Barn som blir sint når de er syke

[AnonymBruker]

Heisann, jeg har et «problem» som jeg ikke ver helt hvordan jeg skal takle. Jeg har et barn som går i første klasse, og som alltid har blitt sint når han har vært forkjøla og lignende. Slår, sparker og hyler fordi han for eksempel er tett i nesa eller det gjør vondt. Jeg synes det er vanskelig å vite hvordan jeg skal takle dette, spesielt når han nå er blitt såpass stor at det kommer mye ufint og han er blitt sterkere.

Om vi prøver å hjelpe, eller bare fortelle hva som kan hjelpe, kan han slå og rope, gjeipe o.l. Om vi må gå fra han for å ta et pust i bakken, slår og sparker han vegger og hva enn er.

Han er ikke sånn til vanlig, sånn bortsett fra ufine kommentarer innimellom, men når han er syk blir det ekstremt.

Vi sitter sammen med han og bare lar han få gråte, om han føler for det, men han blir bare mer tett av å gråte, og blir da bare mer sint. Vi er en uke inn i sykdom, og både jeg og pappan er utslitt siden halve natta går til å prøve å roe barnet ned for å ikke vekke småsøskene og den andre forelderen som er med de andre barna.

Noen som har noen råd til hva vi kan gjøre?
 

Han nekter smertestillende og nesespray/nesedråper, og vi kan jo ikke tvinge det i han heller, men det går ikke at han slår/sparker/roper dag og natt heller når han er syk. 

Anonymkode: b1fe5...acb

[AnonymBruker]

Hadde barnet ropt, skreket, sparket og slått døgnet rundt ved sykdom hadde det blitt tvangsmedisinering her både med nesespray og smertestillende.

Anonymkode: 2bc5d...7bb

[AnonymBruker]

Kan pedagoger gi noen råd her? Hvordan kommuniserer man med et barn som er sint? 

Anonymkode: 10d56...b2a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Hadde barnet ropt, skreket, sparket og slått døgnet rundt ved sykdom hadde det blitt tvangsmedisinering her både med nesespray og smertestillende.

Anonymkode: 2bc5d...7bb

Vi har prøvd det tidligere, men nå er jo barnet såpass stort at det begynner å bli vanskelig. Ønsker ikke at barnet skal bli «redd» for medisinering o.l. senere heller

ts

Anonymkode: b1fe5...acb

[Millinea]

Hvordan reagerer dere ellers når barnet "utagerer" og tråkker over grenser dere har satt? Når det er friskt. Hvordan disiplinerer dere. Kan dere snakke om følelser? Har barnet lært en god måte å utrykke følelser på?

[AnonymBruker]

COS kurs ASAP!

Anonymkode: 05560...d8f

[AnonymBruker]

Millinea skrev (24 minutter siden):

Hvordan reagerer dere ellers når barnet "utagerer" og tråkker over grenser dere har satt? Når det er friskt. Hvordan disiplinerer dere. Kan dere snakke om følelser? Har barnet lært en god måte å utrykke følelser på?

Vi har forholdt oss rolig, gitt beskjed om at det barnet gjorde/sa ikke har vært greit, snakket om at man har lov til å bli sint/lei seg o.l., men at man ikke kan gjøre andre eller seg selv vondt.

Vi har hatt «timeout», ikke av typen gå ut og kom tilbake når du slutter, men mamma/pappa/du trenger å roe seg ned, så kan vi snakke etterpå.

Vi har noen ganger gått på en smell og kjeftet, men snakket om det etterpå og sagt unnskyld.

Men problemet er ikke når barnet er friskt. Det er når sykdom er i bildet, og det blir for mye for barnet.

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

COS kurs ASAP!

Anonymkode: 05560...d8f

Vi har gått COS kurs.

Anonymkode: b1fe5...acb

[Millinea]

Er dere like konsekvente når det er sykt som friskt? Eller har barnet lært at det kan gjøre som det vil når det er sykt?

[AnonymBruker]

Er barnet egentlig redd? 

Anonymkode: 269a9...ea6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi har prøvd det tidligere, men nå er jo barnet såpass stort at det begynner å bli vanskelig. Ønsker ikke at barnet skal bli «redd» for medisinering o.l. senere heller

ts

Anonymkode: b1fe5...acb

Har du blitt redd for medisinering? Regner med at foreldrene dine måtte tvinge det i deg og, noen ganger.

Jeg måtte bli tvunget til det noen ganger, jeg er langt ifra redd for medisinering. 

Barn er ikke silkepapir, skal mye mer til for å traumatisere et barn for livet. Dette er en førsteklassing i tillegg, han går det an å prate med og få til å forstå, selv om han er utagerende. 

Anonymkode: 5338d...d5a

[AnonymBruker]

Millinea skrev (3 timer siden):

Er dere like konsekvente når det er sykt som friskt? Eller har barnet lært at det kan gjøre som det vil når det er sykt?

Ja, vi er like konsekvente.

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Er barnet egentlig redd? 

Anonymkode: 269a9...ea6

Nei, men forståelig at det er forferdelig å være helt tett i nesa/bihulene.

 

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har du blitt redd for medisinering? Regner med at foreldrene dine måtte tvinge det i deg og, noen ganger.

Jeg måtte bli tvunget til det noen ganger, jeg er langt ifra redd for medisinering. 

Barn er ikke silkepapir, skal mye mer til for å traumatisere et barn for livet. Dette er en førsteklassing i tillegg, han går det an å prate med og få til å forstå, selv om han er utagerende. 

Anonymkode: 5338d...d5a

Du må gjerne si hvordan man skal tvinge i en sjuåring paracet.

Nei, jeg er ikke redd for medisinering, men det blir ikke bedre av å tvinge, sånn til neste gang.

Anonymkode: b1fe5...acb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Ja, vi er like konsekvente.

 

Nei, men forståelig at det er forferdelig å være helt tett i nesa/bihulene.

 

Du må gjerne si hvordan man skal tvinge i en sjuåring paracet.

Nei, jeg er ikke redd for medisinering, men det blir ikke bedre av å tvinge, sånn til neste gang.

Anonymkode: b1fe5...acb

Nei, hvordan man skal klare det skjønner ikke jeg heller.

Jeg har også et barn på samme alder som blir veldig sur og grinete når hun er syk, det er nok ikke så uvanlig. Hun slår og roper riktignok ikke, men nekter gjerne all medisin. Det er som om all sunn fornuft forsvinner ut sammen med humøret. Det fungerer til dels med belønning (som is eller TV etter medisin), men tvang går ikke. 

Anonymkode: 59e06...78a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Nei, hvordan man skal klare det skjønner ikke jeg heller.

Jeg har også et barn på samme alder som blir veldig sur og grinete når hun er syk, det er nok ikke så uvanlig. Hun slår og roper riktignok ikke, men nekter gjerne all medisin. Det er som om all sunn fornuft forsvinner ut sammen med humøret. Det fungerer til dels med belønning (som is eller TV etter medisin), men tvang går ikke. 

Anonymkode: 59e06...78a

Nei, jeg skjønner jo hvorfor han blir sint. Det er ikke lett å være syk, spesielt ikke når man blir tett i bihulene. Og legg til dårlig søvn og lite mat på grunn av ingen matlyst, det er oppskriften på dårlig humør.

Vi gjør mye for å forebygge, med å ha rolige dager med kanskje en liten luftetur, han får spise så og si hva han vil bare for å få i seg noe næring (altså ikke bare snop og is, men vil han ha nugatti på brødskiva, eller bare noen pastaskruer til middag, så får han det), han har mulighet til å hvile/sove både på rommet alene og på stua sammen, og vi finner på rolige ting sammen om han trenger det.

Men uansett så blir det kræsj en gang ila dagen, som oftest på kveld/natt siden han blir mer tett da, og da blir jeg litt rådløs. Pappan sa at når han var inne hos han i natt, hadde barnet bare slått i senga og ropt, men altså.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. Det går jo ikke an å holde på sånn hver gang man blir syk.

Anonymkode: b1fe5...acb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (25 minutter siden):

Nei, jeg skjønner jo hvorfor han blir sint. Det er ikke lett å være syk, spesielt ikke når man blir tett i bihulene. Og legg til dårlig søvn og lite mat på grunn av ingen matlyst, det er oppskriften på dårlig humør.

Vi gjør mye for å forebygge, med å ha rolige dager med kanskje en liten luftetur, han får spise så og si hva han vil bare for å få i seg noe næring (altså ikke bare snop og is, men vil han ha nugatti på brødskiva, eller bare noen pastaskruer til middag, så får han det), han har mulighet til å hvile/sove både på rommet alene og på stua sammen, og vi finner på rolige ting sammen om han trenger det.

Men uansett så blir det kræsj en gang ila dagen, som oftest på kveld/natt siden han blir mer tett da, og da blir jeg litt rådløs. Pappan sa at når han var inne hos han i natt, hadde barnet bare slått i senga og ropt, men altså.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre.. Det går jo ikke an å holde på sånn hver gang man blir syk.

Anonymkode: b1fe5...acb

Jeg vet ikke, men prøv å snakke med ham om det når han er i mer mottakelig humør. Forklar at du skjønner at han har vondt, men at roping ikke hjelper (får mer vondt i halsen), og at å slå aldri er OK. Dere prøver å hjelpe ham, og paracet vil hjelpe. Hvis han går med på det "i fredstid" er det mer sannsynlig at han vil godta det når han er irrasjonell også. Om han tar paracet, og føler seg bedre etterpå, forklar at det skyldes medisinen som han var så flink å ta.

Det virker her som det blir noe bedre med alderen, så kanskje det går over etterhvert. 

Anonymkode: 59e06...78a

[AnonymBruker]

Vi har et barn som har reagert ganske likt ved sykdom, særlig på nattestid. I fredstid har vi pratet MYE om at forkjølelse og sykdom er noe alle må gjennom og ingen grunn for å holde søsken og foreldre våken. Vi har rett og slett normalisert/bagatellisert sykdom og fortalt hva hun kan gjøre. Hun kan rope vanlig på oss for hjelp/trøst, hun kan ta nesedråper eller paracet. Vi legger fram papir og oppfordrer til å finne en annen posisjon å sove i. Prøve å gi henne kontroll.  Velger hun å ikke ta medisin som kan hjelpe må hun bare tåle symptomene. Vi validerer følelser og gir trøst, men er tydelige på at sykdom er noe alle barn må gjennom uten at vi raser, roper og slår. Synes det høres ut som dere har sluppet opp grensene litt vel mye pga. helt vanlig sykdom.

Anonymkode: 8bc05...4b0

[AnonymBruker]

Nesespray når han sover. Smeltetablett paracet med banansmak gjemt i smoothie. 

Anonymkode: 016a0...b23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Vi har et barn som har reagert ganske likt ved sykdom, særlig på nattestid. I fredstid har vi pratet MYE om at forkjølelse og sykdom er noe alle må gjennom og ingen grunn for å holde søsken og foreldre våken. Vi har rett og slett normalisert/bagatellisert sykdom og fortalt hva hun kan gjøre. Hun kan rope vanlig på oss for hjelp/trøst, hun kan ta nesedråper eller paracet. Vi legger fram papir og oppfordrer til å finne en annen posisjon å sove i. Prøve å gi henne kontroll.  Velger hun å ikke ta medisin som kan hjelpe må hun bare tåle symptomene. Vi validerer følelser og gir trøst, men er tydelige på at sykdom er noe alle barn må gjennom uten at vi raser, roper og slår. Synes det høres ut som dere har sluppet opp grensene litt vel mye pga. helt vanlig sykdom.

Anonymkode: 8bc05...4b0

Sluppet opp grensene? Jeg prøver å være respektfull ovenfor andre folk, men ærlig talt, kan folk på kg gå ned fra den høye hesten sin og bruke hodet før de kommer med «jeg er bedre enn deg» kommentarer?

Vi har ikke sluppet opp noen grenser. Vi snakker om sykdom i «fredstid», og vi snakker om at dersom man ikke tar medisin, kommer det til å påvirke kroppen. Vi snakker om ting som er greit og ikke greit.

Hva mener du vi skal gjøre? For det er det jeg spør om i innlegget. Snakking hjelper ikke, hverken før, under eller etter sykdom, sånn mtp sykdom. 

Anonymkode: b1fe5...acb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Ja, vi er like konsekvente.

 

Nei, men forståelig at det er forferdelig å være helt tett i nesa/bihulene.

 

Du må gjerne si hvordan man skal tvinge i en sjuåring paracet.

Nei, jeg er ikke redd for medisinering, men det blir ikke bedre av å tvinge, sånn til neste gang.

Anonymkode: b1fe5...acb

Jeg har en vrang unge, og kverulant til tusen.

Så jeg har vært svært konsekvent på hva vi kan diskutere og hva ungen bare må finne seg i. Etterhvert holdt det å si at dette er ikke noe å diskutere dette er må ting. 

Det går helt an å være tydelig på at nå skjerper du deg, dette blir du bare dårligere av. Når du er syk, må du ta det med ro

Anonymkode: 2fcbd...e37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg vet ikke, men prøv å snakke med ham om det når han er i mer mottakelig humør. Forklar at du skjønner at han har vondt, men at roping ikke hjelper (får mer vondt i halsen), og at å slå aldri er OK. Dere prøver å hjelpe ham, og paracet vil hjelpe. Hvis han går med på det "i fredstid" er det mer sannsynlig at han vil godta det når han er irrasjonell også. Om han tar paracet, og føler seg bedre etterpå, forklar at det skyldes medisinen som han var så flink å ta.

Det virker her som det blir noe bedre med alderen, så kanskje det går over etterhvert. 

Anonymkode: 59e06...78a

Vi har prøvd dette også. De gangene han har klart å ta paracet, har han sett i etterkant at det har hjulpet og sagt det selv. Men han setter seg på bakføttene uansett ved neste gang.

Og vi snakker om det på dagen, gjerne etter frokost, og da er han med på både å ikke slå/sparke/rope og å ta medisin. Men så plutselig nekter han når det kommer til kvelden.

Og ja, vi har prøvd å være i forkant med å tilby paracet/nesespray FØR han rekker å bli trøtt/sliten, men uansett hvor mye vi prøver å forklare at selv om ting er ok nå, kan det bli værre utover natten, nekter han. Og så er det roping og gråting litt etter han har lagt seg og fortsatt nekter medisin.

Anonymkode: b1fe5...acb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg har en vrang unge, og kverulant til tusen.

Så jeg har vært svært konsekvent på hva vi kan diskutere og hva ungen bare må finne seg i. Etterhvert holdt det å si at dette er ikke noe å diskutere dette er må ting. 

Det går helt an å være tydelig på at nå skjerper du deg, dette blir du bare dårligere av. Når du er syk, må du ta det med ro

Anonymkode: 2fcbd...e37

Problemet er at det ikke går inn. Vi har vært strenge på at nå må du slutte å rope feks, men igjen, det hjelper ikke. Han har perioder hvor han er kverulerende ellers også, men da holder det med å si at vi er ferdige/at det er nok. Men ikke når han er syk. 🙃

Anonymkode: b1fe5...acb