Sjanse for at mannen ombestemmer seg ang. donor?

[AnonymBruker]

Vi er i gang med IVF etter å ha prøvd en stund. Legene mener det er mannens sædkvalitet som er problemet, og vi er redde for at vi ikke får flere forsøk uten å bruke sæddonor. Mannen er veldig klar på at han ikke ønsker det, fordi han føler at det da ikke blir vårt barn, bare mitt og en annen manns. 

Jeg vil selvsagt helst ha barn med ham, men om alternativene er ingen barn eller å bruke donor så ønsker jeg det siste. Er det noen sjanse for at han vil endre mening? Jeg ønsker ikke å presse ham til dette, men finnes det noen god informasjon om dette som kan få ham til å vurdere å ombestemme seg? 

Anonymkode: e221e...d23

[DildoShwaggins]

Hadde du syns det var ok å bruke mannens sperm og en annen kvinnes egg? 
 

Jeg hadde følt det likt som mannen din, det hadde ikke vært mitt barn. Da er det bedre at barnet ikke er noen av deres avkom, som ved adopsjon. For da stiller dere likt

[AnonymBruker]

Hvorfor spør du her om det kan tenkes at han ombestemmer seg? Det er mulig dere kommuniserer dårlig, men det er et svært viktig tema som bare han kan svare på.  Jeg hadde også følt det slik som han. I tillegg er det jo du som skal bære fram barnet, noe som understreker og sikkert forsterker følelsene hans. Som den over her sa, så er det faktisk bedre at dere adopterer, for da har dere samme forhold til barnet. 

Anonymkode: f4858...90a

[Neutral90]

Vi bruker eggdonor. Før det ble klart at det var eneste mulighet så var det en fjern, utenkelig tanke. Det var ikke før det ble en realitet at jeg kunne foreta et reelt valg. Så lenge legene var optimist ved bruk av eget arvemateriale hadde jeg også håp.

[AnonymBruker]

8 minutter siden, DildoShwaggins said:

Jeg hadde følt det likt som mannen din, det hadde ikke vært mitt barn. Da er det bedre at barnet ikke er noen av deres avkom, som ved adopsjon. For da stiller dere likt

Enig i dette. Kan til nøds godta en adopsjon. En annen manns sperm er 100% uaktuelt.

Anonymkode: 12087...0b8

[AnonymBruker]

DildoShwaggins skrev (9 minutter siden):

Hadde du syns det var ok å bruke mannens sperm og en annen kvinnes egg? 
 

Jeg hadde følt det likt som mannen din, det hadde ikke vært mitt barn. Da er det bedre at barnet ikke er noen av deres avkom, som ved adopsjon. For da stiller dere likt

Utrolig ego tankegang. «Hvis ikke jeg får, skal ikke du få heller»

En sånn partner hadde jeg droppet umiddelbart. 

Anonymkode: 5d59e...eb9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Enig i dette. Kan til nøds godta en adopsjon. En annen manns sperm er 100% uaktuelt.

Anonymkode: 12087...0b8

Men hvis barnet også har en annen biologisk mor er det plutselig helt greit??? 

Anonymkode: 5d59e...eb9

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Men hvis barnet også har en annen biologisk mor er det plutselig helt greit??? 

Anonymkode: 5d59e...eb9

Helt ærlig trur jeg at jeg heller bare hadde vært barnløs livet ut, men kunne kanskje blitt med på adopsjon om det var ekstremt viktig for partner.

Anonymkode: 12087...0b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men hvis barnet også har en annen biologisk mor er det plutselig helt greit??? 

Anonymkode: 5d59e...eb9

For min del ja. Hadde vært uaktuelt med noe annet siden det da er noe en er sammen om og ikke bare at barnet er som hennes særkullsbarn bare født etter at dere ble i lag.

Anonymkode: 69e40...2b2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Vi er i gang med IVF etter å ha prøvd en stund. Legene mener det er mannens sædkvalitet som er problemet, og vi er redde for at vi ikke får flere forsøk uten å bruke sæddonor. Mannen er veldig klar på at han ikke ønsker det, fordi han føler at det da ikke blir vårt barn, bare mitt og en annen manns. 

Jeg vil selvsagt helst ha barn med ham, men om alternativene er ingen barn eller å bruke donor så ønsker jeg det siste. Er det noen sjanse for at han vil endre mening? Jeg ønsker ikke å presse ham til dette, men finnes det noen god informasjon om dette som kan få ham til å vurdere å ombestemme seg? 

Anonymkode: e221e...d23

Vi har fått barn med sæddonor. For oss har det virkelig ikke vært noe problem, det er ikke mine barn. Det er vårt. 
Han får alle juridiske rettigheter som andre fedre, man vet ikke hvem som er donor, barna har rett på å vite det etter de er 16, det er ingenting som tilsier at det er mer mine barn enn han sine. 
De er like knyttet til han som meg. Største kanskje mer knyttet til han for øyeblikket. 
 

Eneste er at de ligner nok mer på meg av utse de, men det er heller ingenting prekært ved utseende til noen av dem som tilsier at det ikke er ham sine barn. De som ikke vet kommenterer til og med at de ligner på han. 
Donor skal ha likhetstrekk med din partner så dere får ikke barn med annen hudfarge enn dere feks. Du oppgir også høyde, vekt, øyenfarge og lignende på partner. 
 

Skjønner at det handler om hvordan det føles. Og noen ganger tror jeg mannen min er litt sår og kanskje overkompenserer litt. Litt sårt om de velger meg overfor han noen ganger eller hvis noen nevner de ligner mest på meg.  Men alt i alt har det gått over all forventning. Jeg var mest redd for tilknytningen, men her er det pappadalt og en far som virkelig har tatt oppgaven på strak arm. 

Anonymkode: 694f4...338

[AnonymBruker]

Men er denne "mannen", uten fungerende sæd, noe å samle på uansett? Finn deg en ordentlig mann, så har du plutselig ikke det problemet. 

Anonymkode: 26ae0...dc0

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Vi er i gang med IVF etter å ha prøvd en stund. Legene mener det er mannens sædkvalitet som er problemet, og vi er redde for at vi ikke får flere forsøk uten å bruke sæddonor. Mannen er veldig klar på at han ikke ønsker det, fordi han føler at det da ikke blir vårt barn, bare mitt og en annen manns. 

Jeg vil selvsagt helst ha barn med ham, men om alternativene er ingen barn eller å bruke donor så ønsker jeg det siste. Er det noen sjanse for at han vil endre mening? Jeg ønsker ikke å presse ham til dette, men finnes det noen god informasjon om dette som kan få ham til å vurdere å ombestemme seg? 

Anonymkode: e221e...d23

kan dere ikke forsøke å adoptere heller? Vet det heller ikke er lett men

[Maleficenta]

DildoShwaggins skrev (22 minutter siden):

Hadde du syns det var ok å bruke mannens sperm og en annen kvinnes egg? 
 

Jeg hadde følt det likt som mannen din, det hadde ikke vært mitt barn. Da er det bedre at barnet ikke er noen av deres avkom, som ved adopsjon. For da stiller dere likt

nå er det ikke biologi alene som gjelder da...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Enig i dette. Kan til nøds godta en adopsjon. En annen manns sperm er 100% uaktuelt.

Anonymkode: 12087...0b8

Hvorfor tenker du det? Hvorfor er det bedre at barnet er adoptert? Du kan få barn som har opplevd mye vondt, det koster mye penger, den viktigste tilknytningen skjer det første året av  barnets liv, tror jeg leste de to første PR-ene er viktigst. Og hvorfor skal ikke dama di som fu er glad i få dele gener med barna deres selv om du ikke kan? (Jeg vet at du sikkert kan få barn, men i et tenkt scenario) 

Anonymkode: 694f4...338

[Mt3]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men er denne "mannen", uten fungerende sæd, noe å samle på uansett? Finn deg en ordentlig mann, så har du plutselig ikke det problemet. 

Anonymkode: 26ae0...dc0

Ville mye heller beholdt en mann med dårlig sædkvalitet, enn en med dårlig boevne eller dårlig økonomisk sans.

En kan lett adoptere eller få sæddonor, men å lære noen å bli ryddig/økonomisk er nærmest umulig.

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

For min del ja. Hadde vært uaktuelt med noe annet siden det da er noe en er sammen om og ikke bare at barnet er som hennes særkullsbarn bare født etter at dere ble i lag.

Anonymkode: 69e40...2b2

om man da swr på det barnet som et særkullsbarn er man ikke noe tess altså  

[AnonymBruker]

DildoShwaggins skrev (25 minutter siden):

Hadde du syns det var ok å bruke mannens sperm og en annen kvinnes egg? 
 

Jeg hadde følt det likt som mannen din, det hadde ikke vært mitt barn. Da er det bedre at barnet ikke er noen av deres avkom, som ved adopsjon. For da stiller dere likt

Det vi opplever er at vi stiller helt likt selv om vi har brukt sæddonor. De er like tilknyttet til far som meg. Far har samme juridiske rettigheter som alle andre fedre. 

Anonymkode: 694f4...338

[AnonymBruker]

En nær venninne brukte eggdonor. Ingen i verden ville tenke at det barnet ikke var hennes. Jeg ser ikke problemet. 

Anonymkode: 07f18...4e7

[AnonymBruker]

Det er ikke aktuelt for meg å bytte ham ut. Jeg elsker ham, og det viktigste for meg er at vi er sammen. Men aller helst ønsker jeg også barn med ham. Selv mener jeg at biologien ikke er like viktig, men jeg skjønner hans synspunkt. Jeg vil ikke se på ham som noe mindre far til barnet om det ikke er biologisk hans. 

Adopsjon er ikke aktuelt for oss. Jeg er åpen for å bruke donoregg hvis det er det som er problemet.

TS

Anonymkode: e221e...d23

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (53 minutter siden):

Vi er i gang med IVF etter å ha prøvd en stund. Legene mener det er mannens sædkvalitet som er problemet, og vi er redde for at vi ikke får flere forsøk uten å bruke sæddonor. Mannen er veldig klar på at han ikke ønsker det, fordi han føler at det da ikke blir vårt barn, bare mitt og en annen manns. 

Jeg vil selvsagt helst ha barn med ham, men om alternativene er ingen barn eller å bruke donor så ønsker jeg det siste. Er det noen sjanse for at han vil endre mening? Jeg ønsker ikke å presse ham til dette, men finnes det noen god informasjon om dette som kan få ham til å vurdere å ombestemme seg? 

Anonymkode: e221e...d23

Har sykehuset sagt at mannen din sin sædkvalitet er så dårlig at eneste sjanse er sæddonor?

For hvis ikke så sjønner jeg mannen din alltså. Mye kan gjøres med sædkvalitet

Anonymkode: 76a94...b2d