Er det noen andre som har partnere som truer med skilsmisse/samlivsbrudd hver gang dere krangler/diskuterer?

[Andro]

Det er en helt vanlig form for psykisk vold, som tas i bruk for at du skal trekke deg, og slutte å ha meninger eller ivareta dine egne grenser og behov.
For min del ser jeg heller fram til at slike partnere flytter ut enn at jeg skal bøye av. En slik partner er ikke noe å ha, og en som ikke kan stå gjennom en krangel uten å bli ufin og manipulerende eller stikke av; det vil jeg ikke ha.

Lær deg å stå opp for deg selv, og gi faen i tomme trusler. Dine meninger og følelser er like gyldige som hans, og han får mindre respekt for deg hver gang du feiger ut eller gir deg. Ikke gjør det. Stå i det, og spill tøff.
Han blir lettere å ha med å gjøre om han må jobbe for å beholde deg, enn om han kan skremme deg.

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd det. Nå i ettertid tenker jeg at det er den spede begynnelsen på et brudd. De tester ut, for seg selv og for deg, hvordan det føles og hvilken reaksjon og konsekvens det får. Jeg har gjort det selv også, men bare inni meg. Laget dialogen klar, slått opp, stilt ultimatum, fått ut frustrasjonen. Men jeg har klart å holde igjen, og forstå at å slenge det ut ikke går an å ta tilbake, ikke på ordentlig. Mens han ropte det ut i frustrasjon. Det viste seg å ligge noe bak. Han hadde en usikkerhet i seg, og denne tok mer og mer over. Til slutt kunne han ikke overse den, og har nå valgt å gå fra meg. 

Anonymkode: 645e8...6ae

[AnonymBruker]

Ja, senest i natt…. Han sover. Jeg er våken og i angst…

Anonymkode: 057f6...1e5

[AnonymBruker]

Joda, han har truet med det, og jeg har truet med det. Vi er nå her fortsatt begge to.  Man kan si mye i frustrasjon og sinne, det viktigste er jo hvordan man takler det etterpå når ting har roa seg. Reparerer man og snakker om det, eller sitter man sure i hver sin krok og ikke vet om man skal fortsette bo sammen eller ikke? Jeg synes det er himla lett å rope ut om psykisk mishandling, røde flagg og alle sånne ting, gordi man sier og gjør ting når man er i en fight or flight- situasjon. Det er hva man sier i de normale stille og rolige periodene man bør legge merke til, og heller jobbe med hverandre for å skjønne fight or flight-reaksjonene man har. 

Som sagt har vi begge truet med det, gjør det fortsatt innimellom når man blir for frustrerte og sinte, men vi vet jo begge at dette er sinnet som snakker, ikke det rasjonelle. 

Anonymkode: d5353...e47

[AnonymBruker]

Wow, folk overdriver noe helt sinnsykt. Folk krangler, sånt skjer. Det er VANSKELIG å være i et forhold med noen. Du må selv kunne gjenkjenne hvor alvorlig det føles, og begge må være villige til å jobbe med ting og endre atferd som er skadelig for den andre. 
 

Syns alle oppfordrer veldig til bruk og kast, her. Det er for dårlig. Du trenger ikke gå fra noen fordi de sier idiotiske ting i en krangel. Man kommer inn i et mønster og selv om personen har sagt sånne ting i krangler i flere år, så kan mønsteret brytes. Men begge må ville det!

 

Kan dere ikke bare prate rolig om dette en dag? Du har ikke nevnt noe om dere har forsøkt, for du burde egentlig ta dette rolig opp ved HVER anledning hvor sånne setninger blir fyret ut.
 

Folk her snakker som om det er total og ren mishandling, herrefred. Alene er det jo ikke det. Nesten all kritikk kan jo søren meg tolkes i verste mening om man går inn for det. Er det rart statistikken er som den er, ingen evner jo å gi noen flere sjanser. 
 

Anonymkode: 96a78...c5f

[AnonymBruker]

(Og bare så det er nevnt, så er det kanskje en grunn til at alle disse menneskene du spør om råd fra dumpet kjæresten sin på grunn av småting og dermed er singel eller ikke klarer å være i forhold som varer over flere år (inkl samboerskap). Du burde heller ta kontakt med profesjonelle enn å høre på folks regnværshistorier om sine døde kjærlighetsliv)

Anonymkode: 96a78...c5f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Joda, han har truet med det, og jeg har truet med det. Vi er nå her fortsatt begge to.  Man kan si mye i frustrasjon og sinne, det viktigste er jo hvordan man takler det etterpå når ting har roa seg. Reparerer man og snakker om det, eller sitter man sure i hver sin krok og ikke vet om man skal fortsette bo sammen eller ikke? Jeg synes det er himla lett å rope ut om psykisk mishandling, røde flagg og alle sånne ting, gordi man sier og gjør ting når man er i en fight or flight- situasjon. Det er hva man sier i de normale stille og rolige periodene man bør legge merke til, og heller jobbe med hverandre for å skjønne fight or flight-reaksjonene man har. 

Som sagt har vi begge truet med det, gjør det fortsatt innimellom når man blir for frustrerte og sinte, men vi vet jo begge at dette er sinnet som snakker, ikke det rasjonelle. 

Anonymkode: d5353...e47

Dere usetter i det minste hverandre for samme dritten.

Jeg hadde ikke vært lenge i et forhold der den automatiske reaksjonen hadde vært å slenge ut trusler med en gang man ble sint eller frustrert. For en destruktiv måte å være mot hverandre på.

Anonymkode: fca86...669

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Dere usetter i det minste hverandre for samme dritten.

Jeg hadde ikke vært lenge i et forhold der den automatiske reaksjonen hadde vært å slenge ut trusler med en gang man ble sint eller frustrert. For en destruktiv måte å være mot hverandre på.

Anonymkode: fca86...669

Det kan du gjerne mene at det er, jeg mener det er destruktivt å ikke kunne få lov til å reagere på følelser som oppstår der og da. Vi er mennesker, ikke roboter. Vi har følelser, og vi har evne til å be om unnskyldning. Det betyr definitivt ikke at vi er i et destruktivt forhold, heller tvert imot. Vi blir sterkere og sterkere sammen hver dag som går, nettopp fordi vi har lov til å si ting som man ikke alltid mener, men som man snakker ut om sammen senere. Det destruktive er jo hvis det forventes at man skal oppføre seg følelsesløs og være perfekt på alle måter, da ødelegger man jo seg selv som menneske. (Med mindre man ER følelsesløs fra før, vel og merke, da er man kanskje ødelagt fra før)

Jeg mener selvfølgelig ikke at jeg anbefaler å slenge ut slike ting etter hver eneste uenighet, bare så det er sagt. Men jeg mener at det er naivt å tro at man som menneske aldri vil komme med utsagn man ikke mener, spesielt i situasjoner, som feks en krangel, gjør at puls og følelsesregisteret går over grensa for evnen til rasjonell tenking. Men hvis/når dette utsagnet kommer ved HVER krangel (som kan være flere ganger i uka eller én gang annenhvert år), så må man jo sette seg ned i ettertid når ting roer seg, for å finne ut hva som gjør at akkurat denne trusselen føles som den beste. Kanskje det ligger noe mer bak, og at det faktisk er et ønske? Kanskje det er fordi partneren egentlig er livredd for at TS skal gå fra HAN, at han heller vil være den som har den kontrollen, for å ikke vise hvor sårbar han er? Det må altså snakkes skikkelig om når ting har roet seg.

Anonymkode: d5353...e47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det kan du gjerne mene at det er, jeg mener det er destruktivt å ikke kunne få lov til å reagere på følelser som oppstår der og da. Vi er mennesker, ikke roboter. Vi har følelser, og vi har evne til å be om unnskyldning. Det betyr definitivt ikke at vi er i et destruktivt forhold, heller tvert imot. Vi blir sterkere og sterkere sammen hver dag som går, nettopp fordi vi har lov til å si ting som man ikke alltid mener, men som man snakker ut om sammen senere. Det destruktive er jo hvis det forventes at man skal oppføre seg følelsesløs og være perfekt på alle måter, da ødelegger man jo seg selv som menneske. (Med mindre man ER følelsesløs fra før, vel og merke, da er man kanskje ødelagt fra før)

Jeg mener selvfølgelig ikke at jeg anbefaler å slenge ut slike ting etter hver eneste uenighet, bare så det er sagt. Men jeg mener at det er naivt å tro at man som menneske aldri vil komme med utsagn man ikke mener, spesielt i situasjoner, som feks en krangel, gjør at puls og følelsesregisteret går over grensa for evnen til rasjonell tenking. Men hvis/når dette utsagnet kommer ved HVER krangel (som kan være flere ganger i uka eller én gang annenhvert år), så må man jo sette seg ned i ettertid når ting roer seg, for å finne ut hva som gjør at akkurat denne trusselen føles som den beste. Kanskje det ligger noe mer bak, og at det faktisk er et ønske? Kanskje det er fordi partneren egentlig er livredd for at TS skal gå fra HAN, at han heller vil være den som har den kontrollen, for å ikke vise hvor sårbar han er? Det må altså snakkes skikkelig om når ting har roet seg.

Anonymkode: d5353...e47

Man er vel ikke følelsesløs om man ikke truer med brudd? Det finnes bedre, og sunnere, måter å krangle på. 

Anonymkode: 415f3...a8d

[AnonymBruker]

Ja, jeg gjorde dette mot eksmannen min. Til sutt sa han, ja, la oss skille oss da, så fikk jeg smake egen medisin og gjorde ikke det mer.  

Anonymkode: 22ae7...6c6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det kan du gjerne mene at det er, jeg mener det er destruktivt å ikke kunne få lov til å reagere på følelser som oppstår der og da. Vi er mennesker, ikke roboter. Vi har følelser, og vi har evne til å be om unnskyldning. Det betyr definitivt ikke at vi er i et destruktivt forhold, heller tvert imot. Vi blir sterkere og sterkere sammen hver dag som går, nettopp fordi vi har lov til å si ting som man ikke alltid mener, men som man snakker ut om sammen senere. Det destruktive er jo hvis det forventes at man skal oppføre seg følelsesløs og være perfekt på alle måter, da ødelegger man jo seg selv som menneske. (Med mindre man ER følelsesløs fra før, vel og merke, da er man kanskje ødelagt fra før)

Jeg mener selvfølgelig ikke at jeg anbefaler å slenge ut slike ting etter hver eneste uenighet, bare så det er sagt. Men jeg mener at det er naivt å tro at man som menneske aldri vil komme med utsagn man ikke mener, spesielt i situasjoner, som feks en krangel, gjør at puls og følelsesregisteret går over grensa for evnen til rasjonell tenking. Men hvis/når dette utsagnet kommer ved HVER krangel (som kan være flere ganger i uka eller én gang annenhvert år), så må man jo sette seg ned i ettertid når ting roer seg, for å finne ut hva som gjør at akkurat denne trusselen føles som den beste. Kanskje det ligger noe mer bak, og at det faktisk er et ønske? Kanskje det er fordi partneren egentlig er livredd for at TS skal gå fra HAN, at han heller vil være den som har den kontrollen, for å ikke vise hvor sårbar han er? Det må altså snakkes skikkelig om når ting har roet seg.

Anonymkode: d5353...e47

Jøss, nei jeg går faktisk ut fra at voksne folk har såpass selvkontroll at de ikke sier ting de ikke mener.

Anonymkode: f845c...360

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Det kan du gjerne mene at det er, jeg mener det er destruktivt å ikke kunne få lov til å reagere på følelser som oppstår der og da. Vi er mennesker, ikke roboter. Vi har følelser, og vi har evne til å be om unnskyldning. Det betyr definitivt ikke at vi er i et destruktivt forhold, heller tvert imot. Vi blir sterkere og sterkere sammen hver dag som går, nettopp fordi vi har lov til å si ting som man ikke alltid mener, men som man snakker ut om sammen senere. Det destruktive er jo hvis det forventes at man skal oppføre seg følelsesløs og være perfekt på alle måter, da ødelegger man jo seg selv som menneske. (Med mindre man ER følelsesløs fra før, vel og merke, da er man kanskje ødelagt fra før)

Jeg mener selvfølgelig ikke at jeg anbefaler å slenge ut slike ting etter hver eneste uenighet, bare så det er sagt. Men jeg mener at det er naivt å tro at man som menneske aldri vil komme med utsagn man ikke mener, spesielt i situasjoner, som feks en krangel, gjør at puls og følelsesregisteret går over grensa for evnen til rasjonell tenking. Men hvis/når dette utsagnet kommer ved HVER krangel (som kan være flere ganger i uka eller én gang annenhvert år), så må man jo sette seg ned i ettertid når ting roer seg, for å finne ut hva som gjør at akkurat denne trusselen føles som den beste. Kanskje det ligger noe mer bak, og at det faktisk er et ønske? Kanskje det er fordi partneren egentlig er livredd for at TS skal gå fra HAN, at han heller vil være den som har den kontrollen, for å ikke vise hvor sårbar han er? Det må altså snakkes skikkelig om når ting har roet seg.

Anonymkode: d5353...e47

Det handler ikke om å ikke få lov til å reagere med sterke følelser inkludert sinne. Men jeg og mange mennesker inkludert min kjære har noen sperrer i hodet som gjør at selv om vi skulle bli veldig skuffet eller sint, bruker vi ikke skjellsord eller slår opp i affekt. 

Jeg hadde en kjæreste som gjorde sånt en gang i tida, og ser med gru tilbake på hvilken dårlig oppførsel det var den gang.

Min nåværende partner er veldig redd for at jeg skal gå fra ham men grunnen til at jeg er tålmodig med ham er fordi at han har på plass noen sperrer mellom impuls og handling. Ellers hadde jeg sagt at vi kunne møttes igjen når han hadde jobbet med seg selv. Jeg er ferdig med fjortisforhold.

Anonymkode: fca86...669

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.8.2023 den 16.17):

Hei,

Vi har vært sammen i mange år, har barn, hus og har det ellers fint. 
Men, det sliter veldig på meg at hver gang vi har en større diskusjon eller krangel (vi krangler sjelden) truer han med å gå. Jeg føler jeg må «svelge» krangelen, og krype for ham, fordi jeg blir redd han skal gjøre alvor av truslene sine. 
Det gjør at jeg ikke tør å ta opp ting som angår forholdet vårt, jeg biter det heller i meg enn å si hvis jeg føler noe er galt. I tillegg sier han at jeg må flytte ut når han truer med dette (vi eier alt 50/50). 
Jeg glemmer ikke ordene hans, selv om krangelen går over, og går alltid med en usikkerhet i meg. 

Er det noen andre som opplever dette? Hva gjør dere? 

Anonymkode: 6f04d...168

Min gjør det samme. Skittent triks og han vil ikke slutte. 
 

Mitt råd ( hvis du ikke vil gå pga barn, hus og alt det der) er å rett og slett aldri inngå i diskusjoner. Ta full kontroll over eget liv, styr alt selv og aldri vær avhengig av han. Sånne menn har en personlighetsforstyrrelse. Det kommer ikke frem før man er bundet. Klar deg selv og kjør gray rock. Svar monotont, snakk bare om vær og vind og ha kontroll på ditt. Så må han vasse i sin egen dritt og da kan han ikke true med noe som helst. 

Anonymkode: 03acd...47c

[AnonymBruker]

Grunnen til at folk går fra stupforelska til fiender er fordi man mister respekten for hverandre. Tror man kan Ture frem og forvente alt mulig, kjefte og smelle. Man hadde aldri gjort sånn i starten av forholdet, hvorfor gjør man det senere? Og ta ansvar for dere selv. Alle har nok med sitt liv, også partnere og ektefeller. Vi er alene hele livet, sånn egentlig. En partner sksl ikke fikse deg. 

Anonymkode: 03acd...47c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.8.2023 den 16.17):

Hei,

Vi har vært sammen i mange år, har barn, hus og har det ellers fint. 
Men, det sliter veldig på meg at hver gang vi har en større diskusjon eller krangel (vi krangler sjelden) truer han med å gå. Jeg føler jeg må «svelge» krangelen, og krype for ham, fordi jeg blir redd han skal gjøre alvor av truslene sine. 
Det gjør at jeg ikke tør å ta opp ting som angår forholdet vårt, jeg biter det heller i meg enn å si hvis jeg føler noe er galt. I tillegg sier han at jeg må flytte ut når han truer med dette (vi eier alt 50/50). 
Jeg glemmer ikke ordene hans, selv om krangelen går over, og går alltid med en usikkerhet i meg. 

Er det noen andre som opplever dette? Hva gjør dere? 

Anonymkode: 6f04d...168

Jeg kjenner igjen absolutt alt du skriver. Så dumt at denne tråden er så «gammel». Hvordan har du det i dag? Er du fortsatt i forholdet?

jeg har vært sammen med mannen min i mange år og vi har flere barn. Vi «løser» alle diskusjoner med at han skal skilles. Jeg er så lei av dette, og jeg kjenner jeg er i ferd med å bli syk av det. Jeg har nylig fersket han i flere løyner og på toppen av alt har jeg funnet en søkerlogg på en tlf jeg ikke visste fantes ( kun i bruk på jobb) . Det er jeg som er problemet, jeg er helt kokos, han reagerer med sinne, han blokker meg på absolutt alt ( Han er over 40 år🫣), han nekter å prate om dette, han vil/skal skilles, jeg er gal, ler av meg når jeg gråter osv osv….. Eneste løsningen på dette er at vi ikke prater noe mer om det, later som ingen ting og går videre… Jeg må selvfølgelig være veldig ydmyk og krype meg sakte inn på han…..

Denne gangen har jeg reagert veldig kroppslig i tillegg til det psykiske…. Jeg skjelver, gråter, prøver alt jeg kan for å ta meg av barna mine.

Han prater litt innimellom, men det handler kun om han, ikke om oss eller det vi står i..

Jeg klarer ikke å se en klar vei fremover hverken med eller uten han…

Anonymkode: a489e...ffa

[AnonymBruker]

Vi ble skilt! Allerede første gangen han smalt det fra seg så begynte jeg å planlegge et liv uten han. Etter 2 år med samme frasen var all respekt og følelser døde. Vi kranglet sjeldent så den frasen "vi kan skilles da" kom som regel når han ble overveldet av div, også kalt livet for andre. Glad vi ble skilt og vi er lykkeligere uten hverandre. 

Anonymkode: 6bca7...de4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vi ble skilt! Allerede første gangen han smalt det fra seg så begynte jeg å planlegge et liv uten han. Etter 2 år med samme frasen var all respekt og følelser døde. Vi kranglet sjeldent så den frasen "vi kan skilles da" kom som regel når han ble overveldet av div, også kalt livet for andre. Glad vi ble skilt og vi er lykkeligere uten hverandre. 

Anonymkode: 6bca7...de4

Så godt å høre du er lykkeligere!

Det er så rart å se på det du skriver/ forklarer, det er som å se noen skrive om mitt liv. Det er dette med livet ja, helt vanlige diskusjoner om helt vanlige ting blir alltid avsluttet med at det er slutt. Når han har gjort noe galt og blir konfrontert med det blir det fullstendig balluba. Da er jeg alvorlig syk og slem, det går ikke an og prate med meg. Denne gangen har han bestilt time til mekling også… 

Anonymkode: a489e...ffa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Jeg kjenner igjen absolutt alt du skriver. Så dumt at denne tråden er så «gammel». Hvordan har du det i dag? Er du fortsatt i forholdet?

jeg har vært sammen med mannen min i mange år og vi har flere barn. Vi «løser» alle diskusjoner med at han skal skilles. Jeg er så lei av dette, og jeg kjenner jeg er i ferd med å bli syk av det. Jeg har nylig fersket han i flere løyner og på toppen av alt har jeg funnet en søkerlogg på en tlf jeg ikke visste fantes ( kun i bruk på jobb) . Det er jeg som er problemet, jeg er helt kokos, han reagerer med sinne, han blokker meg på absolutt alt ( Han er over 40 år🫣), han nekter å prate om dette, han vil/skal skilles, jeg er gal, ler av meg når jeg gråter osv osv….. Eneste løsningen på dette er at vi ikke prater noe mer om det, later som ingen ting og går videre… Jeg må selvfølgelig være veldig ydmyk og krype meg sakte inn på han…..

Denne gangen har jeg reagert veldig kroppslig i tillegg til det psykiske…. Jeg skjelver, gråter, prøver alt jeg kan for å ta meg av barna mine.

Han prater litt innimellom, men det handler kun om han, ikke om oss eller det vi står i..

Jeg klarer ikke å se en klar vei fremover hverken med eller uten han…

Anonymkode: a489e...ffa

Du er i enda større grad enn TS (utifra det som dere hver har skrevet altså) utsatt for psykisk/emosjonell vold. Dette blir aldri bedre, han kommer ikke til å slutte eller bli en relasjon der du betyr noe. Det er kjempevondt og vanskelig å både bryte ut og komme seg over, når tankene kommer om hvorfor han ikke bryr seg om deg og at du har gitt ham mange år/barn osv. mens han bare lever med seg selv og sitt eget- her må det trolig terapi til hvis ikke du er usedvanlig sterk og det er man sjelden etter å ha opplevd en sånn mann. Jeg snakker av erfaring, og når jeg endelig kvittet meg med ham, så fortsatte han selvsagt å utøve dritten sin på alle andre mulige måter. Etter x antall år meldte han meg til barnevernet som siste hurra, da han hadde vært gjennom alle andre instanser for å lage helvete for meg (og barna sine.. disse menneskene er psyke). Han har ikke vunnet frem noe sted, og har greid å ødelegge en hel familie helt på egenhånd fordi han ikke har evne til å føle, utøve eller engang fake empati for andre. Alt handler om ham, og slik høres det ut hos deg også, og nå har du trolig fått angst/kroppslig stress ut av det- som også er helt vanlig.

Du må bestemme selv, men tenker du at du fortjener å ha det sånn, med en mann som ikke respekterer, elsker eller viser deg godhet resten av livet? Jeg tror ikke du eller barna deres fortjener det, og jeg håper du unner deg selv den friheten til å jobbe gjennom og komme bedre ut på andre siden ❤️ Det er tøft, men mye bedre enn alternativet, å bli den minste og mest redde versjonen av deg selv fordi et annet menneske vil bryte deg ned for egen vinning. Hvor lenge hadde han/noen andre orket å stå i dette selv? Elsk deg selv:)

Anonymkode: 2d569...ae1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.8.2023 den 16.17):

Hei,

Vi har vært sammen i mange år, har barn, hus og har det ellers fint. 
Men, det sliter veldig på meg at hver gang vi har en større diskusjon eller krangel (vi krangler sjelden) truer han med å gå. Jeg føler jeg må «svelge» krangelen, og krype for ham, fordi jeg blir redd han skal gjøre alvor av truslene sine. 
Det gjør at jeg ikke tør å ta opp ting som angår forholdet vårt, jeg biter det heller i meg enn å si hvis jeg føler noe er galt. I tillegg sier han at jeg må flytte ut når han truer med dette (vi eier alt 50/50). 
Jeg glemmer ikke ordene hans, selv om krangelen går over, og går alltid med en usikkerhet i meg. 

Er det noen andre som opplever dette? Hva gjør dere? 

Anonymkode: 6f04d...168

Jeg ville ha du per han første gangen. For jeg er ikke dum. Bløffer du? Da ber jeg deg vise hånden.

Og det er svaret. Neste gang han sier «da avslutter jeg» så sier du «det er din avgjørelse» og så fortsetter du diskusjonen. Gjentar han det? Svar «jeg hørte deg. Og jeg ville ikke drømme om å be deg bli så mye som en time i forholdet etter at du føler at et forhold med meg er noe du ikke ønsker. Så dersom du ikke ønsker forholdet? Da avslutter vi. Her og nå.»

Backer han ut? Da minner du han på at å avslutte forholdet er noe en av dere står fritt til å gjøre når som helst. Å avslutte et forhold er alltid et helt realt valg. Men å velge å komme med trusler? Det er uakseptabelt. Og det vil føre til at du avslutter forholdet om han velger å gjøre dette en gang til.

Og så står du for og i det. For presis hva er det du er så «redd» for, ts? At han skal både ha lyst til å avslutte forholdet og gjøre det? Det er jo et helt ok valg. Er du redd for at han egentlig har lyst til å avslutte men velger å la være? I så fall er du tjent med å provosere frem et brudd, jo før jo heller. Trusselen hans er uten innhold. Å avslutte et forhold en part ønsker seg ut av er en god hendelse, ikke en negativ. 

 

Anonymkode: f6f32...e26

[AnonymBruker]

Enten handler det om hans usikkerhet, at han føler du vil forlate ham om det blir en krangel og forsøker å komme deg i forkjøpet. Eller så er det en sædeles kjip maktdominans han driver med. Som du ikke må finne deg i. Forklar en gang dere er venner hvordan det påvirker deg at han truer med å ende forholdet i hver krangel.

Jeg var i samme opplegget men der eide han 100% huset og trusselen med slutt var også trussel om utkastelse. Men min ex er narsissisist, så truslene om brudd var bare en del av en hel rekke manipulasjoner.

 

Anonymkode: 3a510...08c