Finne tilbake til hverandre etter mye tvil og ønske om å gå

[AnonymBruker]

Har noen erfaring med å stadig ha tvilt på om hen er den rette, tvilt på kjærligheten, ønsket skilsmisse - men endt opp med å finne tilbake? 

Jeg er i den situasjonen nå at min ektefelle gjennom 12 år stadig lander på at det må bli slutt. Hen tviler på følelsene sine og om vi er rett for hverandre. Det har hendt mye vondt, og vi har strevd en del. Men vi har også mye fint. Nærhet, vennskap og intimitet. Mangel på kommunikasjon har ført til misforståelser og stor avstand mellom oss, men dette har vi i stor grad funnet ut av, og på mange måter er samlivet bedre og mer lidenskapelig enn noen gang. Det er sterke følelser mellom oss, og sterk tiltrekning. Likevel er det noe i hen som tviler. Hen vet ikke om hen faktisk elsker meg.

Vil det alltid være riktig å gå når man stadig kommer tilbake til disse tankene? Er vanskene med å gjennomføre og den stadige angeren bare frykt for endring, eller kan det i noen tilfeller være mulig at det er noe der? Kan det være at hen ikke klarer å gå fordi det kanskje er oss likevel?

Hører gjerne fra dere som har vært i denne situasjonen, på den ene eller andre siden. 

Anonymkode: 68c04...af7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har noen erfaring med å stadig ha tvilt på om hen er den rette, tvilt på kjærligheten, ønsket skilsmisse - men endt opp med å finne tilbake? 

Jeg er i den situasjonen nå at min ektefelle gjennom 12 år stadig lander på at det må bli slutt. Hen tviler på følelsene sine og om vi er rett for hverandre. Det har hendt mye vondt, og vi har strevd en del. Men vi har også mye fint. Nærhet, vennskap og intimitet. Mangel på kommunikasjon har ført til misforståelser og stor avstand mellom oss, men dette har vi i stor grad funnet ut av, og på mange måter er samlivet bedre og mer lidenskapelig enn noen gang. Det er sterke følelser mellom oss, og sterk tiltrekning. Likevel er det noe i hen som tviler. Hen vet ikke om hen faktisk elsker meg.

Vil det alltid være riktig å gå når man stadig kommer tilbake til disse tankene? Er vanskene med å gjennomføre og den stadige angeren bare frykt for endring, eller kan det i noen tilfeller være mulig at det er noe der? Kan det være at hen ikke klarer å gå fordi det kanskje er oss likevel?

Hører gjerne fra dere som har vært i denne situasjonen, på den ene eller andre siden. 

Anonymkode: 68c04...af7

Sjekk opp instagramprofilen: Partolken Maria Mork

Hun hjalp oss i akkurat den situasjinen - vi greide oss, men hadde ikke klart det uten henne❤️ lykke til!

Ps: Ja - dere er definitivt verdt å kjempe for❤️

Anonymkode: fe827...9b1

[AnonymBruker]

Vedkommende vet ikke om h"*n elsker deg......? 

Der har du svaret ditt. 

Slutt å piske en dau hest.

Anonymkode: 6827e...abd

[AnonymBruker]

Det er nok mulig å jobbe for å finne tilbake. 

Men for å være ærlig - nei, jeg ville ikke vært sammen med noen som tviler på om vil være med meg eller elsker meg.

Anonymkode: 1d4f9...75b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Sjekk opp instagramprofilen: Partolken Maria Mork

Hun hjalp oss i akkurat den situasjinen - vi greide oss, men hadde ikke klart det uten henne❤️ lykke til!

Ps: Ja - dere er definitivt verdt å kjempe for❤️

Anonymkode: fe827...9b1

Kan du fortelle mer om hvor dere var i forholdet da dere søkte hjelp? Var en av dere i ferd med å gå, og tenkte at den andre ikke var den rette?

Anonymkode: 68c04...af7

[AnonymBruker]

Man tviler ikke på at man elsker noen. Hvis man ikke elsker den andre da vil det aldri funke.
Jeg har elsket alle mine ekser kjempehøyt. Det har aldri stått på følelsene mine. Jeg har alltid vist at jeg elsket dem. Men vi var dårlige matcher, kommuniserte ikke godt, hadde ulike behov og forventninger. Det var disse tingene som ødela for oss. Som gjorde oss ulykkelige. Skapte tvil og usikkerhet.

Nå er jeg sammen med en mann som jeg ENDELIG vet langt inni rota at jeg vil være sammen med. Ingen tvil. Jeg vet jeg elsker han og at han elsker meg. Vi kommuniserer godt, samarbeider godt, er hverandres bestevenner. Det er første gangen i mitt 35 år gamle liv at jeg føler det slik, og det gjør meg så uendelig glad for at jeg ikke bare "tok til takke" med det jeg hadde tidligere. Magefølelsen prøvde hele tiden å fortelle meg at dette ikke var riktig, men jeg lyttet ikke. Fordi jeg trodde at det var vanlig å ha det kjipt. Vanlig å tvile. Redd for å ikke finne noen andre. Redd for å miste det trygge, redd for å være alene. Redd for at jeg tok feil.
Mitt liv er helt annerledes nå. Noen ganger må man bare lytte til magefølelsen.

Anonymkode: ba86d...8fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Vedkommende vet ikke om h"*n elsker deg......? 

Der har du svaret ditt. 

Slutt å piske en dau hest.

Anonymkode: 6827e...abd

Nei, det er jo dette jeg tenker jeg også. At den følelsen hen har er der av en grunn. Men så er det så mye som trekker oss mot hverandre. Så da lurer jeg på om det er mulig at denne tvilen hen har kanskje kan være uttrykk for noe annet. Og at det går an å finne tilbake, eller kanskje finne noe nytt mellom oss. Har noen kjent på den tvilen, og kanskje mer enn tvil også, en sikkerhet på at det er riktig å gå. Og så har det likevel snudd?

Anonymkode: 68c04...af7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Har noen erfaring med å stadig ha tvilt på om hen er den rette, tvilt på kjærligheten, ønsket skilsmisse - men endt opp med å finne tilbake? 

Jeg er i den situasjonen nå at min ektefelle gjennom 12 år stadig lander på at det må bli slutt. Hen tviler på følelsene sine og om vi er rett for hverandre. Det har hendt mye vondt, og vi har strevd en del. Men vi har også mye fint. Nærhet, vennskap og intimitet. Mangel på kommunikasjon har ført til misforståelser og stor avstand mellom oss, men dette har vi i stor grad funnet ut av, og på mange måter er samlivet bedre og mer lidenskapelig enn noen gang. Det er sterke følelser mellom oss, og sterk tiltrekning. Likevel er det noe i hen som tviler. Hen vet ikke om hen faktisk elsker meg.

Vil det alltid være riktig å gå når man stadig kommer tilbake til disse tankene? Er vanskene med å gjennomføre og den stadige angeren bare frykt for endring, eller kan det i noen tilfeller være mulig at det er noe der? Kan det være at hen ikke klarer å gå fordi det kanskje er oss likevel?

Hører gjerne fra dere som har vært i denne situasjonen, på den ene eller andre siden. 

Anonymkode: 68c04...af7

Hvis han ikke vet om han elsker deg, så kan jeg garantere deg at han kun har familiefølelser for deg, som et søske el. 
Han hadde 100% vist om han elsket deg! 
 

Har han vært utro og fått følelser for en annen, og dermed begynt å betvile forholdet? 
 

 

Anonymkode: 6dfac...e0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Hvis han ikke vet om han elsker deg, så kan jeg garantere deg at han kun har familiefølelser for deg, som et søske el. 
Han hadde 100% vist om han elsket deg! 
 

Har han vært utro og fått følelser for en annen, og dermed begynt å betvile forholdet? 
 

 

Anonymkode: 6dfac...e0e

Hen har ikke truffet en annen nei.

Anonymkode: 68c04...af7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan du fortelle mer om hvor dere var i forholdet da dere søkte hjelp? Var en av dere i ferd med å gå, og tenkte at den andre ikke var den rette?

Anonymkode: 68c04...af7

Han var usikker, følte at mange ting ikke lengre stemte eller fungerte, dårlig kommunikasjon. Han sa han elsket meg, men det hadde sunket betraktelig. Vi var så langt nede at han sa: "Jeg er ikke forelsket i deg mer, men jeg elsker deg".

Han var i ferd med å gå ja. Faktisk, så dro han til og med, men kom tilbake dagen etterpå.

Det var tøft. Det var vondt. Når noe slikt skjer, sitter jo også den som ikke vil gå (I min situasjon: meg), med masse tvil og frykt. Ble han hos meg da han virkelig elsker meg, eller da det er det enkleste å gjøre? Blir han da vi er etablert, har barn osv.? 

Den tvilen lever enda i meg, men samtidig ville jeg heller hatt det som vi har det nå, enn å ikke ha prøvd.
Vi har det bra nå, men klart: Om forholdet vårt er den berømte "vasen" alle liker å sammenligne ting som har gått i stykker med, er utvilsomt vår vase full av sprekker, men det er fremdeles vår vase. Vi er et vi og vi jobber med oss ❤️ 

Slik jeg ser det er det ingen andre jeg vil ha, så jeg ønsker å gi mitt absolutte alt. Blir han i tvil en gang til, er vi over. 

Samtidig så var det mange ting han ønsket endring på fra meg, forhold går to veier. Om dere ikke er klare til å gi slipp, så bruk iallfall tiden til å gi deres alt. Lykke til ❤️ 

Anonymkode: fe827...9b1

[Virrevirrevapp]

Vil han ikke så la ham gå.

[Gjest CamillaCollett]

"på mange måter er samlivet bedre og mer lidenskapelig enn noen gang. Det er sterke følelser mellom oss, og sterk tiltrekning. Likevel er det noe i hen som tviler. Hen vet ikke om hen faktisk elsker meg."

Dette er jo ganske gåtefullt. For meg høres det ut som om dere egentlig burde snakke med en terapeut hver for dere. Hen bør finne ut om hen elsker deg eller ikke. Du bør finne ut om du orker et slikt liv hvor du hverken er hundre prosent inne eller ute. Sørg for å fokusere på deg selv og hva du vil ha, og ikke la hen styre for mye av showet. 

[AnonymBruker]

CamillaCollett skrev (5 timer siden):

"på mange måter er samlivet bedre og mer lidenskapelig enn noen gang. Det er sterke følelser mellom oss, og sterk tiltrekning. Likevel er det noe i hen som tviler. Hen vet ikke om hen faktisk elsker meg."

Dette er jo ganske gåtefullt. For meg høres det ut som om dere egentlig burde snakke med en terapeut hver for dere. Hen bør finne ut om hen elsker deg eller ikke. Du bør finne ut om du orker et slikt liv hvor du hverken er hundre prosent inne eller ute. Sørg for å fokusere på deg selv og hva du vil ha, og ikke la hen styre for mye av showet. 

Ja, det er gåtefullt. Og forvirrende. Jeg sliter med å finne ut om håpet jeg har bare er en ren overlevelsesmekanisne, eller om magefølelsen stemmer og det faktisk er noe å håpe på. 

Anonymkode: 68c04...af7

[AnonymBruker]

Virrevirrevapp skrev (19 timer siden):

Vil han ikke så la ham gå.

Ja, jeg må jo det. 

Anonymkode: 68c04...af7

[AnonymBruker]

Mange kan være utydelige og tvetydige i en bruddprosess. Det er vel ganske vanlig at det fremdeles er noen følelser der og mye tvil. 

Men da tenker jeg ikke på å tvile på om man elsker den andre. Tviler du på det, så gjør du det ikke... akkurat det mener jeg er ganske sort/hvitt.

Jeg tenker mer at tvil og tvetydighet etc. kan spille inn selv fordi den som vil gå, som har tenkt på det lenge og egentlig er så sikker som den kan bli - kan bruk LANG tid på å formidle det, kan virke vinglete fordi det føles mer skånsomt enn å være bastand, faser den andre litt ut over tid i stedet for å bare si "snakkes aldri" og stikke på dagen. Og kan prøv å bli pga barn, økonomi, familie og venner rundt, skam, ansvarsfølelse osv. Og fordi det tross alt er mye bra med ekteskapet.

Ikke at jeg sitter på noe fasit for dere selvsagt, men jeg tenker at en partner som vil ut, er en partner som vil ut, men som bare bruker tid og tviler fordi brudd er vanskelig. Jeg tror alle kjenner litt på tvil når de skiller seg, hundre prosent sikker er sjelden.

Min bestekompis brukte vel tre år på å skille seg omtrent.. masse frem og tilbake og å gi det sjanser og å prøve å fikse. Både jeg og han visste at han skulle skille seg, men han måtte jo gå tusen runder med seg selv og kona likevel.

Anonymkode: 1e8d5...8ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Mange kan være utydelige og tvetydige i en bruddprosess. Det er vel ganske vanlig at det fremdeles er noen følelser der og mye tvil. 

Men da tenker jeg ikke på å tvile på om man elsker den andre. Tviler du på det, så gjør du det ikke... akkurat det mener jeg er ganske sort/hvitt.

Jeg tenker mer at tvil og tvetydighet etc. kan spille inn selv fordi den som vil gå, som har tenkt på det lenge og egentlig er så sikker som den kan bli - kan bruk LANG tid på å formidle det, kan virke vinglete fordi det føles mer skånsomt enn å være bastand, faser den andre litt ut over tid i stedet for å bare si "snakkes aldri" og stikke på dagen. Og kan prøv å bli pga barn, økonomi, familie og venner rundt, skam, ansvarsfølelse osv. Og fordi det tross alt er mye bra med ekteskapet.

Ikke at jeg sitter på noe fasit for dere selvsagt, men jeg tenker at en partner som vil ut, er en partner som vil ut, men som bare bruker tid og tviler fordi brudd er vanskelig. Jeg tror alle kjenner litt på tvil når de skiller seg, hundre prosent sikker er sjelden.

Min bestekompis brukte vel tre år på å skille seg omtrent.. masse frem og tilbake og å gi det sjanser og å prøve å fikse. Både jeg og han visste at han skulle skille seg, men han måtte jo gå tusen runder med seg selv og kona likevel.

Anonymkode: 1e8d5...8ce

Takk. Jeg tror nok innerst inne at du treffer spikeren på hodet her 😥

Anonymkode: 68c04...af7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Takk. Jeg tror nok innerst inne at du treffer spikeren på hodet her 😥

Anonymkode: 68c04...af7

Beklager for å være så negativ ❤️ 

Det er jo noen som finner tilbake til hverandre også, selv etter skilsmisse. 

Har dere prøvd parterapi?

Anonymkode: 1e8d5...8ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Beklager for å være så negativ ❤️ 

Det er jo noen som finner tilbake til hverandre også, selv etter skilsmisse. 

Har dere prøvd parterapi?

Anonymkode: 1e8d5...8ce

Ja, det er jo det. Lurer på hva som skjer i de tilfellene. Hvorfor en klarer å være sikker nok til å gå og så sikker nok til å gå tilbake igjen?

Vi har prøvd terapi ja.

Anonymkode: 68c04...af7