Glede etter skilsmisse

[AnonymBruker]

Hvor lang tid går det før man blir glad igjen etter en skilsmisse. Sammen 25 år…

Råd for hvordan man kommer videre taes i mot med takk:)

Anonymkode: 55cc3...83c

[AnonymBruker]

Det tok vel 1-2 år for meg.

Jeg har ikke peiling hvordan det er etter 25 år..., men etter 10 år så fant jeg litt glede i små ting; som å spise det jeg ville, kjøpe mat bare jeg likte. Gå på tur, dra steder og ikke ta hensyn til andre enn meg selv. DVS, jeg hadde jo barn, så de måtte jeg ta hensyn til. Du har gjerne enten ikke barn, eller store barn? Det å få en nærere kontakt med mine barn på kun egne premisser, det synes jeg var veldig koselig faktisk. Vi hadde det så fint bare jeg kom over sorgen. Jeg følte en slags frihet, en ny sjanse til min egen skjebne. Det var ganske deilig etter en stund. Løsrivelse. Jeg kunne gråte som jeg vil, jeg kunne danse i stua. Jeg kunne trene i stua. Det var liksom mitt hus. Mitt liv. 

Jeg spilte den musikken jeg ville, hadde ingen å krangle med, føle hensyn til, og det var litt befriende etterhvert. Dette med å finne seg selv igjen. Som par forsvinner man litt. Eller kanskje det bare var meg? 

Jeg følte meg som mer meg selv enn jeg hadde gjort på lenge. Ikke partner, en del av husholdningen men det var ordentlig bare meg, og til min forbauselse så var det ganske godt. 

Anonymkode: 219db...107

[AnonymBruker]

Tusen takk! Barna har flyttet. Men det går fint. 

Anonymkode: 55cc3...83c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Hvor lang tid går det før man blir glad igjen etter en skilsmisse. Sammen 25 år…

Råd for hvordan man kommer videre taes i mot med takk:)

Anonymkode: 55cc3...83c

Jeg fant gleden den dagen h*n flyttet. 

Anonymkode: da3b5...409

[AnonymBruker]

Godt at det kan føles slik og

Anonymkode: 55cc3...83c

[AnonymBruker]

25 år her også. Det tok godt over et år. Hadde det tungt.

Anonymkode: 62e0e...e48

[AnonymBruker]

Uff ja det er hardt. Har sluttet å le… 

Anonymkode: 55cc3...83c

[NakenPanda]

Da jeg flyttet inn i min nye leilighet etter å ha bodd sammen med henne i 3 måneder mens vi solgte huset.

Jeg hadde fått opp det mest nødvendige av møbler laget meg selv en middag og åpnet en kald cola da var jeg så glad at det var nesten så jeg skulle til å gråte.

Høydepunkt nr 2 kom noen dager seinere da hun leverte min sønn til meg for min uke  og mens hun pjattet masse om hvordan jeg burde gjøre det for sønnen min lukket jeg døra på henne og låste døra.

Små gleder men det føltes bra, det var rundt 4 måneder etter at vi besluttet at skillmisse var veien.

Endret 24. august 2023 av NakenPanda

[Gjest WhisperingWind]

Samme dag han flyttet ut og vi ble separert.

Vil nok ikke være noen fasit eller rett/galt svar. 
 

Men tror det er viktig å ha fokus på å finne deg selv og finne trivsel i eget selskap.

[AnonymBruker]

Ja er viktig å forsøke å finne de små gledene. Gruer meg mest til å bo alene. Er nytt for meg, men sikkert på tide.. 

Anonymkode: 55cc3...83c

[AnonymBruker]

Det var jeg som gikk, men tok et år og ekstern hjelp å komme ut av depresjon (som dar dyp før bruddet) og komme over bruddet og alt det betydde for barna (som var i skolealder). 

I ettertid er jeg overlykkelig over å ha gått, er i et helt fantastisk forhold nå. Fant glede og lykke alene, og deretter mannen i mitt liv etter et par år.  

Anonymkode: a71e5...ea4

[AnonymBruker]

Jeg er veldig glad på dine vegner! 

Anonymkode: 55cc3...83c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Ja er viktig å forsøke å finne de små gledene. Gruer meg mest til å bo alene. Er nytt for meg, men sikkert på tide.. 

Anonymkode: 55cc3...83c

Bli glad i deg selv og din egen selvstendighet Lik å være i eget selskap. Bli din bestevenn! Gjør noe som er kjekt for deg. Gjør det du vil med den nye boligen din. Prøv å ikke bli bitter, men se livet fra et annet perspektiv. Et stort kapittel er lukket, et nytt åpner seg for deg!

Anonymkode: ec84b...e70

[AnonymBruker]

Tusen takk for klokt svar:)

Setter pris på det ☺️

Anonymkode: 55cc3...83c

[AnonymBruker]

Jeg ble glad den dagen jeg flyttet ut. 

Anonymkode: 12b44...0f7

[AnonymBruker]

Jeg ble også glad med en gang det var overstått. Er et år siden nå og har følt meg som meg selv hele veien. Skikkelig glad for at jeg endelig er kvitt han!

Anonymkode: 70eec...871

[AnonymBruker]

2 hours ago, NakenPanda said:

Høydepunkt nr 2 kom noen dager seinere da hun leverte min sønn til meg for min uke  og mens hun pjattet masse om hvordan jeg burde gjøre det for sønnen min lukket jeg døra på henne og låste døra.

Så du synes det var stas å sabotere samarbeidet med den andre foreldren som forsøkte å snakke med deg om sønnen din sine behov, rett etter at dere separerte? 

Anonymkode: bbbe0...2f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg ble glad den dagen jeg flyttet ut. 

Anonymkode: 12b44...0f7

Samme her. 

Anonymkode: cc705...eb7

[AnonymBruker]

Hadde det helt forferdelig, følte meg mislykket, slet med en voldsom skyldfølelse, var utrolig ensom. Slepte meg på jobb, drakk alene, fikk ikke tak på livet igjen.

Ble "funnet" et par ganger i ganske shabby form. Satt igjen med svært få venner. Greide å holde fasaden og påsto at alt var bra utad.

En god venninne tok tak i meg, holdt meg med selskap, spiste middag sammen med meg, og lå med meg med innimellom. Hun fikk meg til å se fremover og ga meg troen på livet igjen.

Anonymkode: 62e0e...e48

[AnonymBruker]

Tok vel to år før jeg klarte å bli ordentlig glad igjen. Jeg fant mannen i mitt liv to år etter skilsmissen, og det var først når jeg møtte han at jeg følte meg ordentlig hel igjen. Jeg trivdes ikke alene og følte meg liten og ensom. Misslyket. Hadde mye skam og skyldfølelse og jeg ble tiltaksløs. Det er først nå når jeg har giftet meg på nytt igjen jeg føler at det var verdt å gå gjennom brudd og perioden etter. For gulroten var så innmari stor i andre enden ❤️

Anonymkode: 874d2...4b6