Kollega som forteller svært private ting, og tung stemning

[AnonymBruker]

Jeg har en jobb der jeg og en annen kollega må reise ut på møter sammen ca. 2–3 ganger i uken. I våres sluttet hun som jeg pleide å jobbe sammen med, og jeg har fått ny kollega.
Den nye kollegaen er veldig pratsom når vi sitter i bilen, og hun forteller om veldig private og vonde ting. Jeg er vant med småprating om jobb, vær, sport, TV, nyheter, og litt småklaging over dugnad og sånt. Så dette er veldig uvant for meg. 

Det begynte med at hun fortalte om at mannen hennes ikke behandler henne bra. Jeg ble litt paff over hvor detaljert hun fortalte, særlig med tanke på at vi bare hadde kjent hverandre i noen få dager, men jeg tenkte at ting kanskje hadde toppet seg for henne og at hun virkelig trengte å lette hjertet sitt. Men neste gang vi satt i bilen sammen fortalte hun enda mer private ting, og sånn har det fortsatt.

Jeg vet ikke hvordan jeg skal reagere på dette.
På den ene siden så er det hyggelig at hun føler at hun kan betro seg til meg, selv om jeg ikke skjønner hvorfor hun følte det allerede etter få dager.
På den andre siden så blir det litt slitsomt fordi det er så tunge greier. Bl.a. har hun et sykt barn, og hun har fortalt at hun spontanaborterte etter at mannen hadde dyttet henne (det er flere detaljer ved historien men jeg vil ikke gjenfortelle her). Dette er bare noe av det. 

jeg skjønner at hun trenger noen å snakke med, men jeg tror hun trenger en psykolog. Jeg kan ikke hjelpe henne. Jeg har gitt henne info om hvor hun kan få hjelp og lignende råd, og stort mer kan ikke jeg kan gjøre. 

Jeg er nå kommet til et punkt der jeg har begynt å grue meg til å gå på jobb fordi disse kjøreturene er så tunge og energitappende. Hun snakker hele kjøreturen, både frem og tilbake. Jeg føler at jeg ikke klarer å gjøre en like god jobb på kundemøtene fordi hodet mitt er fullt av hennes privatliv. 

Jeg vet ikke hvordan jeg kan ta opp med henne at dette blir for mye for meg. Jeg skjønner godt at hun har det veldig vanskelig, men jeg tror ikke dette egentlig hjelper henne. Jeg tror hun må få seg en psykolog, og jeg har sagt mange ganger at hun må snakke med fastlegen.

Jeg har noen ganger sagt at jeg må gå gjennom noen notater for å forberede meg til møtet, men da føles stemningen i bilen like tung så det hjelper ikke noe. 

Jeg har vurdert å snakke med lederen vår, men jeg vet ikke hvordan jeg kan forklare problemet uten å måtte gjenfortelle hva slags ting hun forteller om. At jeg skal fortelle om hennes privatliv synes jeg blir helt feil. Lederen vår er mann, og jeg gjetter at han bare vil si at jeg får lukke ørene. Han kommer ikke til å forstå hva jeg mener når jeg sier at stemningen er tung.

 

Noen som har råd til hvordan jeg kan nå frem til henne at disse "terapitimene" blir for mye? 

Anonymkode: 436f0...576

[000VF000]

Det kan være et rop om hjelp

[AnonymBruker]

Jeg hadde sagt fra til leder og insisterte på at dere kjører hver deres bil. 

Anonymkode: b1d0a...d72

[AnonymBruker]

Gi henne nummer til krisesenter og psykolog, og si at det ikke er mer du kan gjøre. Og det er det ikke. Hun må selv ta grep. Du kan jo ikke akkurat gå hjem til henne og fikse dette. 

Du kan også si du må konsentrere deg om jobb ellers blir møtene veldig dårlige. Ignorer stemningen så vil den etterhvert gå vekk

Anonymkode: b083a...f86

[AnonymBruker]

000VF000 skrev (4 minutter siden):

Det kan være et rop om hjelp

Ja, men hva mer kan jeg gjøre? Jeg har sagt at hun må snakke med fastlegen. Jeg har googlet adressen til krisesenteret, og foreslått at hun legger inn telefonnummeret deres under mitt navn (sånn at ikke mannen ser det). Jeg har til og med tilbudt meg å kjøre henne dit, enda hun har egen bil. Jeg føler ikke at jeg kan gjøre noe mer.

Anonymkode: 436f0...576

[000VF000]

Just now, AnonymBruker said:

Ja, men hva mer kan jeg gjøre? Jeg har sagt at hun må snakke med fastlegen. Jeg har googlet adressen til krisesenteret, og foreslått at hun legger inn telefonnummeret deres under mitt navn (sånn at ikke mannen ser det). Jeg har til og med tilbudt meg å kjøre henne dit, enda hun har egen bil. Jeg føler ikke at jeg kan gjøre noe mer.

Anonymkode: 436f0...576

Gi nummeret hennes til krisesenteret. 

[AnonymBruker]

Hun mangler støtte, og søker det hos deg.

Anonymkode: fabed...8c0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg hadde sagt fra til leder og insisterte på at dere kjører hver deres bil. 

Anonymkode: b1d0a...d72

Jeg føler at det blir feil av meg å fortelle om så private ting fra hennes liv. Og jeg tror at hvis jeg skal få ham til å forstå så er det ikke nok å bare si A, da må jeg også si B …

Anonymkode: 436f0...576

[AnonymBruker]

Stakkar deg du blir som en gratis terapeut.

Slitsomt

Anonymkode: 7b235...32d

[AnonymBruker]

000VF000 skrev (3 minutter siden):

Gi nummeret hennes til krisesenteret. 

De kan vel ikke bare ringe henne? De kan jo ikke vite om hun er hjemme eller et annet sted og kan snakke. 

Anonymkode: 436f0...576

[AnonymBruker]

Hun må ha profesjonell hjelp.

Anonymkode: 7b235...32d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Hun mangler støtte, og søker det hos deg.

Anonymkode: fabed...8c0

Ja, hun er nok ganske ensom for hun har mistet veldig mye av nettverket sitt. Det er delvis hennes egen feil fordi hun løy til alle rundt seg om en viktig ting i livet sitt. I stedet for å innrømme sannheten så løy hun enda mer, og til slutt ble det bare tull.

Anonymkode: 436f0...576

[000VF000]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

De kan vel ikke bare ringe henne? De kan jo ikke vite om hun er hjemme eller et annet sted og kan snakke. 

Anonymkode: 436f0...576

Du foklarer situasjonen til de, også kan de ringe henne. De er såpass oppegående at de spør om hun kan prate før de eventuelt setter i gang. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg hadde sagt fra til leder og insisterte på at dere kjører hver deres bil. 

Anonymkode: b1d0a...d72

Du bør da evne å ordne opp i dette selv fremfor å springe til sjefen. 

Anonymkode: 43260...169

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja, hun er nok ganske ensom for hun har mistet veldig mye av nettverket sitt. Det er delvis hennes egen feil fordi hun løy til alle rundt seg om en viktig ting i livet sitt. I stedet for å innrømme sannheten så løy hun enda mer, og til slutt ble det bare tull.

Anonymkode: 436f0...576

Sikker på at hun har snakka sant til deg da? Enn om dama er lystløgner og eventyrforteller? 

Anonymkode: 325a2...873

[AnonymBruker]

Du burde dreie samtalene der og sa. Spør om enkle ting selv. Si om dere kan snakke om noe lettere, du behøver litt ro i hodet før du skal inn i et krevende møte. Si at du er sliten i hodet, om dere kan høre på litt musikk.

Si at du er lei for at hun har det vanskelig, men hun trenger profesjonell hjelp, du kan ikke være hennes terapeut, du kan ikke noe om hvordan håndtere dette. Det blir for stort for deg. Dere kan være gode kolleger, så må hun finne noen bedre til å ventilere de tyngste tingene til.

Anonymkode: cb22d...12f

[AnonymBruker]

Sett på en skikkelig kjedelig laaaaaaang podcast hver dag. 

Anonymkode: 5e049...b2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg føler at det blir feil av meg å fortelle om så private ting fra hennes liv. Og jeg tror at hvis jeg skal få ham til å forstå så er det ikke nok å bare si A, da må jeg også si B …

Anonymkode: 436f0...576

Det er mye man kan si om en situasjon uten å dele detaljene. Du kan da formulere noen setninger på forhånd som du holder deg til. For eksempel, i stedet for å si "hun blir voldtatt av mannen sin" kan man si "utsatt for et alvorlig traume". Du kan si at du ikke er kvalifisert til å ha slike samtaler, at det passer seg best å snakke med psykologer om slikt. At det er for tunge temaer for en kollegaer som jobber og reiser sammen.

Det beste ville nok være å snakke med henne om det direkte. Og ja, det blir ubehagelig i starten. Det er det alltid når man må avvise noen eller sette grenser. Men hva er alternativet?

Anonymkode: e7327...082

[AnonymBruker]

Det hjelper ikke å sette henne av på krisesenteret. Du skal fremdeles dele bil med henne flere ganger hver uke. Det er helt åpenbart at denne dama ikke VIL ha hjelp, du har tilbydt flere gode løsninger (fastlege, krisesenter, psykolog) som hun ikke vil høre om. Hun vil bare spy ut edder og galle, klage og klage og suge deg tom for energi.

Sett grenser for deg selv.

Anonymkode: 3a676...eae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Du bør da evne å ordne opp i dette selv fremfor å springe til sjefen. 

Anonymkode: 43260...169

Selvsagt skal hun ta dette med sjefen, TS har null ansvar for kollegaen og kollegaen gjør arbeidsforholdet til TS vanskelig. Dette er faktisk ikke TS' problem på noen som helst måte.

Anonymkode: 2042a...23f