7 år har gått. Han har ikke funnet noen og heller ikke jeg. Prøve?

[AnonymBruker]

Så jeg og en fyr var sammen i ca 5 mnd da vi begge var 19 år. Jeg var sønderknust da det ble over. Det ble mest over fordi på den tiden slet jeg veldig med meg selv. Lot mine problemer gå ut på han osv. Han derimot var en ganske snill fyr og prøvde å hjelpe meg. Vi hadde så fantastisk stunder sammen og følelsene var så intense! Så ble det bare over og vi hadde ikke kontakt mer. 

Så matchet vi på datingapp noen år senere over en tilfeldighet. Da begynte vi å snakke. Da var han på et litt annet sted i livet, og jeg hadde blitt mye mer selvsikker og var ikke lenger hun krevende og slitsomme jenta som han hadde vært sammen med. Husker jeg beklaget til han for at jeg har så ung, usikker og krevende jente å være sammen med, HAHAHA!
Vi møttes ikke, men hadde en lang telefonsamtale. Allikevel så ble det ikke noe mer enn det og jeg merket at de gamle følelsene mine for han kom tilbake. Samme gode kjemi og alt, men jeg var redd for at han ikke skulle føle det samme. Redd for å bli såret. Selv om jeg nå tenker flere år senere at han må jo kanskje ha likt meg enda. Hvert fall når jeg tenker på hvordan han var i samtalen. 
 

Så nå sitter jeg her, 26 år, prøvd å date, vært i et forhold nylig som varte i litt over 1 år. Prøvd å date mye, men har aldri funnet noen jeg har samme dype connectionen med som jeg har hatt med han. Jeg har jo flere ganger i løpet av årene som har gått uten kontakt tenkt på hva som kunne blitt av oss to. Hva om jeg og han faktisk er ment til å bli sammen? Er vi to sjelevenner? Han har enda ikke funnet noen og det har ikke jeg. Skal jeg kontakte han? Men så er jeg redd han ikke skal føle det samme. 
Men samtidig får jeg en god følelse på at det kan være at jeg og han er meant to be. 
Jeg har jo stalket han på sosiale medier og kommet over han på datingprofiler flere ganger. Han bare klarer ikke å finne seg noen, og jeg skjønner ikke hvorfor mtp hvor bra han ser ut og så fin person han er. 
Det er det som gir meg så god følelse på at det kanskje er riktig av meg å ta kontakt? Det er vel ikke normalt at man tenker så MYE på en person man har hatt kortvarig forhold med i SÅ mange år etter? 
 

Noe inni meg sitter at vi faktisk er meant to be. 
 

Ååå, hva gjør jeg? 🙊🙊🙊🩷

Anonymkode: f2265...3b5

[AnonymBruker]

Glemte å legge til at vi begge er nok vokst veldig siden den gang, i hvert fall jeg som ikke lenger er den krevende og usikre jenta som gjorde han sliten. Noen ganger så er man en god match, men at timingen ikke er riktig.
Jeg tror bare at dette ville funket denne gangen. 
 

Jeg ønsker å prøve! Hvis det ikke funker denne gangen, så er det ikke meant to be? 

Anonymkode: f2265...3b5

[Gjest Putimir Vladin]

Velkommen til Internett. Det siste stedet du bør søke råd vedrørende livet ditt. 

Jeg umiddelbart relaterte til problemstillingen din, da jeg selv er opphengt i en æffære jeg hadde for 10 år  siden. 

Slik jeg ser det, så synes jeg absolutt du burde satse 100% på en fremtidig affære med denne fordums drømmerprinsen. 

Der er omtrent 7000% sjanse til at det går til helvete, men tenk om denne prognosen var feil!! 

Go for it girl!!

 

 

[AnonymBruker]

Putimir Vladin skrev (27 minutter siden):

Velkommen til Internett. Det siste stedet du bør søke råd vedrørende livet ditt. 

Jeg umiddelbart relaterte til problemstillingen din, da jeg selv er opphengt i en æffære jeg hadde for 10 år  siden. 

Slik jeg ser det, så synes jeg absolutt du burde satse 100% på en fremtidig affære med denne fordums drømmerprinsen. 

Der er omtrent 7000% sjanse til at det går til helvete, men tenk om denne prognosen var feil!! 

Go for it girl!!

 

 

😅😅

Anonymkode: f2265...3b5

[AnonymBruker]

Vil du ikke føle deg som en nødplan? 

Anonymkode: 306ad...11a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så jeg og en fyr var sammen i ca 5 mnd da vi begge var 19 år. Jeg var sønderknust da det ble over. Det ble mest over fordi på den tiden slet jeg veldig med meg selv. Lot mine problemer gå ut på han osv. Han derimot var en ganske snill fyr og prøvde å hjelpe meg. Vi hadde så fantastisk stunder sammen og følelsene var så intense! Så ble det bare over og vi hadde ikke kontakt mer. 

Så matchet vi på datingapp noen år senere over en tilfeldighet. Da begynte vi å snakke. Da var han på et litt annet sted i livet, og jeg hadde blitt mye mer selvsikker og var ikke lenger hun krevende og slitsomme jenta som han hadde vært sammen med. Husker jeg beklaget til han for at jeg har så ung, usikker og krevende jente å være sammen med, HAHAHA!
Vi møttes ikke, men hadde en lang telefonsamtale. Allikevel så ble det ikke noe mer enn det og jeg merket at de gamle følelsene mine for han kom tilbake. Samme gode kjemi og alt, men jeg var redd for at han ikke skulle føle det samme. Redd for å bli såret. Selv om jeg nå tenker flere år senere at han må jo kanskje ha likt meg enda. Hvert fall når jeg tenker på hvordan han var i samtalen. 
 

Så nå sitter jeg her, 26 år, prøvd å date, vært i et forhold nylig som varte i litt over 1 år. Prøvd å date mye, men har aldri funnet noen jeg har samme dype connectionen med som jeg har hatt med han. Jeg har jo flere ganger i løpet av årene som har gått uten kontakt tenkt på hva som kunne blitt av oss to. Hva om jeg og han faktisk er ment til å bli sammen? Er vi to sjelevenner? Han har enda ikke funnet noen og det har ikke jeg. Skal jeg kontakte han? Men så er jeg redd han ikke skal føle det samme. 
Men samtidig får jeg en god følelse på at det kan være at jeg og han er meant to be. 
Jeg har jo stalket han på sosiale medier og kommet over han på datingprofiler flere ganger. Han bare klarer ikke å finne seg noen, og jeg skjønner ikke hvorfor mtp hvor bra han ser ut og så fin person han er. 
Det er det som gir meg så god følelse på at det kanskje er riktig av meg å ta kontakt? Det er vel ikke normalt at man tenker så MYE på en person man har hatt kortvarig forhold med i SÅ mange år etter? 
 

Noe inni meg sitter at vi faktisk er meant to be. 
 

Ååå, hva gjør jeg? 🙊🙊🙊🩷

Anonymkode: f2265...3b5

Sprøtt. Det er riktignok hele 12 år siden nå, men jeg var i en identisk lik situasjon som deg. Dumpa den fine og snille kjæresten min som 19 åring fordi jeg hadde issues. Slet med selvbildet og diverse. Problemer med å finne meg selv. Jeg forble singel i 6 år. Samme gjorde han. Visste han tok bruddet tungt og fortsatt var forelsket i meg årene etter. 

Året jeg fulgte 27 følte jeg meg klar til å ta imot kjærligheten igjen. Vi vanket ofte på de samme stedene og da han tok kontakt en kveld var kjemien der for fullt. Mye bedre enn for 6 år tilbake. Fordi jeg var tryggere på meg selv.

Vi ble et par igjen kort tid etterpå.

Det varte riktignok ikke. Det ble slutt etter 2 år fordi vi likevel vokste fra hverandre. Men jeg er veldig glad jeg ga forholdet en sjanse til. Har gode minner fra forholdet med ham og viktige erfaringer som jeg kunne bygge videre på. Lærte meg å bli en bedre kjæreste.

Så mitt råd er: Go for it! Det verste som kan skje er at det ikke fungerte så godt likevel. Men da har du ihvertfall prøvd og gitt det en sjanse🙂 Og du slipper å gå å gruble på om du kastet bort sjansen på en som kanskje var ‘den rette kjærligheten’ for deg.

Anonymkode: 46c80...09f

[AnonymBruker]

Jeg tenker følelsene og tankene kan lure oss, vi har ofte forandra oss for mye i løpet av åra til at vi kan ta opp tråden. Du er annerledes, han er annerledes.

Anonymkode: 6047f...be7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg tenker følelsene og tankene kan lure oss, vi har ofte forandra oss for mye i løpet av åra til at vi kan ta opp tråden. Du er annerledes, han er annerledes.

Anonymkode: 6047f...be7

Jeg velger å tenke annerledes. Kanskje de har forandret seg akkurat nok, til å ta opp tråden?  Uansett er det to single mennesker i sin beste alder, så hva har ts å tape på å gjøre et framstøt?  De blir jo ikke plutselig kjærester, bare fordi de har vært det før. 

Anonymkode: 65721...731

[AnonymBruker]

Nødløsning?

Anonymkode: 4fa40...9f8

[AnonymBruker]

Det vil hvertfall være idiotisk å la være og gå resten av livet å tenke på hva som kanskje kunne vært… Tenk om du blir sammen med en annen, og i hver dårlige stund dere har tenker du på denne andre og lurer på hvordan livet kunne vært med ham.
 

Nå er dere begge single, så send ham en melding og forklar hva du tenker/føler og spør om det kunne vært aktuelt for ham å møtes for en kaffe eller lignende? I verste fall får du et nei, men da vet du jo at det ikke er gjensidig. Om dere blir sammen igjen og det ikke funker, kan du lukke det kapittelet for godt. I beste fall, går det kjempebra og det er ment å være dere to. Men det finner du jo ikke ut om du ikke prøver  

Anonymkode: 6ed4a...c65

[exictence]

Jeg synes dere skal prøve

[AnonymBruker]

Hei dere! 
Ville bare si at jeg sendte han melding i går, vi chattet litt sammen. Så ringte vi og samtalen ble på hele 6 timer! 
Vi har begge endret oss mye siden vi var sammen for 7 år siden, men vi hadde nøyaktig samme gode kjemi og bånd der som den gang. Det føltes bare så riktig og godt å snakke med han igjen. 

Vi bor noen timer unna hverandre, men vi ble enige om å møtes til helga! Ååå, jeg er så spent. Jeg håper og tror vi kan bli sammen igjen❤️ 

Ikke feil person, bare feil tid, tenker jeg den gangen vi var sammen. 

 

- TS

Anonymkode: f2265...3b5

[AnonymBruker]

Så hyggelig! Masse lykke til, dere har jo ingen verdens ting å tape 😊

Anonymkode: d2e06...ae3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hei dere! 
Ville bare si at jeg sendte han melding i går, vi chattet litt sammen. Så ringte vi og samtalen ble på hele 6 timer! 
Vi har begge endret oss mye siden vi var sammen for 7 år siden, men vi hadde nøyaktig samme gode kjemi og bånd der som den gang. Det føltes bare så riktig og godt å snakke med han igjen. 

Vi bor noen timer unna hverandre, men vi ble enige om å møtes til helga! Ååå, jeg er så spent. Jeg håper og tror vi kan bli sammen igjen❤️ 

Ikke feil person, bare feil tid, tenker jeg den gangen vi var sammen. 

 

- TS

Anonymkode: f2265...3b5

Håper timingen stemmer mye bedre for dere denne gangen 🤞🏻

Anonymkode: 18294...443

[AprilLudgate]

Jeg tenker det er dømt til å mislykkes om du skal gå inn i dette med «sjelevenn, meant to be». 
 

Det er ikke sånn hverdagen i samliv funker, og da blir de urealistiske raskt single igjen. Og igjen. Ooooooog igjen. 
 

Treff fyren og se om dere trives sammen 🤷‍♀️

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Hei dere! 
Ville bare si at jeg sendte han melding i går, vi chattet litt sammen. Så ringte vi og samtalen ble på hele 6 timer! 
Vi har begge endret oss mye siden vi var sammen for 7 år siden, men vi hadde nøyaktig samme gode kjemi og bånd der som den gang. Det føltes bare så riktig og godt å snakke med han igjen. 

Vi bor noen timer unna hverandre, men vi ble enige om å møtes til helga! Ååå, jeg er så spent. Jeg håper og tror vi kan bli sammen igjen❤️ 

Ikke feil person, bare feil tid, tenker jeg den gangen vi var sammen. 

 

- TS

Anonymkode: f2265...3b5

Jeg sitter her med mannen min på 6. året etter at vi fant tilbake til hverandre  Lignende situasjon, jeg slet med noe som jeg tok ut på han, men utenom det var vi perfekt match. På den tiden nektet jeg å oppsøke hjelp, men etter noen år gjorde jeg det og tok kontakt med han igjen. Ønsker dere lykke til! 

Anonymkode: f995a...1ef