AnonymBruker Skrevet 24. august 2023 #1 Skrevet 24. august 2023 Mistenker at det er noe ved meg og mitt følelsesregster som ikke er slik det skal. Dette er noe jeg har tenkt på lenge, men blir ikke klokere. Trenger å høre fra andre om dere har det likt og om dette er normalt? Jeg har barn som jeg elsker over alt på jord og dette er jeg helt sikker på. Har en mann som jeg er veldig glad i, men jeg elsker han ikke på samme måten som jeg gjør med mine barn. Hadde det blitt slutt mellom oss ville jeg blitt lei meg og mest sannsynlig ganske ensom, hadde også hatt det vanskelig med å se han bli sammen med noen andre. Men med tid ville jeg glemt han og gått videre som om ingenting har hendt. jeg har flere søsken, men det er kun ett av de jeg har hatt god kontakt med fra jeg var liten og dette søskenet er jeg mer glad i enn min mann. De andre betyr ikke så mye for meg og dette er vel rart? Jeg har ikke noe behov for å se de, snakke med de eller lignende. Deres behov er meg likegyldig. Jeg har ingen behov for å være sosial med andre utover min egen lille kjernefamilie. Det er ikke noe jeg savner. Har hatt flere venninner opp gjennom årene og dersom de har startet konflikter har jeg rett og slett bare kuttet kontakt. Jeg gidder ikke bruke tid på slike mennesker og det opptar ikke en tanke i mitt hode med å glemme de og gå videre. Har også to venninner som jeg ble kjent med som 4åring, men jeg savner ikke de heller. Det ville ikke betydd noe for meg om vi ikke snakket sammen igjen. Jeg er klein i sosiale settinger, klarer ikke holde øyekontakt og blir sliten i selskaper etc. Føler ofte at jeg må late som. Late som jeg blir glad av noe innenfor sosiale settinger, late som noe er morsomt, fordi det er forventet av meg. Jeg vet at det er noe med meg som er annerledes fra alle andre, men jeg vet ikke hva. Føler jeg går gjennom livet og er … likegyldig? Jeg vet ikke hva som gjør meg glad, hva som gjør meg sint.. jeg kan bli frustrert, men det er ingenting som fremprovoserer sinne. Er det noen her som gjenkjenner dette ? Er det normalt? Anonymkode: 2313e...b51 2
AnonymBruker Skrevet 24. august 2023 #2 Skrevet 24. august 2023 Det høres ut som om du er på autismespekteret. Anonymkode: c0ab8...da2 3 1
AnonymBruker Skrevet 24. august 2023 #3 Skrevet 24. august 2023 Høres akkurat ut som autisme. Anonymkode: 7ede7...bb0 1
AnonymBruker Skrevet 24. august 2023 #4 Skrevet 24. august 2023 Hvorfor må det være autisme? min søster er sånn, og hun er langt fra autist. Jeg er til dels sånn, men er kronisk syk og deprimert. Før sykdom fant jeg glede i andre. Ikke nå lenger. Anonymkode: 57f14...4e5 2
AnonymBruker Skrevet 24. august 2023 #5 Skrevet 24. august 2023 AnonymBruker skrev (11 minutter siden): Det høres ut som om du er på autismespekteret. Anonymkode: c0ab8...da2 Er det noe jeg kan gjøre for å bli bedre? Anonymkode: 2313e...b51
AnonymBruker Skrevet 24. august 2023 #6 Skrevet 24. august 2023 12 minutter siden, AnonymBruker said: Det høres ut som om du er på autismespekteret. Anonymkode: c0ab8...da2 Dette. Det er ikke uvanlig at damer ikke får diagnose før i voksen alder. Synes beskrivelsen din er spot on. Anonymkode: 3329b...7a9 1 1
AnonymBruker Skrevet 24. august 2023 #7 Skrevet 24. august 2023 AnonymBruker skrev (14 minutter siden): Det høres ut som om du er på autismespekteret. Anonymkode: c0ab8...da2 Føler at jeg nå i voksen alder (25år) har blitt bedre på å forsøke å vise omtanke, ved å for eksempel sende en melding å spørre hvordan andre har det. Men er det rett å gjøre det, av plikt og ikke fordi jeg oppriktig lurer? Hvor ofte bør man eventuelt gjøre dette? Anonymkode: 2313e...b51
Nekinn@ Skrevet 24. august 2023 #9 Skrevet 24. august 2023 Man skal virkelig være forsiktig å diagnostisere noen på nettet - man kjenner til noen få setninger som TS beskriver og mener veldig mye om veldig lite. Hva hver enkelt mener handler mye om deres egen erfaring og livssituasjon. Ulike symptomer passer til veldig mye om man ser på det isolert sett. Dr Google er blitt manges støttespiller i dag. Selv om det kan være godt og greit å lufte tankene og utfordringene sine anonymt så ville jeg aldri ha lagt mye vekt på det. Anbefaler TS å ta kontakt med fastlegen sin, være totalt åpen og ærlig, og sammen finne utav om dette er innenfor "normalen" eller om noe skal utredes videre. 2 1 1
AnonymBruker Skrevet 24. august 2023 #10 Skrevet 24. august 2023 AnonymBruker skrev (30 minutter siden): Er det noe jeg kan gjøre for å bli bedre? Anonymkode: 2313e...b51 Du trenger ikke bli bedre. Du er sånn. Du må akseptere deg selv. Så lenge du er snill med andre så trenger du ikke føle så mye. At du er tilfreds med å tilbringe tiden med kjernefamilien er jo bra for deg. Det er et enkelt behov å dekke. Du plikter ikke å ha x antall bekjentskaper for å være normal. Heller ikke å føle så enormt mye. Jeg syntes det er best når folk er ærlige. Så mye folk sier som ikke ærlig. Feks så mange som sier "hvordan går det med deg? "Så er det egentlig bare meningen man skal si "fint", og ikke hvordan det faktisk går. Jeg har tenkt selv: om den og den døde ville jeg følt noe? Det er trist at noen dør men da er de død, så er ikke mer å tenke over. Sånn er det bare liksom. Anonymkode: 7ede7...bb0 1 2
AnonymBruker Skrevet 24. august 2023 #11 Skrevet 24. august 2023 Millinea skrev (1 time siden): Stemmer for normal jeg 😄 Man er ikke unormal fordi om man er autist, men er bare annerledes. Anonymkode: c0ab8...da2 1 1
Millinea Skrevet 24. august 2023 #12 Skrevet 24. august 2023 AnonymBruker skrev (16 minutter siden): Man er ikke unormal fordi om man er autist, men er bare annerledes. Anonymkode: c0ab8...da2 Har da ikke sagt eller ment det. Svarte bare på TS sitt spørsmål. 1
AnonymBruker Skrevet 24. august 2023 #13 Skrevet 24. august 2023 På MySpectrum finner du en sjekkliste for autismesymptom for kvinner. Denne er utarbeidet som en oversikt over kvinnelige egenskaper ved autisme. Disse har som kjent vært veldig lenge oversett i en verden utarbeidet av menn. Kanskje du kan kjenne deg igjen? Eller ikke? Her er den: www.MySpectrumsuite.com Anonymkode: 4b614...8ec 1
AnonymBruker Skrevet 24. august 2023 #14 Skrevet 24. august 2023 AnonymBruker skrev (2 timer siden): Hvorfor må det være autisme? min søster er sånn, og hun er langt fra autist. Jeg er til dels sånn, men er kronisk syk og deprimert. Før sykdom fant jeg glede i andre. Ikke nå lenger. Anonymkode: 57f14...4e5 Hvordan ser du for deg at en autist egentlig er? Eller tenker du kun på de som har tung autisme? Anonymkode: c0ab8...da2 1 2
AnonymBruker Skrevet 25. august 2023 #15 Skrevet 25. august 2023 AnonymBruker skrev (7 timer siden): Hvordan ser du for deg at en autist egentlig er? Eller tenker du kun på de som har tung autisme? Anonymkode: c0ab8...da2 Jeg er ikke autist så vidt jeg vet😅men kjenner meg igjen i det å ikke føle så mye ift relasjoner. En tomhet, som kommer med sykdom og depresjon. Men har scoret høyt på asberger test hos nevropsykolog, og har sterk ocd og angst. Har alltid slitt sosialt, og blir lett «utbrent» av mennsker. Men tror selv det er en miks av ocd, angst og fysisk sykdom. Og mulig engstelig unnvikende personlighet(eller noe sånt)😌 Anonymkode: 57f14...4e5
Gjest Refreng Skrevet 25. august 2023 #16 Skrevet 25. august 2023 Autisme og/ eller tilknytningsvansker ville vært min gjetning
AnonymBruker Skrevet 25. august 2023 #17 Skrevet 25. august 2023 AnonymBruker skrev (11 timer siden): Du trenger ikke bli bedre. Du er sånn. Du må akseptere deg selv. Så lenge du er snill med andre så trenger du ikke føle så mye. At du er tilfreds med å tilbringe tiden med kjernefamilien er jo bra for deg. Det er et enkelt behov å dekke. Du plikter ikke å ha x antall bekjentskaper for å være normal. Heller ikke å føle så enormt mye. Jeg syntes det er best når folk er ærlige. Så mye folk sier som ikke ærlig. Feks så mange som sier "hvordan går det med deg? "Så er det egentlig bare meningen man skal si "fint", og ikke hvordan det faktisk går. Jeg har tenkt selv: om den og den døde ville jeg følt noe? Det er trist at noen dør men da er de død, så er ikke mer å tenke over. Sånn er det bare liksom. Anonymkode: 7ede7...bb0 Det er ofte det som plager meg. Ærlighet er best sant? Jeg blir helt tullete i hodet av slike greier og smalltalk. Dersom man har møtt en person to ganger og vedkommende kommer bort for å klemme meg blir jeg svært ukomfortabel. Hvorfor er personen tilsynelatende så glad for å se meg? Hva har jeg gjort for å fortjene det? Hvordan kan vedkommende synes det er så hyggelig, når jeg ikke synes det samme? Hvorfor er det så hyggelig, er det virkelig det eller hva skjer? Tror du at denne personen virkelig mener det? Jeg hilser jo på folk jeg har truffet tidligere selv om det gjør meg utilpass, men slike mennesker forstår jeg meg ikke på og de aller fleste er slik, så da er det jo meg det er rart med. Anonymkode: 2313e...b51
AnonymBruker Skrevet 25. august 2023 #18 Skrevet 25. august 2023 AnonymBruker skrev (11 timer siden): Du trenger ikke bli bedre. Du er sånn. Du må akseptere deg selv. Så lenge du er snill med andre så trenger du ikke føle så mye. At du er tilfreds med å tilbringe tiden med kjernefamilien er jo bra for deg. Det er et enkelt behov å dekke. Du plikter ikke å ha x antall bekjentskaper for å være normal. Heller ikke å føle så enormt mye. Jeg syntes det er best når folk er ærlige. Så mye folk sier som ikke ærlig. Feks så mange som sier "hvordan går det med deg? "Så er det egentlig bare meningen man skal si "fint", og ikke hvordan det faktisk går. Jeg har tenkt selv: om den og den døde ville jeg følt noe? Det er trist at noen dør men da er de død, så er ikke mer å tenke over. Sånn er det bare liksom. Anonymkode: 7ede7...bb0 Å HVIS det ikke er så hyggelig som personen skal ha det til, hvorfor skal vedkommende ha det til at det er det? Hva er grunnen? Jeg forstår ikke hvordan personen oppriktig kan mene dette og det fører til at jeg skyr vedkommende som ilden. Men det er jo heller ikke rett, når personen kun har vært hyggelig ovenfor meg. Anonymkode: 2313e...b51
AnonymBruker Skrevet 25. august 2023 #19 Skrevet 25. august 2023 Nekinn@ skrev (12 timer siden): Man skal virkelig være forsiktig å diagnostisere noen på nettet - man kjenner til noen få setninger som TS beskriver og mener veldig mye om veldig lite. Hva hver enkelt mener handler mye om deres egen erfaring og livssituasjon. Ulike symptomer passer til veldig mye om man ser på det isolert sett. Dr Google er blitt manges støttespiller i dag. Selv om det kan være godt og greit å lufte tankene og utfordringene sine anonymt så ville jeg aldri ha lagt mye vekt på det. Anbefaler TS å ta kontakt med fastlegen sin, være totalt åpen og ærlig, og sammen finne utav om dette er innenfor "normalen" eller om noe skal utredes videre. Jeg ønsker ikke å utredes og få problemer med forsikring eller andre ting. Håpte å få en pekepinn på hva som kan være annerledes ved meg , for å forstå meg selv bedre i møte med andre. Anonymkode: 2313e...b51
AnonymBruker Skrevet 25. august 2023 #20 Skrevet 25. august 2023 Introvert leser jeg i allefall Du kan jo prøve her og se hva du får! https://www.16personalities.com/ Anonymkode: 96db4...c09
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå