Kjæreste som legger mening og ting i alt som skjer

[AnonymBruker]

Dette er vanskelig å forklare så skal heller gi eksempler.

Kjæreste ringer og jeg er opptatt på kvelden, han skriver "du sover sikkert, da kan vi snakkes i morgen".

Jeg sitter litt stille i egne tanker i sofaen så får jeg høre at jeg helt sikkert er sliten av å tenke på jobb. 

Han snakket med moren sin og etter samtalen sa han ting som "hun var nok stresset fordi hun skulle ordne x og y, hun tenker nok veldig mye på det". Jeg hadde snakket med moren hans før på dagen og det var ikke derfor hun var stresset.

Han møtte sjefen sin på veien som ikke vinket til ham, da hadde han en lang teori om at det var pga en tidligere krangel. Så viste det seg at det var bare fordi han ikke så ham.

Det er som om han tenker ut en teori og grunn til alt han ser og oppfatter, men ikke hører på det som faktisk blir sagt eller formidlet.

Noen vært borti lignende? 

Anonymkode: 1df50...47d

[AnonymBruker]

Angst og overanalysering. 

Anonymkode: ced33...019

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Angst og overanalysering. 

Anonymkode: ced33...019

Kan du fortelle mer? Jeg vet han har slitt litt med angst og depresjon. Men han sier selv det er mye bedre. 

Jeg synes det er så slitsomt det han driver med, føler ikke jeg eller mine behov blir sett eller hørt selv når jeg staver det ut for ham

 

Anonymkode: 1df50...47d

[AnonymBruker]

Ja, noen er bare sånn.

Anonymkode: cbd6b...6a5

[Gjest ti10]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Kan du fortelle mer? Jeg vet han har slitt litt med angst og depresjon. Men han sier selv det er mye bedre. 

Jeg synes det er så slitsomt det han driver med, føler ikke jeg eller mine behov blir sett eller hørt selv når jeg staver det ut for ham

 

Anonymkode: 1df50...47d

Ikke meg du siterer, men det er jo noen som bare er sånn. Som lager seg sine egne forklaringer på ting og holder seg til det selv om de får forklart hvordan det egentlig var.

Det er forferdelig frustrerende, for det fremstår som om de mener at ens egne tanker og følelser rett og slett ikke er gyldige, eller at man tar feil. Hvordan skal andre liksom kunne vite bedre enn jeg hvordan jeg kjente det akkurat da?

[Btw]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan du fortelle mer? Jeg vet han har slitt litt med angst og depresjon. Men han sier selv det er mye bedre. 

Jeg synes det er så slitsomt det han driver med, føler ikke jeg eller mine behov blir sett eller hørt selv når jeg staver det ut for ham

 

Anonymkode: 1df50...47d

 

ALLE som lider med dette overanalysere og overtenker som gjør at de får mer angst og depresjon. Det er en ondt sirkel. Alt handler deres følelser og tanker. På denne på måten blir den veldig selvsentrerte fordi de ikke tenker på at ting som skjer påvirker også andres følelser ikke bare dem. 

Det er absolutt slitsom. Er i samme situasjon selv. Når de prøver å bryr seg om deg så er det konstant spørsmål "hvordan har du det? hvordan føler du deg? bla bla". Vanlig, normale folk snakker ikke så mye om hvordan de føler hele tiden.

[Gjest Refreng]

Har du merket om en av forelderene gjør det samme? Det kan være en vane han har lært fra foreldrene. Når han var barn og det andre barnet ikke ville leke, kanskje moren eller faren alltid kom med kommentar type "han er sikkert trøtt".

Det kan være at det er noe som plopper ut når han føler seg usikker. Det er lettere å tenke at du er sliten av jobb, enn at du ignorerer han. Å tenke at du ignorerer han kan være vondt, derfor leter han etter en grunn som ikke er vondt ment mot han fra deg.

Når det gjelder det med sofaen, så ville jeg spurt på en fin måte om han ikke kan spørre deg om han lurer på hvilket humør du er i. Istedetfor å anta at du er sliten, spør istedet?

 

 

[AnonymBruker]

31 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan du fortelle mer? Jeg vet han har slitt litt med angst og depresjon. Men han sier selv det er mye bedre. 

Jeg synes det er så slitsomt det han driver med, føler ikke jeg eller mine behov blir sett eller hørt selv når jeg staver det ut for ham

Anonymkode: 1df50...47d

Det høres ikke ut som angst eller depresjon.

Det han trenger er å bli motsagt, at bli gjort oppmerksom på han oppfinner sin egen virkelighet. Hvis du vil venne ham av med det, må du protestere hver eneste gang han gjør det. «Nei, du oppfinner din egen virkelighet, dette er saken ... » (hvis du vet, som i tilfellet med moren). Eller «Det kan du ikke vite, du oppfinner din egen virkelighet, og den gidder jeg ikke høre om» (som i tilfellet med sjefen). 

Hvis det ikke hjelper så dump ham. 

Anonymkode: b5468...fae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det høres ikke ut som angst eller depresjon.

Det han trenger er å bli motsagt, at bli gjort oppmerksom på han oppfinner sin egen virkelighet. Hvis du vil venne ham av med det, må du protestere hver eneste gang han gjør det. «Nei, du oppfinner din egen virkelighet, dette er saken ... » (hvis du vet, som i tilfellet med moren). Eller «Det kan du ikke vite, du oppfinner din egen virkelighet, og den gidder jeg ikke høre om» (som i tilfellet med sjefen). 

Hvis det ikke hjelper så dump ham. 

Anonymkode: b5468...fae

Det har jeg gjort en del ganger, jeg tror det er derfor jeg opprettet denne tråden, jeg vet ikke mer hva jeg skal gjøre.

Når jeg gjør ham oppmerksom på noen av tilfellene som er verst så sier han unnskyld og at han ikke mente det. 

Nå nylig har det skjedd igjen, at jeg feks trengte ham eller formidlet hva jeg følte og trengte. Så gjorde han noe som egentlig tilsa at han ikke fikk med seg noe av alvoret. Jeg orker ikke å kreve å bli sett mer i form av å måtte forklare som for et barn at hvis jeg er lei meg og har en dårlig dag, og vil prate, så vil jeg snakke den dagen og ikke få en melding om at "passer det at jeg ringer i morgen i stede?". Og når jeg sier at nei jeg vil snakke nå, sier han "jeg trodde ikke det var så ille altså". Aaaaargh! Æsj, kjenner jeg er lei.

Føler jeg bare skriker "se meg se meg se meg se meg". 

Anonymkode: 1df50...47d

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Det har jeg gjort en del ganger, jeg tror det er derfor jeg opprettet denne tråden, jeg vet ikke mer hva jeg skal gjøre.

Når jeg gjør ham oppmerksom på noen av tilfellene som er verst så sier han unnskyld og at han ikke mente det. 

Nå nylig har det skjedd igjen, at jeg feks trengte ham eller formidlet hva jeg følte og trengte. Så gjorde han noe som egentlig tilsa at han ikke fikk med seg noe av alvoret. Jeg orker ikke å kreve å bli sett mer i form av å måtte forklare som for et barn at hvis jeg er lei meg og har en dårlig dag, og vil prate, så vil jeg snakke den dagen og ikke få en melding om at "passer det at jeg ringer i morgen i stede?". Og når jeg sier at nei jeg vil snakke nå, sier han "jeg trodde ikke det var så ille altså". Aaaaargh! Æsj, kjenner jeg er lei.

Føler jeg bare skriker "se meg se meg se meg se meg". 

Anonymkode: 1df50...47d

Jeg synes dette er et litt annet problem enn det du forteller om i HI, og det er et problem i to deler. For det første at du ønsker han skal stille opp til «akutt terapitime» når du trenger det. For de andre at han ikke forstår hva du sier. I HI var det at han oppfinner ting ut av det blå.

 

Anonymkode: b5468...fae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Jeg synes dette er et litt annet problem enn det du forteller om i HI, og det er et problem i to deler. For det første at du ønsker han skal stille opp til «akutt terapitime» når du trenger det. For de andre at han ikke forstår hva du sier. I HI var det at han oppfinner ting ut av det blå.

 

Anonymkode: b5468...fae

Det skjer ikke ofte, men det skjer der også, at jeg sier feks "jeg er lei meg fordi Kari på jobb baksnakka meg" så tror han likevel at jeg er lei meg fordi ja.. hva enn grunn. Fordi det et det han trodde.

Feks vi avtales å møtes ute kl 17.30, så kommer han nærmere kl 18 fordi han av en eller annen grunn trodde jeg skulle bli sen. 

Anonymkode: 1df50...47d

[AnonymBruker]

48 minutter siden, AnonymBruker said:

Det skjer ikke ofte, men det skjer der også, at jeg sier feks "jeg er lei meg fordi Kari på jobb baksnakka meg" så tror han likevel at jeg er lei meg fordi ja.. hva enn grunn. Fordi det et det han trodde.

Feks vi avtales å møtes ute kl 17.30, så kommer han nærmere kl 18 fordi han av en eller annen grunn trodde jeg skulle bli sen. 

Anonymkode: 1df50...47d

Ok. 

Altså, du kan forsøke å kjefte på ham for å vekke ham, «HVORFOR FAEN I HELVETE TROR DU DET STIKK MOTSATTE ENN DET JEG FORTELLER?!» men det virker ikke helt som du tør å bli sint på ham?

Og det med avtalt tid, du kan si neste gang at hvis han kommer senere enn avtalt må han gi beskjed, for du gidder ikke vente. Og så må du faktisk bare gå hjem, hvis han ikke kommer. Han kommer ikke til å innse det er et problem, hvis du bare er snill og blid i din reaksjon. 

Men altså, gidder du i det hele tatt? Han virker jo helt treg i hodet. 

Anonymkode: b5468...fae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ok. 

Altså, du kan forsøke å kjefte på ham for å vekke ham, «HVORFOR FAEN I HELVETE TROR DU DET STIKK MOTSATTE ENN DET JEG FORTELLER?!» men det virker ikke helt som du tør å bli sint på ham?

Og det med avtalt tid, du kan si neste gang at hvis han kommer senere enn avtalt må han gi beskjed, for du gidder ikke vente. Og så må du faktisk bare gå hjem, hvis han ikke kommer. Han kommer ikke til å innse det er et problem, hvis du bare er snill og blid i din reaksjon. 

Men altså, gidder du i det hele tatt? Han virker jo helt treg i hodet. 

Anonymkode: b5468...fae

Jeg burde kanskje det, bare bli sint og sette et poeng skikkelig.

Jeg ble det en gang, jeg hadde vondt i hodet, men vi avtalte at han kommer til meg på middag. Så snakkes vi ikke hele dagen og det er helt ok, men så kommer han til meg og middagen står på bordet, og han har med takeaway...! Og han sa "jeg trodde ikke du orka å lage mat siden du sa du hadde vondt i hodet". Jeg sa det bare k forbifarten den morgenen "jeg har det bra, litt vondt i hodet.  Du da? Kommer du til middag kl 16?" Liksom. Da ble jeg oppgitt, men ting har ikke endret seg

Virker som han tenker ut helt andre realiteter og scenarioer rett og slett... ellers er han faktisk veldig snill og morsom, og flott fyr. 

Anonymkode: 1df50...47d

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg burde kanskje det, bare bli sint og sette et poeng skikkelig.

Jeg ble det en gang, jeg hadde vondt i hodet, men vi avtalte at han kommer til meg på middag. Så snakkes vi ikke hele dagen og det er helt ok, men så kommer han til meg og middagen står på bordet, og han har med takeaway...! Og han sa "jeg trodde ikke du orka å lage mat siden du sa du hadde vondt i hodet". Jeg sa det bare k forbifarten den morgenen "jeg har det bra, litt vondt i hodet.  Du da? Kommer du til middag kl 16?" Liksom. Da ble jeg oppgitt, men ting har ikke endret seg

Virker som han tenker ut helt andre realiteter og scenarioer rett og slett... ellers er han faktisk veldig snill og morsom, og flott fyr. 

Anonymkode: 1df50...47d

Snill og morsom betyr ikke at man er kompatible som par. Jeg ville bli fullstendig føkkings sprø av hans alternative virkeligheter, jeg ville ikke kunne leve med det. Og når du allerede har snakket med ham om det, og det ikke hjalp spor, er det nok så inngrodd en uvane at den neppe forsvinner av seg selv. Pluss han virker ganske tafatt i forhold til det, nesten som om han, surprise!, ikke skjønner hvor stort et irritasjonsmoment det er for deg. Altså, han sprang ikke opp fra sofaen og sa «Det skal jeg aldri gjøre igjen!» når du tok det opp, vel? Han bare «mente ikk det» og fortsatte. Realiteten er at han ikke er nok motivert til å endre det. Kan du leve med det, har han andre kvaliteter som veier opp for det... opp til deg. 

Anonymkode: b5468...fae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg burde kanskje det, bare bli sint og sette et poeng skikkelig.

Jeg ble det en gang, jeg hadde vondt i hodet, men vi avtalte at han kommer til meg på middag. Så snakkes vi ikke hele dagen og det er helt ok, men så kommer han til meg og middagen står på bordet, og han har med takeaway...! Og han sa "jeg trodde ikke du orka å lage mat siden du sa du hadde vondt i hodet". Jeg sa det bare k forbifarten den morgenen "jeg har det bra, litt vondt i hodet.  Du da? Kommer du til middag kl 16?" Liksom. Da ble jeg oppgitt, men ting har ikke endret seg

Virker som han tenker ut helt andre realiteter og scenarioer rett og slett... ellers er han faktisk veldig snill og morsom, og flott fyr. 

Anonymkode: 1df50...47d

Du må være ærligere. 

Syns egentlig det var veldig snillt av han å ta med takeway, når han tenkte du hadde vondt i hodet. Problemet deres er jo at dere ikke kommuniserer. 

Anonymkode: 62657...ebd

[AnonymBruker]

Dette høres helt ut som min eks. Og tro meg, dette blir bare verre. Nå er dere i startfasen av forholdet, men bare vent til de dårligere periodene kommer. Når han lager alternative forklaringer på et blikk du ikke selv var oppmerksom på at du hadde, eller på hvordan han oppfatter tonen i meldinger, eller hvordan han tolker at du er litt ekstra taus en morgen etc etc. Og det hjelper selvsagt ikke om du oppklarer hans feiloppfatninger, like lite som nå. Lista blir lang og dere har mye krangling foran dere. Min eks har adhd men jeg vet ikke om dette har en sammenheng

Anonymkode: 73154...1ec

[Gjest Refreng]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg burde kanskje det, bare bli sint og sette et poeng skikkelig.

Jeg ble det en gang, jeg hadde vondt i hodet, men vi avtalte at han kommer til meg på middag. Så snakkes vi ikke hele dagen og det er helt ok, men så kommer han til meg og middagen står på bordet, og han har med takeaway...! Og han sa "jeg trodde ikke du orka å lage mat siden du sa du hadde vondt i hodet". Jeg sa det bare k forbifarten den morgenen "jeg har det bra, litt vondt i hodet.  Du da? Kommer du til middag kl 16?" Liksom. Da ble jeg oppgitt, men ting har ikke endret seg

Virker som han tenker ut helt andre realiteter og scenarioer rett og slett... ellers er han faktisk veldig snill og morsom, og flott fyr. 

Anonymkode: 1df50...47d

Har du hatt en samtale med han om at dette er en greie han gjør veldig ofte? Har dere hatt en ordentlig opprenskelsessamtale?

Det virker som om dette enten er grunnet sterk vane som blir trigget av usikkerhet. Det kan være han er usikker på ditt humør når du har vondt i hodet og forsøker "fikse" det dårlige humøret han tror du fortsatt har ved å ta med mat.

Har han en forelder som mishandlet han? Som var veldig humørsyk og oppfarende? Jeg antar han er veldig konfliktsky?

Det kan også være noe tvangspreget bak disse tankene, som OCD. Da kan det være vanskelig å stanse seg selv

Det kan også være en form for nevrologisk sykdom, som påvirker hvordan hjernen fungerer og gjør det vanskelig for han å tilpasse seg det som faktisk skjer rundt han

Uansett så høres det ut som han trenger profesjonell hjelp