gjøre. Dette har med at mannen din ikke er egnet til å håndtere et barn. Et barn er ikke en mini-voksen. Han forstår ikke barn på et kognitivt nivå, og han forstår ikke sin rolle. Han har rett og slett ikke tilstrekkelig intelligens og empati.

Dessverre har jeg gjennom livet sett mange slike menn gjennom yrket. 

M42

 

Anonymkode: 2e230...35a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Har ikke noe ordrett eksempel men det er oftest strenge beskjeder om å slutte med noe eller oppføre seg slik eller sånn. I dag kom det også en "jævla drittunge", men far var enig med meg i at det burde han ikke ha sagt.

Vet ikke om jeg får han med på det. Men ja, jeg føler det er overreaksjon og at det burde gå an å korrigere uten å få barnet til å gråte.

Barnet kan gråte for mye annet rart altså, men da er det gjerne skuffelse fordi det ikke får lov til noe konkret det ønsker å gjøre, pga. trøtt og sliten, etc.

TS

Anonymkode: 9574c...ebd

Helt hårreisende at mannen din sier "drittunge" til sitt eget barn (og barn generelt). At du tror du ikke får han med på familierådgivning gjør saken enda verre.

Håper du kan leve med at du utsetter ungen din for gråt og frykt når dette skjer. Oppførselen hans er overhodet ikke normal, og ingen som er glad i familien sin holder på sånn.

Får vondt av at barnet ditt skal leve med dette. Håper du enten går fra ham eller tvinger han med til rådgivning. 

Anonymkode: a99d8...b4c

[AnonymBruker]

Og dette synes du er helt greit at ungen din skal vokse opp med? Håper du kan leve med deg selv. Han må enten i terapi, eller så må dere avslutte forholdet. Det kan jo ikke være noe hyggelig å være sammen med en sånn mann?

Anonymkode: a99d8...b4c

[AnonymBruker]

Man må sette tydelige grenser uten å bli sint på en stakkars unge. 

Anonymkode: 00024...093

[AnonymBruker]

Kan han ikke bare ta bort skålen, om barnet leker med maten og si at det ikke er lov?

Mange barn leker med maten i den alderen.

Anonymkode: a9ca3...e9a

[AnonymBruker]

Det ditt barn vokser opp med er hva ditt barn vil ende opp med. Det vil gå i arv. 
og… barnevernet ville ikke tatt barnet av at faren kaldte det drittunge, men om noen er i stand til å si det til en som ikke kjenner annet vondt enn hva foreldrene har vist dem, som er født helt uskyldige, uvitne og forvirra, ja da skulle gjerne mannen din blitt fratatt foreldreretten for min del. Makan. 

Anonymkode: 30940...01f

[AnonymBruker]

Jeg var veldig klar ovenfor far at vi gjerne kunne være uenige angående barneoppdragelse, men ovenfor barna tok vi ikke slike diskusjoner. De tok vi på tomannshånd, og ovenfor barna skulle den andre støtte oppunder det den første eventuelt allerede hadde sagt til barna, og så ta opp hva man eventuelt var uenig med på tomannshånd, så vi da ble enige om diverse til tilsvarende situasjoner dukket opp.

Gikk stort sett bra det, men har en vittig video av at jeg irettesetter ene barnet for noe, og far står bak og danser og gjør grimaser, og slår ihel hele min irettesettelse, så alltid perfekt har det tydeligvis ikke vært angående denne avtalen. 😆

90% tror jeg vi klarte å holde dette, og irettesettelser klarte vi å holde til når barna faktisk hadde gjort noe skikkelig galt. Å irettesette så barnet på 2 år! blir skremt til gråt flere ganger på kort tid høres ikke bra ut. Cos kurs for far? Gjerne deg også, for det er veldig bra.

Anonymkode: 29321...73c

[AnonymBruker]

Um... 

Faren klarer ikke å regulere egne følelser, men forventer at et barn på 2 år skal kunne klare å regulere følelser, ønsker, metthetsfølelse etc? 

Vet du hva, om mannen hadde oppført seg sånn mot barnet vårt, hadde jeg mistet all kjærlighet og lyst på han. Man setter ikke krav til en 2-åring. 2-åringer klarer ikke å forstå rett vs galt fordi hjernen er ikke utviklet nok til å forstå enda. De har dårlig impulskontroll fordi hjernen er ikke utviklet nok enda. En 2-åring gjør ikke ting for å være vanskelig. En 2-åring eksisterer og følger impulser, verken mer eller mindre. Det er opp til foreldre å sette de opp for suksess, rose adferd og handlinger vi vil se mer av, og avlede/unngå adferd og handlinger vi ikke vil se mer av. Det er ikke før barn er gamle nok til å vite bedre, at vi kan sette krav og konsekvenser.

Mannen din viser en grunnleggende mangel på empati, forståelse for et barns utvikling, og å regulere egne følelser. Jeg hadde slengt frem ultimatum om sinnemestringskurs og kurs for foreldre om han ikke ønsket skilsmisse. 

Anonymkode: b85cc...a7c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Um... 

Faren klarer ikke å regulere egne følelser, men forventer at et barn på 2 år skal kunne klare å regulere følelser, ønsker, metthetsfølelse etc? 

Vet du hva, om mannen hadde oppført seg sånn mot barnet vårt, hadde jeg mistet all kjærlighet og lyst på han. Man setter ikke krav til en 2-åring. 2-åringer klarer ikke å forstå rett vs galt fordi hjernen er ikke utviklet nok til å forstå enda. De har dårlig impulskontroll fordi hjernen er ikke utviklet nok enda. En 2-åring gjør ikke ting for å være vanskelig. En 2-åring eksisterer og følger impulser, verken mer eller mindre. Det er opp til foreldre å sette de opp for suksess, rose adferd og handlinger vi vil se mer av, og avlede/unngå adferd og handlinger vi ikke vil se mer av. Det er ikke før barn er gamle nok til å vite bedre, at vi kan sette krav og konsekvenser.

Mannen din viser en grunnleggende mangel på empati, forståelse for et barns utvikling, og å regulere egne følelser. Jeg hadde slengt frem ultimatum om sinnemestringskurs og kurs for foreldre om han ikke ønsket skilsmisse. 

Anonymkode: b85cc...a7c

Ja, det er det jeg har sagt noen ganger. Hvordan skal vi klare å lære barnet å håndtere følelser hvis vi som er voksne ikke klarer det engang? At det er urettferdig å forvente at barnet skal naile det som vi voksne kan synes er krevende. Så er han enig, og han vil ikke ha det sånn, men han klarer ikke alltid å løse situasjonene på en god måte. 

Jeg synes det er veldig vanskelig. Jeg vil at barnet skal oppføre seg fordi det har blitt lært opp til at slik har vi det hos oss, ikke fordi ellers blir far eller mor sinte og skumle. Og jeg vil ikke at barnet skal få en sånn indre stemme som kjefter og sier at det ikke er bra nok.

Ts

Anonymkode: 9574c...ebd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Ja, det er det jeg har sagt noen ganger. Hvordan skal vi klare å lære barnet å håndtere følelser hvis vi som er voksne ikke klarer det engang? At det er urettferdig å forvente at barnet skal naile det som vi voksne kan synes er krevende. Så er han enig, og han vil ikke ha det sånn, men han klarer ikke alltid å løse situasjonene på en god måte. 

Jeg synes det er veldig vanskelig. Jeg vil at barnet skal oppføre seg fordi det har blitt lært opp til at slik har vi det hos oss, ikke fordi ellers blir far eller mor sinte og skumle. Og jeg vil ikke at barnet skal få en sånn indre stemme som kjefter og sier at det ikke er bra nok.

Ts

Anonymkode: 9574c...ebd

Hva du vil er dessverre helt irrelevant. Det er ikke sunt for barn å vokse opp i et miljø hvor de må gå i konstant beredskap og frykt. Han tror kanskje at problemet kun eksisterer i det han blir sint og går for langt, men barnet vil kjenne på denne frykten hele tiden.

Synes det er helt utrolig at han ikke vil bli med på terapi/rådgivning, spesielt når han innser selv at dette ikke er bra. Sier mye om ham. Sier også mye om deg som aksepterer at barnet ditt blir utsatt for dette. Får helt vondt av å tenke på det😢

Anonymkode: a99d8...b4c

[AnonymBruker]

"Jævla drittunge". Barn tvunget til å leve i frykt. Mannen din utsetter barnet ditt for vold. At du godtar dette og tror det handler om oppdragelse er helt hårreisende.

Får vondt i magen når jeg tenker på barnet. 

Anonymkode: a99d8...b4c

[AnonymBruker]

Bare for å gi deg en advarsel, sier ikke at dette kommer til å skje men dette er konsekvensene: jeg vokste opp med en sint, skummel pappa som ikke klarte å kontrollere egne følelser men forventet at vi som barn gjorde det. Blitt kalt drittunge utallige ganger. Nå i dag har jeg et anstrengt forhold til mine foreldre, men mest til mor for hun beskyttet meg aldri. Hva hun har sagt til han på tomannshånd vet jeg ikke, men jeg føler meg sviktet og at hun bare lot han holde på. At din mann kan oppføre seg slik mot en toåring sier mye om han, han må få hjelp. Barnet et uskyldig.

 

Anonymkode: b474c...639

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Bare for å gi deg en advarsel, sier ikke at dette kommer til å skje men dette er konsekvensene: jeg vokste opp med en sint, skummel pappa som ikke klarte å kontrollere egne følelser men forventet at vi som barn gjorde det. Blitt kalt drittunge utallige ganger. Nå i dag har jeg et anstrengt forhold til mine foreldre, men mest til mor for hun beskyttet meg aldri. Hva hun har sagt til han på tomannshånd vet jeg ikke, men jeg føler meg sviktet og at hun bare lot han holde på. At din mann kan oppføre seg slik mot en toåring sier mye om han, han må få hjelp. Barnet et uskyldig.

 

Anonymkode: b474c...639

Takk for at du deler. Sånn kan vi ikke ha det, jeg må gjøre noe med dette.

Anonymkode: 9574c...ebd

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Eksempel: 2-åringen vil ha yoghurt til kveldsmat. Spiser opp en skål, sier hen skal ha mer og får det, men blir sittende og tulle med maten i stedet for å spise noe særlig mer. Da blir far sint og kjefter fordi barnet har gjort dette flere ganger i det siste, og sier at hen må slutte å si at hen skal ha mer og så ikke spise det. Far hever stemmen og bruker harde ord. Barnet begynner å gråte og jeg må trøste.

Anonymkode: 9574c...ebd

Her er det altså den voksne som skal huske at barnet ofte ber om mer yoghurt uten å kunne spise det. Og si nei til barnet. 

Men enig med andre i tråden: Få barnet vekk fra den udugelige idiot. Bare løp. 

Anonymkode: 26bed...a25