Hvordan håndtere folk som ikke takler avvisning?

[AnonymBruker]

Det er en person som ikke aksepterer at jeg ikke stiller opp dersom jeg ikke har gyldig grunn. Hvis jeg er på jobb eller har en viktig avtale er det gyldig grunn. Å si ti g som «det passer ikke, en annen gang osv fungerer ikke, da skal det graves i hvorfor og krangles om. Hvis jeg er sliten, trenger å gjøre ting i huset, trenger alenetid, har planer alene så reagerer personen med sinneutbrudd, trusler, argumentasjon og påfører meg dårlig samvittighet. Har forsøkt å forklare situasjonen, si hva jeg har behov for, si fra at det ikke passer og holde meg til det til tross for drama, men utfordringene kommer stadig tilbake. Lurer på om det er greiest i slik situasjon å bare lyve på seg «gyldig» grunn? Da slipper jeg å såre vedkommende men jeg må lyve da, det liker jeg ikke gjøre. Men det er ikke jeg som setter i gang problematikken. Hvordan håndterer dere slikt? Er det viktig å stå fast på sine prinsipper, være ærlig og forlange at andre respekterer grenser selv om det blir masse drama gang på gang? Eller er du konfliktsky og lyver for å dempe reaksjonene?

Anonymkode: 272cd...8ab

[AnonymBruker]

Har du forsøkt å ta det opp? Dvs ikke i situasjonen hvor personen allerede har hisset seg opp, men når dere er sammen og det er rolig.

Forklar til personen at du synes det er slitsomt når han/hun ikke kan akseptere et nei.

Anonymkode: 250d1...8f8

[Gjest ti10]

Litt nysgjerrig på hva som menes med "stille opp". Er det hjelp til noe eller sosiale avtaler? Og hvilken relasjon har du til denne personen? 

Hvis det ikke er nær slekt eller noen andre du er "avhengig av" å ha et ok forhold til, tror jeg bare jeg hadde sluttet å svare og til slutt blokkert hvis det kom mer mas etter at jeg hadde sagt nei.

Og hvis det er noen du "må" ha kontakt med, kan du jo også bare slutte å svare etter å ha sagt nei, for du skal jo ikke la deg diktere av andre. Ev. kan du foreslå en annen dag du faktisk kan stille opp.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Har du forsøkt å ta det opp? Dvs ikke i situasjonen hvor personen allerede har hisset seg opp, men når dere er sammen og det er rolig.

Forklar til personen at du synes det er slitsomt når han/hun ikke kan akseptere et nei.

Anonymkode: 250d1...8f8

Ja har forsøkt. Det blir ikke respektert, bare argumentasjoner og skyldfølelse.

Anonymkode: 272cd...8ab

[Roci]

Er dette en person i husstanden din, eller utenfor? Jeg hadde en person i min omgangskrets som holdt på sånn, helt til jeg gjorde alvor av trusselen om å blokkere vedkommende på telefon og SoMe, og jeg lot også være å møte vedkommende. Etter en tid roet h*n seg tilstrekkelig ned til at det gikk an å ha en fornuftig samtale.

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja har forsøkt. Det blir ikke respektert, bare argumentasjoner og skyldfølelse.

Anonymkode: 272cd...8ab

Da hadde jeg vurdert å ta en pause fra hele vennskapet. Dvs du skriver ingenting om hva slags forhold dere har. Familie? Slekt? Venner?

 

Anonymkode: 250d1...8f8

[Elle Melle]

Med mindre det er foreldrene dine eller barna dine hadde jeg nok forsøkt å fjerne meg mest mulig fra den relasjonen. 

Om det er en forelder, tatt konfrontasjonen og sagt at hen får oppføre seg som folk og utvise alminnelig folkeskikk om hen vil ha kontakt. Og så redusert kontakten når vedkommende ikke respekterte svaret. 

 

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Det er en person som ikke aksepterer at jeg ikke stiller opp dersom jeg ikke har gyldig grunn. Hvis jeg er på jobb eller har en viktig avtale er det gyldig grunn. Å si ti g som «det passer ikke, en annen gang osv fungerer ikke, da skal det graves i hvorfor og krangles om. Hvis jeg er sliten, trenger å gjøre ting i huset, trenger alenetid, har planer alene så reagerer personen med sinneutbrudd, trusler, argumentasjon og påfører meg dårlig samvittighet. 

Anonymkode: 272cd...8ab

Dette ville være en enkeltbillett ut av mitt liv. Ha det. 

Anonymkode: b947c...177

[Navani]

Den personen hadde ikke fått lov å være en del av livet mitt rett og slett.

Du har ingen informasjonsplikt. Passer det ikke, så trenger du aldri si hvorfor. Bare si "det passer ikke i dag". Personen klikker. Du sier bare at slik er det, og dere kan prates en annen dag. Personen blir enda sintere. Legg på. Ikke ta telefonen eller svar på meldinger. La de koke i fred. 

Vennskap og forhold trenger gjensidig respekt for å fungere. Denne personen respekterer deg ikke i det hele tatt, og setter sine behov foran dine. Det blir helt feil. Du kan jo prøve å forklare det så enkelt  men jeg har ikke tiltro til at det vil hjelpe.

Ville faset dem ut om ikke de skjønner ordet nei. Du skal ikke gidde å høre på argumenter og få skyldfølelse fordi du trenger en pause. De trenger hjelp til å takle sine egne følelser. Det ligger ikke på deg. Du må sette sine behov først, ingen andre gjør det for deg.

[AnonymBruker]

Elle Melle skrev (1 time siden):

Med mindre det er foreldrene dine eller barna dine hadde jeg nok forsøkt å fjerne meg mest mulig fra den relasjonen. 

Om det er en forelder, tatt konfrontasjonen og sagt at hen får oppføre seg som folk og utvise alminnelig folkeskikk om hen vil ha kontakt. Og så redusert kontakten når vedkommende ikke respekterte svaret. 

 

Forsøker å redusere kontakt, men opplever at det blir masse drama og at alt er min skyld. 

Anonymkode: 272cd...8ab

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Forsøker å redusere kontakt, men opplever at det blir masse drama og at alt er min skyld. 

Anonymkode: 272cd...8ab

Bare ignorer. Ikke gå inn i diskusjoner. Blir det for mye så blokker for en periode.

Anonymkode: 250d1...8f8

[AnonymBruker]

29 minutter siden, AnonymBruker said:

Forsøker å redusere kontakt, men opplever at det blir masse drama og at alt er min skyld. 

Anonymkode: 272cd...8ab

Selvklart. For du har jo lært personen at de bare skal lage drama og skylde på deg, så snur du. De vet du mangler ryggrad.  

Jeg har ikke slike personer i mitt liv, for jeg gir blanke faen i det drama de lager og kutter dem rett ut. 

 

Anonymkode: b947c...177

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Det er en person som ikke aksepterer at jeg ikke stiller opp dersom jeg ikke har gyldig grunn. Hvis jeg er på jobb eller har en viktig avtale er det gyldig grunn. Å si ti g som «det passer ikke, en annen gang osv fungerer ikke, da skal det graves i hvorfor og krangles om. Hvis jeg er sliten, trenger å gjøre ting i huset, trenger alenetid, har planer alene så reagerer personen med sinneutbrudd, trusler, argumentasjon og påfører meg dårlig samvittighet. Har forsøkt å forklare situasjonen, si hva jeg har behov for, si fra at det ikke passer og holde meg til det til tross for drama, men utfordringene kommer stadig tilbake. Lurer på om det er greiest i slik situasjon å bare lyve på seg «gyldig» grunn? Da slipper jeg å såre vedkommende men jeg må lyve da, det liker jeg ikke gjøre. Men det er ikke jeg som setter i gang problematikken. Hvordan håndterer dere slikt? Er det viktig å stå fast på sine prinsipper, være ærlig og forlange at andre respekterer grenser selv om det blir masse drama gang på gang? Eller er du konfliktsky og lyver for å dempe reaksjonene?

Anonymkode: 272cd...8ab

Det her er jo ikke normalt. En voksen som setter i gang et så stort styr fordi du sier du trenger å hvile deg er enten psykisk ustabil, eller et lite barn. Hva slags relasjon har dere og hvor møtte du denne personen?

Skal sies at jeg har to stk i livet som er ekstra "pushy" på meg for sosial kontakt. Hun ene tror jeg har autisme eller noe, fordi hun ikke helt greier å koble seg på ideen om at "jeg må hvile meg" eller at jeg er opptatt om jeg ikke svarer. Hun fremstår veldig egoistisk egentlig. 

Den andre er en eldre dame som er ganske ensom og egentlig litt manipulerende. 

Jeg tror du må kjenne etter hva du trenger. Feks, du trenger å være i fred frem til klokka 17. Da kan dere meldes. Og om du vet at du er sliten og trenger egentid i ukedagene, så er det en gyldig grunn. Da kan du også skru av meldinger på tlf. 

Jeg tror at om man lar "feil" mennesker innpå seg så vil de tråkke over deg fordi de setter seg selv først. Men det er ikke sånn vennskap og forhold skal være. Alle er like viktige, og alle må ta vare på seg selv. Om en person får energi av å være med andre, så blir det veldig viktig for den personen å finne seg venner som har det på samme måten. Man kan ikke tappe introverte folk for energi, da MÅ man bli kjent med nye, og respektere at introverte er tilgjengelig på en mindre skala. Men ikke kutt ut introverte bare fordi de trenger å hvile seg mer plis.

Anonymkode: 68243...b50