Hardhendt kjæreste. Er det vold? Hvordan komme ut av det?

[inger.tf]

Jeg er usikker på om det jeg opplever er vold eller ikke. Om jeg burde tåle eller ikke. Og hvordan jeg burde håndtere det.

Jeg og kjæresten har vært sammen i ca. 7 år.  Jeg er 25 år og han er 24 år. Vi flyttet sammen for ca. 5 år siden. Det jeg opplever startet noen år etter at vi flyttet sammen, og var veldig sjeldent i starten.

Det er IKKE slik at han tar knyttneven og slår meg med full kraft slik en mann kan. Men han kan derimot:  ta tak i arm/ben og klype til,  mose armer/ben eller bitch-klappe meg i ansiktet. Det er aldri med den fulle kraft , men det alltid hardt nok til at jeg får vondt. Ofte ender det i gråt eller skrik og jeg får ofte noen blåmerker etter fingrene hans på armene.

Jeg føler ikke at han gjør det for å skade meg, men at det er mer hans måte å tulle på.
Han har ADHD og jeg føler han aldri forstår alvoret før i ettertid av de verste episodene.

Hvis jeg skriker til av smerte, så reagerer han med å ta tak i en av armene mine og "slår" den (det er på ingen måte med full kraft , men det er nok til at det ikke er noe godt og mest av alt gjør det psykisk ekstremt vondt.) eller å ta armene rundt meg og klemme til hardt (føles på ingen måte som han prøver å klemme meg for å trøste meg liksom).

Begynner jeg å gråte så blir han bare oppgitt eller sur, og sier at jeg ikke tåler noe som helst , får blåmerker av ingenting og må forstå tull.

Den viktigste grunnen til at jeg har holdt ut så lenge:
1. Når disse tingene ikke skjer, er forholdet veldig bra. Jeg ønsker ikke å gå fra ham, fordi jeg elsker ham.
2. I starten av forholdet forsøkte jeg å slå opp 2 ganger (han gjorde ikke slike ting på den tiden. Den gang handlet det bare om at jeg ikke følte han prioriterte meg). Begge gangene gikk jeg tilbake til ham, fordi han truet med å ta livet sitt, sa at han var deprimert ect. og fordi jeg fortsatt elsket ham. De gangene jeg har tenkt på å gå fra ham nå, så er det nettopp psyken hans jeg er redd for. Jeg vil bare ikke at han skal ha det vondt.

 

 

dette er bilde fra da det var mest blåmerker på en gang, så det er jo ikke såååå mye....
Jeg føler på en måte at han forsøker å forbedre seg og at det ikke er like ofte nå. Problemet er bare at de gangene det skjer, så er det så sykt vondt psykisk....

Endret 23. august 2023 av inger.tf

[Lorieen]

Ja, det er vold.

[AnonymBruker]

Dette er vold, både fysisk og psysisk. 
 

Anonymkode: 32689...8e8

[AnonymBruker]

Du lever i et fysisk og psykisk voldelig forhold!

Du må komme deg ut av dette forholdet så fort som mulig!

Om han ønsker å ta livet sitt, så gjør han det enten du er sammen med ham eller ikke. Mest trolig kommer han aldri til å gjøre det, for han bruker det som et argument for å manipulere og kontrollere deg. Det er alvorlig psykisk vold!

Har du familie og venner som du stoler på - snakk med dem, fortell dem om den volden du er blitt utsatt for i flere år og si at du trenger støtte for å komme deg ut av forholdet!

Om du ikke har noen - ring Krisesenteret, slik at du får støtte og hjelp i prosessen med å komme deg bort og ut av forholdet!

https://www.krisesenter.com/finn-ditt-krisesenter/

Og du - menn som har vært psykisk og/eller fysisk voldelige i forholdet, de har høyere risiko for å skade eller drepe partner ved brudd. Han du bor med har i tillegg problemer med impulskontroll og manglende empati - det er en svært farlig kombinasjon! Så når du går fra ham, sørg for at du har noen som passer deg opp når du skal fortelle ham at du går og i tiden etterpå. Der kan Krisesenteret hjelpe deg også. Du trenger ikke bo med ham eller pakke, du kan få hjelp til å få ut tingene dine fra leiligheten etterpå - det viktigste er at du kommer deg bort fra denne mannen og varig ut av forholdet!

Skulle han true med selvmord, da ringer du politiet! Hver eneste gang! Ring politiet og legevakten, si at dere står i et brudd, at han er voldelig og at han nå truer med selvmord, at andre må ta ansvar for ham. Jeg tenker han vil slutte å true med selvmord etter at politiet har oppsøkt ham en eller flere ganger.

Aldri gå inn i en diskusjon med ham om forholdet, om selvmord eller volden.

Gå fra ham, informer ham om at det er slutt og at du forventer at han respekterer det denne gangen og at du ikke vil ha noe som helst kontakt med ham videre.

Blir han ubehagelig, truende, truer med selvmord eller annet - ring politi, ev. legevakt og også hans foreldre.

Du kan ikke bli i dette forholdet lenger, for du lever med alvorlig psykisk og fysisk vold!

Anonymkode: b9683...b78

[petterm]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Skulle han true med selvmord, da ringer du politiet! Hver eneste gang! Ring politiet og legevakten, si at dere står i et brudd, at han er voldelig og at han nå truer med selvmord, at andre må ta ansvar for ham. Jeg tenker han vil slutte å true med selvmord etter at politiet har oppsøkt ham en eller flere ganger.

Aldri gå inn i en diskusjon med ham om forholdet, om selvmord eller volden.

Gå fra ham, informer ham om at det er slutt og at du forventer at han respekterer det denne gangen og at du ikke vil ha noe som helst kontakt med ham videre.

Blir han ubehagelig, truende, truer med selvmord eller annet - ring politi, ev. legevakt og også hans foreldre.

Du kan ikke bli i dette forholdet lenger, for du lever med alvorlig psykisk og fysisk vold!

Anonymkode: b9683...b78

Det er lurt å snakke med politiet på forhånd. Da vet de om problemet og trenger mindre info når du ber om hjelp. 

[AnonymBruker]

Ring politiet og kom deg ut av huset .

Anonymkode: 95e83...c5e

[Fremmed fugl]

inger.tf skrev (3 timer siden):

Jeg er usikker på om det jeg opplever er vold eller ikke. Om jeg burde tåle eller ikke. Og hvordan jeg burde håndtere det.

Jeg og kjæresten har vært sammen i ca. 7 år.  Jeg er 25 år og han er 24 år. Vi flyttet sammen for ca. 5 år siden. Det jeg opplever startet noen år etter at vi flyttet sammen, og var veldig sjeldent i starten.

Det er IKKE slik at han tar knyttneven og slår meg med full kraft slik en mann kan. Men han kan derimot:  ta tak i arm/ben og klype til,  mose armer/ben eller bitch-klappe meg i ansiktet. Det er aldri med den fulle kraft , men det alltid hardt nok til at jeg får vondt. Ofte ender det i gråt eller skrik og jeg får ofte noen blåmerker etter fingrene hans på armene.

Jeg føler ikke at han gjør det for å skade meg, men at det er mer hans måte å tulle på.
Han har ADHD og jeg føler han aldri forstår alvoret før i ettertid av de verste episodene.

Hvis jeg skriker til av smerte, så reagerer han med å ta tak i en av armene mine og "slår" den (det er på ingen måte med full kraft , men det er nok til at det ikke er noe godt og mest av alt gjør det psykisk ekstremt vondt.) eller å ta armene rundt meg og klemme til hardt (føles på ingen måte som han prøver å klemme meg for å trøste meg liksom).

Begynner jeg å gråte så blir han bare oppgitt eller sur, og sier at jeg ikke tåler noe som helst , får blåmerker av ingenting og må forstå tull.

Den viktigste grunnen til at jeg har holdt ut så lenge:
1. Når disse tingene ikke skjer, er forholdet veldig bra. Jeg ønsker ikke å gå fra ham, fordi jeg elsker ham.
2. I starten av forholdet forsøkte jeg å slå opp 2 ganger (han gjorde ikke slike ting på den tiden. Den gang handlet det bare om at jeg ikke følte han prioriterte meg). Begge gangene gikk jeg tilbake til ham, fordi han truet med å ta livet sitt, sa at han var deprimert ect. og fordi jeg fortsatt elsket ham. De gangene jeg har tenkt på å gå fra ham nå, så er det nettopp psyken hans jeg er redd for. Jeg vil bare ikke at han skal ha det vondt.

 

 

dette er bilde fra da det var mest blåmerker på en gang, så det er jo ikke såååå mye....
Jeg føler på en måte at han forsøker å forbedre seg og at det ikke er like ofte nå. Problemet er bare at de gangene det skjer, så er det så sykt vondt psykisk....

Du er verdifull og du må komme deg bort fra denne mannen.

Selvfølgelig er dette vold. Bare det at du stiller spørsmål ved det, forteller hvor mye han har klart å manipulere deg.

Også med onde menn som han, så vil kvinner kunne ha det hyggelig og fint i store deler av forholdet. Men han har aldri elsket deg. Kjærlighet handler om å se den andre, ønske den godt, og hjelpe den å vokse og utvikles. Det handler ikke om å ønske å eie eller kontrollere et annet menneske.

Håper du har venner og familie som du kan mobilisere.

Kontakt krisesenter og politi.

Lykke til.

[AnonymBruker]

Jeg tror du selv vet at dette er vold og ikke bra for deg! 
Å akseptere selv den minste form for vold blir bare langsomt en ond spiral der dine normalgrenser langsomt flyttes lenger og lenger bort fra det du hadde akseptert i starten. 
Dette er fryktelig destruktivt- og de blåmerkene er ALT for mye!!! 
Du skal ikke akseptere å ha så mye som et eneste blåmerke!!! 
lykke til TS! 
du må selv innse hvor sykt dette er for å forstå alvorlighetsgraden… 

Anonymkode: a3f6b...6e4

[AnonymBruker]

Du sier han tar tak i deg og gir deg blåmerkene som tull... Når skjer det? Under lekebryting med masse latter?

Ting som skjer på tull, er for meg i situasjoner hvor begge ler og har det gøy.

Anonymkode: 68959...078

[PM75]

Ja, det er vold. Og det er alvorlig og gjentakende. Hans reaksjon på at du får vondt og gråter er skremmende! Vær så snill, kom deg ut av dette! ❤️

[AnonymBruker]

Ja! Dette er helt klart vold. Det er veldig vanlig at voldspersoner bagatelliserer volden og vrir det til at offeret er for sensitiv.

Dette har INGENTING med ADHD å gjøre. Men folk med ADHD kan selvsagt være voldelig på lik linje med folk uten ADHD.

Å true med selvmord for å få viljen sin er manipulering og psykisk vold.

Det er forbudt å være voldelig selv om det er "på tull" og selv om voldspersonen mener at offeret burde tåle såpass.

De eneste som mener dette ikke er vold er voldsmennesker selv. Eller moren til voldspersonen.

Voldspersoner er ikke slem hele tiden. De er gjerne snill i mellom. Sjekk ut voldssirkelen.

Anonymkode: 17cff...ac3

[AnonymBruker]

https://www.psykologforeningen.no/publikum/videoer-om-psykisk-helse/videoer-om-livsutfordringer/aa-vaere-offer-for-vold-i-naere-relasjoner

 

Ja du utsettes for psykisk og fysisk vold. Har du noen du er ærlig med? En venn? Foreldre? En psykolog? Du bør åpne deg for noen. Du vil trenge støtte til å se han for hva han er, og forhåpentligvis få fra denne mannen. Han manipulerer deg. DU tåler lite for at du ikke vil bli smekket (altså slått med flat hånd), kløpet og "most" så du får blåmerker?? DU er altså den vanskelige her fordi du sier fra eller gråter? Du er så manipulert. Han gjør greie og ULOVLIGE ting men får deg til å føle skyld for dine reaksjoner etterpå og får deg til å lure på om du overreagerer.  Ta kontakt med nærmeste krisesenter så får du veiledning og råd. 

Anonymkode: 94472...a98

[AnonymBruker]

inger.tf skrev (8 timer siden):

Jeg er usikker på om det jeg opplever er vold eller ikke. Om jeg burde tåle eller ikke. Og hvordan jeg burde håndtere det.

Jeg og kjæresten har vært sammen i ca. 7 år.  Jeg er 25 år og han er 24 år. Vi flyttet sammen for ca. 5 år siden. Det jeg opplever startet noen år etter at vi flyttet sammen, og var veldig sjeldent i starten.

Det er IKKE slik at han tar knyttneven og slår meg med full kraft slik en mann kan. Men han kan derimot:  ta tak i arm/ben og klype til,  mose armer/ben eller bitch-klappe meg i ansiktet. Det er aldri med den fulle kraft , men det alltid hardt nok til at jeg får vondt. Ofte ender det i gråt eller skrik og jeg får ofte noen blåmerker etter fingrene hans på armene.

Jeg føler ikke at han gjør det for å skade meg, men at det er mer hans måte å tulle på.
Han har ADHD og jeg føler han aldri forstår alvoret før i ettertid av de verste episodene.

Hvis jeg skriker til av smerte, så reagerer han med å ta tak i en av armene mine og "slår" den (det er på ingen måte med full kraft , men det er nok til at det ikke er noe godt og mest av alt gjør det psykisk ekstremt vondt.) eller å ta armene rundt meg og klemme til hardt (føles på ingen måte som han prøver å klemme meg for å trøste meg liksom).

Begynner jeg å gråte så blir han bare oppgitt eller sur, og sier at jeg ikke tåler noe som helst , får blåmerker av ingenting og må forstå tull.

Den viktigste grunnen til at jeg har holdt ut så lenge:
1. Når disse tingene ikke skjer, er forholdet veldig bra. Jeg ønsker ikke å gå fra ham, fordi jeg elsker ham.
2. I starten av forholdet forsøkte jeg å slå opp 2 ganger (han gjorde ikke slike ting på den tiden. Den gang handlet det bare om at jeg ikke følte han prioriterte meg). Begge gangene gikk jeg tilbake til ham, fordi han truet med å ta livet sitt, sa at han var deprimert ect. og fordi jeg fortsatt elsket ham. De gangene jeg har tenkt på å gå fra ham nå, så er det nettopp psyken hans jeg er redd for. Jeg vil bare ikke at han skal ha det vondt.

 

 

dette er bilde fra da det var mest blåmerker på en gang, så det er jo ikke såååå mye....
Jeg føler på en måte at han forsøker å forbedre seg og at det ikke er like ofte nå. Problemet er bare at de gangene det skjer, så er det så sykt vondt psykisk....

Det er vold! Kom deg vekk, NO! Du fortjener bedre!

Anonymkode: a0424...366

[AnonymBruker]

Dette er både psykisk og fysisk vold, kom deg vekk. 

Kontakt krisesenter eller noen nære du kan dra til. Han manipulerer deg til å tro det ikke er så ille, er også vanlig at de som er i slike forhold blir usikker på om det egentlig er så ille. 

Har selv vært i ett giftig forhold, og jeg vet at du nok føler du elsker han svært høyt og at dere har mange gode dager sammen, det rettferdiggjør allikevel ikke oppførselen hans. Jeg tenkte alltid "om noe sånt skjer igjen, DA er det nok", jeg ble like knust hver gang. 

Jeg forlot til slutt, det endte i en rekke drapstrusler, selvmordstrusler og generelt mye langvarig hælvette. Jeg har det allikevel mye bedre uten han, og jeg savner han ikke. Kjærligheten er byttet ut med sinne, og jeg angrer så på at jeg ikke forlot lenge før. For en ting må du huske: det blir ikke bedre, dette kommer kun til å utvikle seg i negativ retning. Plutselig har dere barn sammen. Forlat nå, du er fortsatt ung og har mange år foran deg og du kommer til å finne en som elsker deg rett.

Anonymkode: ad52a...181

[Apis]

inger.tf skrev (9 timer siden):

Jeg er usikker på om det jeg opplever er vold eller ikke. Om jeg burde tåle eller ikke. Og hvordan jeg burde håndtere det.

Jeg og kjæresten har vært sammen i ca. 7 år.  Jeg er 25 år og han er 24 år. Vi flyttet sammen for ca. 5 år siden. Det jeg opplever startet noen år etter at vi flyttet sammen, og var veldig sjeldent i starten.

Det er IKKE slik at han tar knyttneven og slår meg med full kraft slik en mann kan. Men han kan derimot:  ta tak i arm/ben og klype til,  mose armer/ben eller bitch-klappe meg i ansiktet. Det er aldri med den fulle kraft , men det alltid hardt nok til at jeg får vondt. Ofte ender det i gråt eller skrik og jeg får ofte noen blåmerker etter fingrene hans på armene.

Jeg føler ikke at han gjør det for å skade meg, men at det er mer hans måte å tulle på.
Han har ADHD og jeg føler han aldri forstår alvoret før i ettertid av de verste episodene.

Hvis jeg skriker til av smerte, så reagerer han med å ta tak i en av armene mine og "slår" den (det er på ingen måte med full kraft , men det er nok til at det ikke er noe godt og mest av alt gjør det psykisk ekstremt vondt.) eller å ta armene rundt meg og klemme til hardt (føles på ingen måte som han prøver å klemme meg for å trøste meg liksom).

Begynner jeg å gråte så blir han bare oppgitt eller sur, og sier at jeg ikke tåler noe som helst , får blåmerker av ingenting og må forstå tull.

Den viktigste grunnen til at jeg har holdt ut så lenge:
1. Når disse tingene ikke skjer, er forholdet veldig bra. Jeg ønsker ikke å gå fra ham, fordi jeg elsker ham.
2. I starten av forholdet forsøkte jeg å slå opp 2 ganger (han gjorde ikke slike ting på den tiden. Den gang handlet det bare om at jeg ikke følte han prioriterte meg). Begge gangene gikk jeg tilbake til ham, fordi han truet med å ta livet sitt, sa at han var deprimert ect. og fordi jeg fortsatt elsket ham. De gangene jeg har tenkt på å gå fra ham nå, så er det nettopp psyken hans jeg er redd for. Jeg vil bare ikke at han skal ha det vondt.

 

 

dette er bilde fra da det var mest blåmerker på en gang, så det er jo ikke såååå mye....
Jeg føler på en måte at han forsøker å forbedre seg og at det ikke er like ofte nå. Problemet er bare at de gangene det skjer, så er det så sykt vondt psykisk....

All erfaring sier at vis magefølelsen sier det er noe galt, så er det noe galt. Tankene du har er bare hjernen som prøver å rasjonalisere. 

Foreldre, søsken,  legevakt, krisesenter er der du skal dra nå med en gang. vis de gjerne innlegget du har skrevet her. Lykke til. 

[AnonymBruker]

Klassisk voldsspiral.

Kom deg bort

Anonymkode: 1c38a...560

[AnonymBruker]

Når man er voldelig mot noen, så er det veldig vanlig å være veldig snill mot offeret for å kødde med virkelighetsoppfatningen deres. "Voldelig? Men han er jo så snill! Alle rundt oss sier det jo også!" Vanlige snille mennesker mener ikke at de har lov til å gjøre deg vondt fordi de ga deg massasje i går og fikset bilen din gratis, og spør deg daglig om du har det bra. Det er en falsk maske. + at ingen er KUN slem hele tiden! Det finnes mange snille prester o.l. som gjør utrolig mye for fattige mennesker samtidig som de begår overgrep og tyveri.

Anonymkode: 17cff...ac3

[Gjest WhisperingWind]

Det er selvsagt partner vold.

Og trussel om selvmord er å holde deg gissel. 
 

Gå før det blir enda verre.

[AnonymBruker]

Du må gå fra ham❤️

Anonymkode: d6456...789

[Topsi]

Dett er som de andre sier vold, både psykisk og fysisk. Du burde kontakte krisesenter, de kan gi deg råd om hvordan du kan dra på tryggest mulig måte. 

Du er ung, du har hele livet foran deg og fortjener bedre ❤