Er fravær av glede depresjon?

[AnonymBruker]

Jeg føler meg ikke trist, men kjenner heller ingen glede, er konstant trøtt og sliten.  Gjør alt jeg skal som alenemor, men alt føles som en plikt og jeg finner ikke glede i det, noe jeg gjorde før. Jeg savner den sprudlende versjonen jeg var som fant på mye,aldri satt stille. Nå er det sofa, Netflix og KK. Er mangel på glede en form for depresjon, selv om jeg ikke direkte er trist? 

Anonymkode: 49b0a...c4d

[AnonymBruker]

Ja.

Anonymkode: 28805...802

[AnonymBruker]

For meg er fravær av glede første store varsel på at jeg går mot depresjon (har slitt tidligere og har hatt noen "tilbakefall" til mild depresjon).

Håper du finner veien ut av apatien og at du får glede i hverdagen igjen. Jeg heier på deg!

Anonymkode: 479df...c71

[AnonymBruker]

Er et tegn ja. Alenemor her også, "føler" det samme som deg. Føles bare tomt.

Anonymkode: df5ff...429

[AnonymBruker]

Jeg syns ikke det. Vi mennesker er så opptatt av glede og lykke, samt jakten på det, at all fravær av det blir tolket som sykdom. Det er vanlig man har opp og nedturer i livet uten at man er syk og deprimert. 

Anonymkode: 3ef52...ca8

[AnonymBruker]

Ja. Og mangel på energi, ikke orke å gjøre nye ting, å trekke seg bort sosialt, å være sliten, sove mye eller lite, spise mye eller lite. 

Er også alenemor og mesteparten av tiden føler jeg ingenting. Jeg har fått diagnose depresjon. 

Anonymkode: 369b7...c6a

[AnonymBruker]

Du kan også rett og slett være sliten. Kommer gleden tilbake om du får hvilt en helg og gjør noe som vanligvis gir deg glede?

Anonymkode: 7a04b...17d

[AnonymBruker]

Er ikke det helt vanlig i perioder? Jeg har alltid hatt det sånn i perioder, med sånn flatt humør og lite glede. Det går over. Aldri slått meg at det kunne være depresjon. Mange har det sånn. Er det virkelig mange som går rundt og er lykkelige hele tiden 😮

Anonymkode: 12bdd...7df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg føler meg ikke trist, men kjenner heller ingen glede, er konstant trøtt og sliten.  Gjør alt jeg skal som alenemor, men alt føles som en plikt og jeg finner ikke glede i det, noe jeg gjorde før. Jeg savner den sprudlende versjonen jeg var som fant på mye,aldri satt stille. Nå er det sofa, Netflix og KK. Er mangel på glede en form for depresjon, selv om jeg ikke direkte er trist? 

Anonymkode: 49b0a...c4d

Utbrent? Da opplever man gjerne distansering og likegyldighet bla. Trenger nødvendigvis ikke være en depresjon. 

Anonymkode: a3da7...c71