Håpløs situasjon

[AnonymBruker]

Hei,

jeg er betatt av en fyr som ikke er kjæresten min... Jeg klarer ikke å slutte å tenke på han, og jeg har aldri hatt så bra kjemi med en person før. Det jeg mangler hos kjæresten min, har han. Vet at gresset ikke er grønnere på den andre siden, men tenk om det er det? Jeg føler meg så utrolig slem som snakker med han bak ryggen til kjæresten min, for jeg vet godt at intensjonene hans ikke er å bare bli kjent med meg som en venn. Jeg og kjæresten har hatt mye problemer i det siste, han er veldig dårlig på å vise affeksjon (alltid vært det), lite romantisk og jeg føler at han ikke jobber for forholdet lenger, men heller har den tankegangen om at vi alltid kommer til å være sammen uansett hva. Sexlivet er også ikke det beste dessverre, selvom jeg prøver å redde det er det vanskelig når han ikke prøver.. Kjæresten min er trofast, trygg og verdens snilleste. Jeg elsker familien hans og kan se for meg en fremtid med han. Men Jeg mangler lidenskapelighet, komplimenter, kvalitetstid og sex. Jeg har tatt opp dette utallige mange ganger, men blir da møtt med en kald rygg og "det er sånn jeg er". Selvfølgelig vet jeg at at alt dette dabber av med åra, men nå føler jeg at vi lever som et gammelt ektepar og vi er 25 år begge to.

Over til han andre, jeg vil veldig gjerne kvitte meg med følelsene for han for å forbedre forholdet med kjæresten min, men jeg klarer ikke. Merk at dette er noen jeg møter på daglig basis i en type jobbsammenheng. Føler hodet mitt spinner og aner ikke hva jeg skal gjøre. Skal jeg bruke om 20'åra mine på kjæresten som ikke er villig til å gi det lille ekstra for at jeg skal føle meg bedre eller innse at vi kanskje ikke passer like godt som jeg håpa på. Vil også bare tilføye at jeg gir kjæresten komplimenter nesten hver dag, overasker og forguder han så vil ikke si problemet ligger der. Det var et veldig kort sammendrag, men trengte bare å få det ut... Noe innspill? Eller noen som har vært i lignende situasjoner?

Anonymkode: 96af4...146

[AnonymBruker]

Det høres mer ut som kjæresten din og du ikke er den beste matchen. 

Dere er 25 år gamle og sexlivet er allerede dårlig......

Det høres ut som dere ryker, uavhengig av han andre, han bare skynder fram prosessen. 

Vil du egentlig kjempe så hardt for noe som skal skli litt lett av seg selv, og er du redd for å eventuelt bli single en stund? 

 

Anonymkode: 11237...17a

[AnonymBruker]

Du må velge! Og velg da livet!

Ikke kast bort tiden på noe halvveis, hadde lett brutt opp og vært singel for en stund. 

Anonymkode: 1a51e...6eb

[AnonymBruker]

Du er jo allerede emosjonelt utro.

Du må ta et valg. Livet er sjeldent håpløst, og her må du selv endre noe. Enten kutte kontakten med fyren, eller slå opp.

Anonymkode: 5b9d8...641

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det høres mer ut som kjæresten din og du ikke er den beste matchen. 

Dere er 25 år gamle og sexlivet er allerede dårlig......

Det høres ut som dere ryker, uavhengig av han andre, han bare skynder fram prosessen. 

Vil du egentlig kjempe så hardt for noe som skal skli litt lett av seg selv, og er du redd for å eventuelt bli single en stund? 

 

Anonymkode: 11237...17a

Takk for svar. Jeg synes bare det er så trist å forlate et forhold etter så mange år og gode minner. Jeg elsker han virkelig og jeg vet jo at han elsker meg innerst inne også, men det å vise kjærlighet for han er noe helt annet enn for meg. Og det er sårt. Tanken på å miste han og familien hans er ufattelig trist, men jeg kan ikke leve sånn det er nå resten av livet.

Anonymkode: 96af4...146

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du må velge! Og velg da livet!

Ikke kast bort tiden på noe halvveis, hadde lett brutt opp og vært singel for en stund. 

Anonymkode: 1a51e...6eb

Så du mener det ikke går an å redde forholdet og finne tilbake til det vi en gang hadde?

Anonymkode: 96af4...146

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du er jo allerede emosjonelt utro.

Du må ta et valg. Livet er sjeldent håpløst, og her må du selv endre noe. Enten kutte kontakten med fyren, eller slå opp.

Anonymkode: 5b9d8...641

Jeg vet at alt står på meg, men jeg er så redd for å ta feil valg bare fordi jeg er i en desperat periode. Har tenkt mørkt på forholdet vårt andre ganger og i ettertid tenk "hvorfor i alle dager er jeg så negativ, jeg har det jo kjempebra"..

Anonymkode: 96af4...146

[AnonymBruker]

Jeg var 25 da jeg gikk fra kjæresten min. Jeg følte at han trakk meg ned, han hadde lite ork, lite sexlyst, det var ikke så morsomt å være sammen lenger. Han var snill, min beste venn, og det gjorde veldig vondt da jeg gikk. Han ble helt knust, og forandret seg veldig (begynte å røyke igjen og begynte å slåss på byen, noe han aldri hadde gjort før). Jeg var singel en liten stund, flørtet og lo mer enn jeg hadde gjort på veldig lenge. Så ble jeg forelsket, helt sykt forelsket, og var i himmelen. 

MEN, da forelskelsen dabbet litt av, selv om den nye kjæresten også var snill og god, da kom angeren. Altså, jeg kødder ikke når jeg sier at jeg brukte sikkert de neste fem årene på å savne og lengte etter han første. Dumpet den nye ganske kjapt da. Han første hadde stablet seg på beina igjen etterhvert, og ville bare være venner. Det viste seg at han hadde vært deprimert det siste året vi var sammen, men det merket ikke jeg, ung og uerfaren som jeg var.

Tenk deg godt om. Kanskje det er riktig av deg å forlate kjæresten din. Du er ung og fortjener begjær, flørt og moro. Men snakk alvorlig med kjæresten din først, og si at du sterkt  vurderer brudd. Jeg gav aldri min en sjanse, og det har jeg angret mye på. 

Anonymkode: ef021...4a2

[AnonymBruker]

Forlat kjæresten og ta det derfra. Jeg levde med en slik i over 20 år. Alt rundt var vel og bra, men å aldri få komplimenter, kjærtegn og bli avvist sexuelt gjør noe med en. Ironisk nok var det han som tok initiativ til å skilles, og det viste seg(i etterkant) at han hadde funnet seg ei som delte alle interessene hans, og heller ikke hadde særlig behov for intimitet. Jeg traff drømmemannen et år etter, og har det fantastisk på alle områder. Det virker det som ex også har. Å være så unge og allerede ikke- kompatible på noe som er så viktig og gir så mye glede, er noe som jeg vil råde til å avslutte. Livet er for kort.

Anonymkode: 8ea6a...723