Dårlig samvittighet for barnet

[AnonymBruker]

Har en datter på snart 13 år. Jeg og faren hennes skilte lag når hun var liten, og han overholder sjelden samværet sitt. De siste par årene, har hun ikke vært intr. i å være hos han heller, da han valgte å flytte over 1t unna oss, hvor hun ikke kjenner noen, så det hjalp ikke akkurat på å øke samværet.. 

Jeg jobber turnus innen helse. Dag og kveld, annenhver helg. Det er ingenting jeg kan endre jobbmessig akkurat nå, men jeg føler på at barnet blir mye overlatt til seg selv, får litt for mye frihet, og jeg får heller ikke noe bistand fra far mtp. oppdragelse/oppfølging. Selv om hun snart er 13, er hun ikke så ansvarlig som jeg skulle ønske. Sliter litt med å ta imot beskjeder, rydde etter seg, følge regler.

jeg har en mor som er barnevakt en sjelden gang, og hun bor 40min unna. Når jeg først spør om barnepass, er det fordi jeg trenger en kveld for meg selv. Dette skjer 2-3g i halvåret. Hvis jeg jobber kveld, lager jeg middag til barnet før jeg drar, men hun styrer jo da resten av dagen sin selv. Føler at jeg ikke får fulgt henne opp godt nok.

Hvordan løser dere andre dette?

Anonymkode: 33162...7ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har en datter på snart 13 år. Jeg og faren hennes skilte lag når hun var liten, og han overholder sjelden samværet sitt. De siste par årene, har hun ikke vært intr. i å være hos han heller, da han valgte å flytte over 1t unna oss, hvor hun ikke kjenner noen, så det hjalp ikke akkurat på å øke samværet.. 

Jeg jobber turnus innen helse. Dag og kveld, annenhver helg. Det er ingenting jeg kan endre jobbmessig akkurat nå, men jeg føler på at barnet blir mye overlatt til seg selv, får litt for mye frihet, og jeg får heller ikke noe bistand fra far mtp. oppdragelse/oppfølging. Selv om hun snart er 13, er hun ikke så ansvarlig som jeg skulle ønske. Sliter litt med å ta imot beskjeder, rydde etter seg, følge regler.

jeg har en mor som er barnevakt en sjelden gang, og hun bor 40min unna. Når jeg først spør om barnepass, er det fordi jeg trenger en kveld for meg selv. Dette skjer 2-3g i halvåret. Hvis jeg jobber kveld, lager jeg middag til barnet før jeg drar, men hun styrer jo da resten av dagen sin selv. Føler at jeg ikke får fulgt henne opp godt nok.

Hvordan løser dere andre dette?

Anonymkode: 33162...7ca

Hm. Jeg dytter litt, jeg. Har hun gode venner? Kanskje du kan alliere deg litt med foreldre i klassen. Hvis dette hadde vært en nær venn av et av .ine barn, hadde jeg lett avtalt at hun spiste middag fast noen dager i uka på dine kveldsuker. Hva gjorde du da hun var yngre?

Anonymkode: 41d58...36f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Hm. Jeg dytter litt, jeg. Har hun gode venner? Kanskje du kan alliere deg litt med foreldre i klassen. Hvis dette hadde vært en nær venn av et av .ine barn, hadde jeg lett avtalt at hun spiste middag fast noen dager i uka på dine kveldsuker. Hva gjorde du da hun var yngre?

Anonymkode: 41d58...36f

Hun har gode venner, men ingen foreldre jeg er veldig nære, da vi flyttet hit i 4.klasse, pga min jobb. Vi bor i en by, hvor folk bor spredt. Før dette hadde jeg vikariat i jobber på dagtid, så da var jeg jo alltid tilstede etter skoletid. Det er kanskje ikke så mye å gjøre med dette, må bare fortsette å terpe på selvstendighet og å være ansvarlig. Jeg skulle bare så gjerne ønske at barnet mitt hadde to omsorgspersoner, sånn at man kunne jobbe og forsørge med god samvittighet😊

Anonymkode: 33162...7ca

[AnonymBruker]

Turnus og alenemor er vel en dårlig kombinasjon vel?

Anonymkode: 1eee0...b46