Hvor lenge er det vanlig/holdbart å bo sammen etter brudd

[AnonymBruker]

Gjorde det slutt i midten av juni, og han har enda ikke funnet seg noe sted å bo. Han sover endel borte så har vært endel alene, men når han kommer hjem så merker jeg at jeg blir helt deprimert. Mer enn ellers. 

Han finner seg vel ikke noe sted å være fordi han ikke eier nåla i veggen og aldri klarer å betale et depositum hos en utleier. Er så utrolig drit lei av å se det sorry trynet hans. Samtidig har jeg dessverre ikke samvittighet til å sette han på gata heller. Men nå må jeg sette en strek snart.

Hvor lenge har dere andre holdt ut? 

Jeg regner med at de som eier sammen og må selge/finne nye boliger sitter enda mer i saksa enn meg som er kvalm før det har gått 3 mnd. 

Det verste er at jeg har ikke fortalt familie og venner om bruddet, fordi jeg lever i en sånn satans limbo der da han fortsatt kommer og går her hjemme. Jeg har det også drit vondt og klarer ikke dele det med omverdenen før jeg vet en eksakt dato for utflytting, og det tærer så på meg. 

Anonymkode: 84ca1...3e2

[AnonymBruker]

Ble vel 6-7 uker her, og det holdt for å si det sånn. 

Hvorfor ikke fortelle folk? Da kan du i alle fall prate om det og få støtte, og kanskje gode forslag til hvordan få han ut.

Anonymkode: 1b7bc...2b9

[AnonymBruker]

Man kan så lenge man må.

Har dessverre nå en eks som ikke flytter ut (han har ikke noen å flytte inn til, og ordner rett og slett ikke opp) og dette har pågått i flere år nå.  

Det er veldig vanskelig i lengden å være utilpass i sitt eget hjem, og ensomt. Livet står på vent.  Orker ikke forsøke å forklare det, og inviterer aldri folk hjem på besøk. Hvis jeg hadde begynt å date ville sikkert folk dømme meg for å være utro. 

I enkelte andre land er det nok mer vanlig å bo en stund pga økonomi.

 

Anonymkode: 4f901...a42

[AnonymBruker]

Jeg lånte eksen penger til første husleia og depositum. Skrev gjeldsbrev. Han flyttet i løpet av 14 dager. 

Anonymkode: b14af...173

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Man kan så lenge man må.

Har dessverre nå en eks som ikke flytter ut (han har ikke noen å flytte inn til, og ordner rett og slett ikke opp) og dette har pågått i flere år nå.  

Det er veldig vanskelig i lengden å være utilpass i sitt eget hjem, og ensomt. Livet står på vent.  Orker ikke forsøke å forklare det, og inviterer aldri folk hjem på besøk. Hvis jeg hadde begynt å date ville sikkert folk dømme meg for å være utro. 

I enkelte andre land er det nok mer vanlig å bo en stund pga økonomi.

 

Anonymkode: 4f901...a42

Kjære vene, jeg kan ikke skjønne hvordan du holder ut. Som du sier, man setter livet på vent og er utilpass i sitt eget hjem. Absolutt ikke en god følelse, å holde ut i flere år er utenfor min fatteevne. 

 

Anonymkode: 84ca1...3e2

[Gjest Putimir Vladin]

Ca. 11 minutter.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg lånte eksen penger til første husleia og depositum. Skrev gjeldsbrev. Han flyttet i løpet av 14 dager. 

Anonymkode: b14af...173

Jeg har ikke verken lyst eller mulighet til å gjøre det nå. Mye fordi jeg vet at uansett hvor vanntett gjeldsbrev vi skriver er det penger jeg aldri ser igjen (det vil alltid stå andre kreditorer først i køen). Og han har allerede "lånt" 150.000 som jeg selvsagt aldri får igjen, dette er flere år siden og ja... Det er ikke håp. 

Anonymkode: 84ca1...3e2

[AnonymBruker]

Jeg flytter ut dagen etter. Man spør jo om man kan bo hos andre imens. Jeg flytta fort, til venner. Fant meg et nytt sted å bo. Depositum kan han låne. Han har vel en jobb? Hadde ikke orket det der.

Anonymkode: 3f4b6...76a

[AnonymBruker]

Gi han en dato. Ut august foreks. Herlighet. Dette må NAV hjelpe med, ikke ditt problem. 

Anonymkode: bc736...fc5

[AnonymBruker]

Om han ikke har penger eller jobb så får han gå og søke om akuttbosted av kommunen tenker jeg. Du kan vel undersøke litt også gir du han beskjed om hva han må gjøre. Nav er vel et alternativ? Han er ikke ditt ansvar.

Anonymkode: 324d7...294

[AnonymBruker]

Jeg tror du må fortelle folk at det er slutt hvertfall, det kan jo også være litt ekstra press på han - for hvis alle vet det vil nok han få spørsmål fra venner / familie om ikke han skal flytte ut.. Nå skyver han det bare foran seg. 

Anonymkode: 2bf5f...e9d

[AnonymBruker]

Da det ble slutt med samboer endte vi opp med å bo sammen i over 8 mnd etter bruddet pga hussalg som tok tid. Det var helt forferdelig i starten, men så var det jo jeg som ble forlatt. Men etterhvert begynte han å irritere meg, og etter at vi flyttet fra huset har jeg ikke ofret han en tanke. Fikk bearbeidet han ut av systemet. 

Anonymkode: bb889...844

[AnonymBruker]

Skjønner ikke at folk aksepterer å ha en x boende så lenge. Xen må jo finne seg et sted selv. Usunt og ugreit å ha en x boende, når man ikke vil ha han eller hun i sitt eget hjem. Jeg hadde sakt at nok er nok, nå må du dra. Man må jo sette grenser for seg selv og andre som invaderer en.

Anonymkode: 76638...aae

[AnonymBruker]

Skjønner man ikke setter folk på gata. Jeg har hørt om de som selv flytter ut, når de er den "rike" part. Og gir den andre en dato. Men det er jo ikke alle som har råd til det da, å sitte på to husleier. Kanskje også noe man gjør mest når det er barn involvert, så ungene ikke havner på gata..

Dette er ikke ditt problem da, og setter du han ut på gata så får han kanskje fingeren ut og søker støtte hos NAV.

Og fortell om det til omverdenen, hvorfor skal bruddet være hemmelig? Du trenger noen å prate med! Og som en annen sier, kanskje omverdenen legger litt press på han eller tilbyr han å få bo hos dem når de hører det.

Det er jo nok av de som har måttet en tur tilbake til gutterommet hos mor i en fase etter skilsmisse.

Anonymkode: 6ad10...16a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.8.2023 den 19.12):

Gjorde det slutt i midten av juni, og han har enda ikke funnet seg noe sted å bo. Han sover endel borte så har vært endel alene, men når han kommer hjem så merker jeg at jeg blir helt deprimert. Mer enn ellers. 

Han finner seg vel ikke noe sted å være fordi han ikke eier nåla i veggen og aldri klarer å betale et depositum hos en utleier. Er så utrolig drit lei av å se det sorry trynet hans. Samtidig har jeg dessverre ikke samvittighet til å sette han på gata heller. Men nå må jeg sette en strek snart.

Hvor lenge har dere andre holdt ut? 

Jeg regner med at de som eier sammen og må selge/finne nye boliger sitter enda mer i saksa enn meg som er kvalm før det har gått 3 mnd. 

Det verste er at jeg har ikke fortalt familie og venner om bruddet, fordi jeg lever i en sånn satans limbo der da han fortsatt kommer og går her hjemme. Jeg har det også drit vondt og klarer ikke dele det med omverdenen før jeg vet en eksakt dato for utflytting, og det tærer så på meg. 

Anonymkode: 84ca1...3e2

Selv om jeg ble alenemor og hadde dårlig inntekt så klarte jeg å finne meg bolig og flytte inn etter 30 dager. Det spørs hva man jobber for.

Anonymkode: 36c81...7e7

[AnonymBruker]

Helt avhengig av rammene man har. Jeg kjøpte hus og måtte vente 12 uker på overtakelsen der. Samtidig var det barn inne i bildet og vi ville gi de konkrete rammer og minst mulig styr. Dvs, at jeg flyttet fra huset til det nye uten noen mellomlanding som kan forvirre de små.

Skal sies at bruddet ikke kom pga noen konkret hendelse og vi samarbeidet bra.

Kjenner flere som har hatt lignende løsninger, men da med barn involvert. 

Er det bare to voksne må den ene ut så fort som mulig..

Anonymkode: 7f13f...51e

[Raven.Writingdesk]

AnonymBruker skrev (På 24.8.2023 den 21.06):

Jeg har ikke verken lyst eller mulighet til å gjøre det nå. Mye fordi jeg vet at uansett hvor vanntett gjeldsbrev vi skriver er det penger jeg aldri ser igjen (det vil alltid stå andre kreditorer først i køen). Og han har allerede "lånt" 150.000 som jeg selvsagt aldri får igjen, dette er flere år siden og ja... Det er ikke håp. 

Anonymkode: 84ca1...3e2

Han har jo en parasittisk adferd, og nå er du verten. Gi han en frist, eksempelvis 1. September. Den datoen bytter du lås. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.8.2023 den 19.12):

Gjorde det slutt i midten av juni, og han har enda ikke funnet seg noe sted å bo. Han sover endel borte så har vært endel alene, men når han kommer hjem så merker jeg at jeg blir helt deprimert. Mer enn ellers. 

Han finner seg vel ikke noe sted å være fordi han ikke eier nåla i veggen og aldri klarer å betale et depositum hos en utleier. Er så utrolig drit lei av å se det sorry trynet hans. Samtidig har jeg dessverre ikke samvittighet til å sette han på gata heller. Men nå må jeg sette en strek snart.

Hvor lenge har dere andre holdt ut? 

Jeg regner med at de som eier sammen og må selge/finne nye boliger sitter enda mer i saksa enn meg som er kvalm før det har gått 3 mnd. 

Det verste er at jeg har ikke fortalt familie og venner om bruddet, fordi jeg lever i en sånn satans limbo der da han fortsatt kommer og går her hjemme. Jeg har det også drit vondt og klarer ikke dele det med omverdenen før jeg vet en eksakt dato for utflytting, og det tærer så på meg. 

Anonymkode: 84ca1...3e2

Han gjør ikke nok innsats. Gi utflytningsdato så får han løse det med å sove hos venner, be nav om nødbolig eller gjøre en ekte innsats for å finne sted å leie. 

En bekjent dro det ut over et år fordi han ikke "fant" noe, men når alternativet med å bo hos en forelder han ikke liker kom på bordet samt utflytningsdato så fant han jammen noe i en fart. Innen uken var omme. 

Anonymkode: dd3ab...69f