Har så dårlig samvittighet ovenfor foreldrene mine

[AnonymBruker]

Jeg bor 2 timer unna dem, de er skilt og bor alene. Har en søster, men hun bor i utlandet. Jeg vet de sitter mye alene, og jeg føler alltid at jeg må være hos dem så mye jeg kan.

Syns det er trist når jeg reiser hjem etter å ha besøkt de, klarer ikke trives hjemme heller, for jeg føler hele tiden jeg skulle vært hos dem. De sier ikke noe om det, men jeg vet de skulle ønske både jeg og søster var nærmere. Syns det er spesielt vanskelig i jula. 

Andre som har det sånn? Hvordan takler dere det? 

Jeg og samboer eier hus sammen, og pga jobb er det ikke aktuelt å flytte nærmere.

Anonymkode: 9716c...04c

[ltfutt]

Ta å planlegg noe du kan gjøre med hver av dem. Så har dere alle noe å se fram til, og du kan fokusere på dette istedenfor å ha dårlig samvittighet.

[AnonymBruker]

ltfutt skrev (4 minutter siden):

Ta å planlegg noe du kan gjøre med hver av dem. Så har dere alle noe å se fram til, og du kan fokusere på dette istedenfor å ha dårlig samvittighet.

Jeg gjør det. Planlegger når jeg skal se de igjen hver gang jeg reiser. Men jeg føler veldig på det likevel.

Anonymkode: 9716c...04c

[AnonymBruker]

De er voksne mennesker med ansvar for seg selv. Hvis de ønsker å sosialisere seg så må de selv oppsøke arenaer for sosialisering. Du er ikke deres aktivisør. 

Anonymkode: e3280...93b

[AnonymBruker]

Jeg ønsker ikke at mitt barn skal føle en 'tvang' for å komme på besøk. Trives godt i eget selskap jeg. Og en telefon er minst like godt som besøk.

Anonymkode: dc530...d2c

[AnonymBruker]

Jeg føler på det samme som deg. Pg jeg har også reisevei. For meg hjelper det at jeg har satt meg et mål for hvor ofte jeg skal få til å besøke & så si meg fornøyd med det. Jeg synes det er veldig koselig den tiden vi har sammen, men hverdagen med barn og jobb tar mesteparten av tiden. 

Anonymkode: 704ed...a62