Voksne i kjæresteforhold- hvor mye sammen?

[AnonymBruker]

Hei

Jeg er snart 40 og er sammen med en mann på samme alder. Vi har vært sammen i snart 1 år, og det har vært et «intenst» år. Forelskelse, kos, mye oss to, reiser, og bare mye gøy. Han har veldig lyst å flytte sammen, jeg ønsker å vente. Er bare to år siden skillsmisse, og jeg liker det slik vi har det nå. Vi snakker sammen som om det er samboer vi blir og «leker» med tanken på å bygge oss et felles hus. 
Han er snill, omtenksom, liker å lage mat til oss, raus osv. Jeg tror han synes det samme om meg. 

Men jeg har et lite problem . Jeg har fra dag 1 synes vi er LITT vell mye sammen, og det har vært vanskelig for meg å formidle til han at jeg liker å ha egentid. Bare det å låse seg inn i leiligheten, det er helt stille og bare meg selv. Dersom jeg skal til venninner , familie og sånt - er det helt i orden for han. Men når jeg ber om egentid- da synes han det er rart , og spør meg hvor lenge jeg har tenkt å ha egentid og når han kan forvente å se meg. Andre ganger sier han: «egentid? åja, sees i morgen da!» Som om jeg bare har lov å være alene 1 døgn før det er på an igjen😂. 

Jeg har sagt til han flere ganger at jeg har det best i livet, når jeg ikke har folk rundt meg hver eneste dag. Og så liket jeg å sove alene 1 natt i uka, kanskje to.

Er det jeg som er problemet her eller hva? 😅 Når han er på denne måten, får

det meg til å betvile mine følelser (burde jeg elske å henge hver dag?) , men det får meg også til å føle meg litt kvælt. Hjeeeelp

Anonymkode: bfc92...a20

[AnonymBruker]

Vi er også i 40-årene og bor nært men er borte fra hverandre 5-6 dager i uka. Ikke bare pga egentid, venner og hobby men også fordi vi delvis jobber om hverandre. 

Anonymkode: 9df11...1d9

[Enmanelskeråhate]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Hei

Jeg er snart 40 og er sammen med en mann på samme alder. Vi har vært sammen i snart 1 år, og det har vært et «intenst» år. Forelskelse, kos, mye oss to, reiser, og bare mye gøy. Han har veldig lyst å flytte sammen, jeg ønsker å vente. Er bare to år siden skillsmisse, og jeg liker det slik vi har det nå. Vi snakker sammen som om det er samboer vi blir og «leker» med tanken på å bygge oss et felles hus. 
Han er snill, omtenksom, liker å lage mat til oss, raus osv. Jeg tror han synes det samme om meg. 

Men jeg har et lite problem . Jeg har fra dag 1 synes vi er LITT vell mye sammen, og det har vært vanskelig for meg å formidle til han at jeg liker å ha egentid. Bare det å låse seg inn i leiligheten, det er helt stille og bare meg selv. Dersom jeg skal til venninner , familie og sånt - er det helt i orden for han. Men når jeg ber om egentid- da synes han det er rart , og spør meg hvor lenge jeg har tenkt å ha egentid og når han kan forvente å se meg. Andre ganger sier han: «egentid? åja, sees i morgen da!» Som om jeg bare har lov å være alene 1 døgn før det er på an igjen😂. 

Jeg har sagt til han flere ganger at jeg har det best i livet, når jeg ikke har folk rundt meg hver eneste dag. Og så liket jeg å sove alene 1 natt i uka, kanskje to.

Er det jeg som er problemet her eller hva? 😅 Når han er på denne måten, får

det meg til å betvile mine følelser (burde jeg elske å henge hver dag?) , men det får meg også til å føle meg litt kvælt. Hjeeeelp

Anonymkode: bfc92...a20

Helt ok , si fra

[AnonymBruker]

Enmanelskeråhate skrev (Akkurat nå):

Helt ok , si fra

Men han blir jo helt rar når jeg sier i fra🥳 Gir meg litt avstand en stund før han

er seg selv igjen. 

Anonymkode: bfc92...a20

[Enmanelskeråhate]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men han blir jo helt rar når jeg sier i fra🥳 Gir meg litt avstand en stund før han

er seg selv igjen. 

Anonymkode: bfc92...a20

Han er vel hodestups forelska da;) Men du trenger fortsatt egentid, han blir vant til d;)

[AnonymBruker]

IKKE flytt sammen før du er klar for det!

Vi er også særboere og bor en halvtime unna hverandre. Vi sees ikke så ofte fordi jeg har barna annenhver uke. Blir stort sett den helga jeg har barnefri. Og jeg elsker min egentid! Tviler på om jeg noen gang vil bli samboer igjen. 

Anonymkode: 1d38d...49c

[AnonymBruker]

Jeg K40 selv, og er i et forhold akkurat som deg. Vært sammen knapt ett år. Vi er mye sammen. Han vil alltid være sammen, mens jeg trenger alenetid, noe han sliter med å forstå. I starten følte han seg avvist, men han har blitt bedre og jobber med å forstå/takle det... jeg forklarer selvfølgelig hvorfor jeg trenger tid alene, at det ikke har noe med han å gjøre. Vi skal flytte sammen nå. 

Anonymkode: e8b24...f3d

[Odine]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg K40 selv, og er i et forhold akkurat som deg. Vært sammen knapt ett år. Vi er mye sammen. Han vil alltid være sammen, mens jeg trenger alenetid, noe han sliter med å forstå. I starten følte han seg avvist, men han har blitt bedre og jobber med å forstå/takle det... jeg forklarer selvfølgelig hvorfor jeg trenger tid alene, at det ikke har noe med han å gjøre. Vi skal flytte sammen nå. 

Anonymkode: e8b24...f3d

Hvordan har du tenkt å løse egentid når dere flytter sammen? 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Odine said:

Hvordan har du tenkt å løse egentid når dere flytter sammen? 

fritidsbolig

Anonymkode: e8b24...f3d

[Blåjojo]

Du bør snakke med han om hvorfor du trenger egentid. Er ikke alle som skjønner at man har behov for det, og enkelte kan bli såret av det og ta det som et tegn på at noe er galt i forholdet.

Er selv en som trenger mye egentid, og har vært nødt til å forklare mannen min det et par ganger før han skjønte hva det virkelig betydde.

Nå har vi løst det med at vi har hvert vårt hobbyrom. Jeg har innredet mitt med godstoler og hobbyutstyr og kan sitte for meg selv om jeg ønsker. Har i tillegg headset med støyreduksjon siden mannen sin hobby er å produsere musikk og spille bass.

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen. Jeg er 43 og kjæresten er noen år eldre. Vi har begge barn fra før 50/50 i like uker, så vi har begge barnefri annenhver uke. 
 

Jeg har også behov for alenetid, men han vil gjerne være sammen nesten hele tiden🤭 
Vi har også snart vært sammen i snart 1 år. 
 

Kjæresten min forstår heller ikke helt det der med at jeg har behov for alenetid. 

Anonymkode: c4b4c...e14

[AnonymBruker]

Kvinne 39 her, vært sammen med kjæresten i ett år. Vi er så mye sammen som vi kan. Jeg har ikke noe behov for egentid. Savner han når vi er på jobb. 

Anonymkode: f1db4...abb

[AnonymBruker]

Gjør det du ønsker, så gi klar beskjed om hvordan du vil leve ditt liv. Men faren for å leve et slikt godt liv hvor du selv bestemmer hva du vil se på TV mens du ligger med potetgullposen på magen er at det fort blir for evig. 

Anonymkode: 3069b...9ae

[AnonymBruker]

Odine skrev (12 timer siden):

Hvordan har du tenkt å løse egentid når dere flytter sammen? 

Man er mindre intenst sammen når man bor sammen. 

Anonymkode: c9f8e...f86

[AnonymBruker]

Vi er i 40-årene og har ikke vært sammen så lenge. Snart 6 måneder. Han hadde mer behov for egentid i begynnelsen, men han hadde vært singel lenge. Fortsatt kan han ha behov for egentid. I begynnelsen synes jeg det var litt rart, men respekterte det. Jeg har kanskje ikke helt det samme behovet og spesielt ikke i begynnelsen av et forhold.

Nå har han endret hvordan han jobber og da er vi så mye sammen som vi kan. Jeg tenker at det å ønske egentid er helt greit, men at man også må tilpasse seg hverandre litt. Det er tross alt en forskjell på det å være singel og det å være i et forhold.

Anonymkode: eedde...480

[AnonymBruker]

Du er ikke rar, jeg er helt lik. 

Du må sette deg ned og formidle det tydelig til han på en måte hvor det ikke virker som det har noe med han å gjøre. For det er VELDIG lett å ta det personlig, han er vel sånn at når han er forelsket så vil han være med deg 24/7 og da kan han tolke det at du kan foretrekke å være alene over å være med han iblant som at du ikke er like interessert. Så vær bevisst på dette. 

Men det med introvert og ekstrovert og hvordan man lader batteriene er bare veldig individuelt. Kanskje du kan lese litt om det før du tar det opp, ta det som en samtale hvor dere begge lærer om hverandre og snakker om hvordan dere er, ta en test sammen kanskje? Av denne typen https://www.16personalities.com/personality-types , eller annet hvor introvert/ekstrovert er en del av det. 

Finn en måte å gjøre det til en del av å knytte bånd, og å lære hverandre å kjenne og forstå hvordan den andre fungerer. Tenn opp i peisen og åpne en flaske rødvin og se hverandre dypt i øynene og lær mer om hverandre  

 

Selv så har jeg møtt en som er ganske lik meg på møter og kontakt, så det er ingen problem å få ha egentid. Men han vil også flytte sammen da, det er jo mye for en som meg som har bodd alene hele livet, så jeg er ikke helt der enda. Jeg tror nok jeg kunne vært særboer for alltid, men jeg er villig til å strekke meg og tror det kan bli bra å være samboer. Jeg har jo bodd med folk før, og er man veldig nære og helt trygge på hverandre så kan jeg "lade" opp i andres selskap. Være alene sammen med noen på en måte, sitte og lese hver sin bok i sofaen, eller være i helt andre rom og gjøre sine greier. Man må jo ikke snakke sammen eller samhandle hele tiden. Men det spørs jo på personen da, jeg har en mor som snakker hull i hodet på meg 24/7 så hun må jeg rømme fra for og få ro😂 Mens andre kan man fint være stille med.

Vi leker også med å bygge et hus sammen i hodet, og det skal ha et ekstra soverom i tilfelle jeg trenger å sove alene, pluss vi skal ha hvert vårt bad. Føler det er en mer smooth overgang fra singeltilværelsen om jeg får helt eget bad hvor jeg kan drive med alle mine private singelvaner 😂

Anonymkode: d03e3...f4c

[AnonymBruker]

Blåjojo skrev (På 25.8.2023 den 21.44):

Du bør snakke med han om hvorfor du trenger egentid. Er ikke alle som skjønner at man har behov for det, og enkelte kan bli såret av det og ta det som et tegn på at noe er galt i forholdet.

Er selv en som trenger mye egentid, og har vært nødt til å forklare mannen min det et par ganger før han skjønte hva det virkelig betydde.

Nå har vi løst det med at vi har hvert vårt hobbyrom. Jeg har innredet mitt med godstoler og hobbyutstyr og kan sitte for meg selv om jeg ønsker. Har i tillegg headset med støyreduksjon siden mannen sin hobby er å produsere musikk og spille bass.

Det er dette som er samliv, så fint å lese 🙂

Anonymkode: dcc82...734

[Blåjojo]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det er dette som er samliv, så fint å lese 🙂

Anonymkode: dcc82...734

Takk😊 Hyggelig å lese. Tror vi har knekt noen koder og fått til et bra samliv ja.

[AnonymBruker]

Alle mennesker er ulike med ulike behov. Jeg forstår deg godt ts jeg har også mye behov for alenetid og kan lett føle meg kvalt. Ikke bare i romantiske relasjoner men i alle relasjoner. Noen ganger tror jeg man er for ulike og har for ulike behov. 

Jeg pleier understreke ganske tydelig og si noe ala : jeg er veldig glad i deg men jeg trenger å være alene i helgen (feks)

Jeg tror faktisk mitt forje samboerskap hadde hatt mer potensiale for å klare seg om jeg hadde satt foten ned og sagt at jeg trenger en uke på hytta alene feks. Han var ekstremt klengete og kvelende. I hans idielle verden skulle nok jeg sitter hjemme og holdt han i hånda vær dag og aldri verken snakket eller sett på et annet menneske. 

Jeg tror aldri jeg kan bli samboer med noen igjen. Unntaket må evt være om jeg finner noen med samme behov eller en med forståelse og aksept for mine behov. 

Anonymkode: 0b3bc...93b

[Fighter83]

AnonymBruker skrev (På 25.8.2023 den 20.03):

Hei

Jeg er snart 40 og er sammen med en mann på samme alder. Vi har vært sammen i snart 1 år, og det har vært et «intenst» år. Forelskelse, kos, mye oss to, reiser, og bare mye gøy. Han har veldig lyst å flytte sammen, jeg ønsker å vente. Er bare to år siden skillsmisse, og jeg liker det slik vi har det nå. Vi snakker sammen som om det er samboer vi blir og «leker» med tanken på å bygge oss et felles hus. 
Han er snill, omtenksom, liker å lage mat til oss, raus osv. Jeg tror han synes det samme om meg. 

Men jeg har et lite problem . Jeg har fra dag 1 synes vi er LITT vell mye sammen, og det har vært vanskelig for meg å formidle til han at jeg liker å ha egentid. Bare det å låse seg inn i leiligheten, det er helt stille og bare meg selv. Dersom jeg skal til venninner , familie og sånt - er det helt i orden for han. Men når jeg ber om egentid- da synes han det er rart , og spør meg hvor lenge jeg har tenkt å ha egentid og når han kan forvente å se meg. Andre ganger sier han: «egentid? åja, sees i morgen da!» Som om jeg bare har lov å være alene 1 døgn før det er på an igjen😂. 

Jeg har sagt til han flere ganger at jeg har det best i livet, når jeg ikke har folk rundt meg hver eneste dag. Og så liket jeg å sove alene 1 natt i uka, kanskje to.

Er det jeg som er problemet her eller hva? 😅 Når han er på denne måten, får

det meg til å betvile mine følelser (burde jeg elske å henge hver dag?) , men det får meg også til å føle meg litt kvælt. Hjeeeelp

Anonymkode: bfc92...a20

Du må vente med å flytte sammen med han til du vet at dette med at han virkelig tar hensyn til hva "egentid" for din del betyr. Han må vise hensyn ved å ikke gi deg slike små drypp av dårlig selvfølelse og stadig "presse" deg til å henge mer sammen.