Er det mulig jeg aldri kommer over han?

[AnonymBruker]

10 måneder siden bruddet. Ikke møttes, ikke hatt kontakt. Gjør fortsatt veldig vondt, savner er stort og klarer ikke se for meg en ny kjæreste selv om jeg ikke ønsker å leve alene. 
 

Føler meg helt fanget i denne sorgen.

Anonymkode: 0f5fb...376

[AnonymBruker]

Jeg tenker endel på en person jeg hadde kjær fra 20 år tilbake. Det er kanskje mer vemod enn sorg.

Anonymkode: 44bab...3a7

[AnonymBruker]

Kjærlighetssorg tar sin tid å komme over er min erfaring. Jeg var i et kjæresteforhold i 7 år nå sist og jeg tenker en del på han ennå. Det har gått over 1 år siden bruddet. Vi har hatt null kontakt. Kjenner vedmod ved at jeg ikke har kontakt med mine bonusfolk fra hans slekt. Det er sårt å savne bonusbarnebarna. De lurer vel også på hvor jeg ble av. Huff. 

Ønsker deg alt godt. Ta godt vare på deg selv og gjør ting som gir deg god energi❤️

Anonymkode: a4262...9e7

[AnonymBruker]

Takk. 
 

Akkurat nå skjønner jeg ikke hvordan livet skal bli bra igjen. Det er bare vondt og slitsomt. 
 

ts

Anonymkode: 0f5fb...376

[AnonymBruker]

Jeg har det akkurat som deg, jeg kjenner på en tomhet og en sorg som er alt for stor til at jeg kommer meg videre. Skjønner jeg må bruke tid. Vi var sammen i 8 år, og det har vært slutt i 6 mnd nå. Har ingen kontakt med han, bortsett fra tilfeldige treff på butikken. Jeg fatter ikke hva som skal til for at savner skal slippe taket, jeg vil jo ikke ha han tilbake, men likevel er jeg utrolig trist pga bruddet. Savner han og livet vi hadde, gjøre forskjellige aktiviteter og ikke minst nærhet og sex. Jeg tror ikke jeg noengang kommer tilbake dit i livet mitt. 

Anonymkode: 3426f...b14

[AnonymBruker]

17 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg tenker endel på en person jeg hadde kjær fra 20 år tilbake. Det er kanskje mer vemod enn sorg.

Anonymkode: 44bab...3a7

Der er vi flere. Trist å tenke på alt som kunne ha blitt.

Anonymkode: f6a8e...b5f

[AnonymBruker]

Jeg gikk til psykolog for å finne ut sv det i et brudd. 
Da lærte jeg meg å kjenne etter hva som var mine behov. Hva ønsket jeg meg? Nærhet? Noen å le med? Noen å dele mine innerste tanker med?

Så lenge jeg ikke fikk dekket disse behovene var det vanskelig å gi slipp på mannen. Så jeg skjønte etter lang tid at jeg måtte dekke behovene mine på andre måter. Sånn at jeg sluttet å lengre etter han. 
 

Jeg måtte gå dypt i meg selv og redefinere hvordan jeg forholdt meg til venner og familie. Hadde jeg dype relasjoner med andre? Hvordan forholdt jeg meg til mine venner? Måtte jeg gjøre noe annerledes?

Jeg lærte så utrolig mye om meg selv i denne prosessen. Den hjalp meg med å frigjøre meg fra mannen og finne andre måter å leve livet mitt fullverdig. 
 

Og det hører med til historien at jeg, som hadde bestemt meg for å leve singel og alene i årevis, forandret meg så mye at jeg åpnet meg opp for en mann og falt pladask for han. Det hadde aldri skjedd om jeg ikke var villig til å endre måten jeg forholdt meg til andre mennesker. 
 

Lykke til! Hvis jeg klarte det, klarer du!

Anonymkode: 002e6...637

[AnonymBruker]

Ja det går over, men man må jobbe med seg selv. Ikke grave seg ned i tankene om fortiden. Jeg mistet min til selvmord da. Han var så nydelig, på innsiden og utsiden, og tanken på sorgen hans, den som fikk ham til å gjøre dette mot seg selv, har nesten knust meg til tider. 

Men det er jo ingen vits å dvele ved det for alltid, har jeg innsett. Man må rett og slett bestemme seg. Skal man kaste bort det korte livet man har på å sørge og lengte når det ikke er noen vits i det? 

Du må ta deg selv i nakken. Date, prøve å ha det gøy, engasjere deg i ting som gir glede og mening. Og komme deg videre.

Anonymkode: 6cbf9...733

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Jeg har det akkurat som deg, jeg kjenner på en tomhet og en sorg som er alt for stor til at jeg kommer meg videre. Skjønner jeg må bruke tid. Vi var sammen i 8 år, og det har vært slutt i 6 mnd nå. Har ingen kontakt med han, bortsett fra tilfeldige treff på butikken. Jeg fatter ikke hva som skal til for at savner skal slippe taket, jeg vil jo ikke ha han tilbake, men likevel er jeg utrolig trist pga bruddet. Savner han og livet vi hadde, gjøre forskjellige aktiviteter og ikke minst nærhet og sex. Jeg tror ikke jeg noengang kommer tilbake dit i livet mitt. 

Anonymkode: 3426f...b14

Tenker du at du ikke blir å møte en annen? 

Anonymkode: 0f5fb...376

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg gikk til psykolog for å finne ut sv det i et brudd. 
Da lærte jeg meg å kjenne etter hva som var mine behov. Hva ønsket jeg meg? Nærhet? Noen å le med? Noen å dele mine innerste tanker med?

Så lenge jeg ikke fikk dekket disse behovene var det vanskelig å gi slipp på mannen. Så jeg skjønte etter lang tid at jeg måtte dekke behovene mine på andre måter. Sånn at jeg sluttet å lengre etter han. 
 

Jeg måtte gå dypt i meg selv og redefinere hvordan jeg forholdt meg til venner og familie. Hadde jeg dype relasjoner med andre? Hvordan forholdt jeg meg til mine venner? Måtte jeg gjøre noe annerledes?

Jeg lærte så utrolig mye om meg selv i denne prosessen. Den hjalp meg med å frigjøre meg fra mannen og finne andre måter å leve livet mitt fullverdig. 
 

Og det hører med til historien at jeg, som hadde bestemt meg for å leve singel og alene i årevis, forandret meg så mye at jeg åpnet meg opp for en mann og falt pladask for han. Det hadde aldri skjedd om jeg ikke var villig til å endre måten jeg forholdt meg til andre mennesker. 
 

Lykke til! Hvis jeg klarte det, klarer du!

Anonymkode: 002e6...637

Hvor lenge hadde du kjærlighetssorg og hvor lang tid tok det før du møtte den nye mannen?

Anonymkode: 0f5fb...376

[AnonymBruker]

Jeg har også en jeg aldri kom helt over… men med tiden aksepterer man at det er slik det er, og går videre med livet og gjør det bedre ut av det. Innimellom vandrer tankene likevel. 

Anonymkode: f271c...4f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Tenker du at du ikke blir å møte en annen? 

Ja, jeg tenker det akkurat nå ja. Føler jeg ikke har noe å gi til noen andre. Men klart, det er sannsynligvis bare et svart hull jeg befinner meg i akkurat nå, med tiden vil det sikkert bli bedre tider…

Anonymkode: 3426f...b14