Virkeligheten slår til for førsteklassing

[AnonymBruker]

Hei. Jeg har forberedt så godt jeg kan, men jeg tror virkeligheten har gått opp for datteren min som startet på skolen nå om mandagen. 

Hun synes det er urettferdig at det er skole hver dag, og at dersom jeg har fri innimellom at hun ikke får være med meg. Enda verre blir det om jeg har lillebror hjemme med meg på nine fridager. 

Jeg forstår henne selvsagt og skjønner at hun synes det, jeg husker selv jeg hadde samme følelsene i den alderen, men jeg ble forklart også gikk det tilslutt over. 

Så jeg har forklart henne. 

Men tror likevel at hun trenger litt tid. 

Hun sover også ekstremt urolig om natten. 

Så jeg lurer litt på om noen her har litt erfaring med dette? Hva kan jeg gjøre eller er det noe jeg kan gjøre i det hele tatt for at ting skal bli bedre for henne? 

 

 

Anonymkode: 241c3...fbb

[Brunello]

Har hun ikke vært i barnehagen hver dag før? Hva er egentlig endret? 

[AnonymBruker]

Hun er vel på 3.dagen? Er ikke rart at hun synes overgangen er stor, for det er den for alle 1.klassinger.. Vil tro det går seg til og hun blir vant. 

Anonymkode: eb769...144

[AnonymBruker]

Brunello skrev (11 minutter siden):

Har hun ikke vært i barnehagen hver dag før? Hva er egentlig endret? 

Jo altså hun har hatt full plass, men på noen av mine fridager har vi heller vært sammen. 

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Hun er vel på 3.dagen? Er ikke rart at hun synes overgangen er stor, for det er den for alle 1.klassinger.. Vil tro det går seg til og hun blir vant. 

Anonymkode: eb769...144

Håper d. 

Anonymkode: 241c3...fbb

[Arkana]

Hun er jo sylfersk skolebarn. Det er jo ikke det minste rart at hun har det slik. Det er en stor overgang. Mye er nytt, mange nye folk å forholde seg til. Både følelsen av urettferdighet og urolig søvn kommer til å gå over. Ta dere tid til å snakke om skolen og skolehverdagen litt hver dag, f.eks. på sengekanten, så hun får bearbeidet alt hun har opplevd og tenkt på. Kanskje kan hun få noen fordeler som skolebarn som broren som bare er i barnehage ikke får (f.eks. begynne med en liten ukelønn eller noe sånt)? Så føles det kanskje ekstra stas å være skolebarn og ikke bare som en ulempe.  

[AnonymBruker]

Jeg husker den aller første skoleuka mi - dvs jeg husker sååå godt hvor skuffet jeg var da spenningen om å begynne på skolen la seg, når det ble slutt på lek og begynte med fag. Da var det ikke gøy i det hele tatt 😅 Det går seg jo til som du sier, ta tiden til hjelp ☺️ Tror de av oss som gikk i 0.klasse hadde det litt lettere, overgangen fra barnehage til skole ble ikke så brå og voldsom. 

Anonymkode: 6db29...0fa

[AnonymBruker]

Arkana skrev (11 minutter siden):

Hun er jo sylfersk skolebarn. Det er jo ikke det minste rart at hun har det slik. Det er en stor overgang. Mye er nytt, mange nye folk å forholde seg til. Både følelsen av urettferdighet og urolig søvn kommer til å gå over. Ta dere tid til å snakke om skolen og skolehverdagen litt hver dag, f.eks. på sengekanten, så hun får bearbeidet alt hun har opplevd og tenkt på. Kanskje kan hun få noen fordeler som skolebarn som broren som bare er i barnehage ikke får (f.eks. begynne med en liten ukelønn eller noe sånt)? Så føles det kanskje ekstra stas å være skolebarn og ikke bare som en ulempe.  

Vi pleier alltid å snakke litt på kvelden, men i det siste har det vært litt av og på, hun har vært hos pappaen sin en uke før skolestart og så har de gjerne lagt seg samtidig for yngste sovner aldri om kvelden 😅 men hørtes lurt ut det med ukelønn også, det kan jo være veldig lurt ❤️

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg husker den aller første skoleuka mi - dvs jeg husker sååå godt hvor skuffet jeg var da spenningen om å begynne på skolen la seg, når det ble slutt på lek og begynte med fag. Da var det ikke gøy i det hele tatt 😅 Det går seg jo til som du sier, ta tiden til hjelp ☺️ Tror de av oss som gikk i 0.klasse hadde det litt lettere, overgangen fra barnehage til skole ble ikke så brå og voldsom. 

Anonymkode: 6db29...0fa

Jeg gikk selv på førskolen og husker egentlig at vi bare lekte.. Var veldig lett å begynne rett i andre klasse, for det var i samme bygning.. 

Hun har lekt skole med fetteren sin i nesten to år nå, sett hvordan det funker på tv osv, så hun har gledet seg veldig.. Jeg bare håper virkelig at denne nedturen går over, for selvom det er en selvfølge for meg at man går på skolen, har pappaen slitt veldig på skolen i sin barndom og hoppet egentlig av rett før vgs. Men skal ikke ta sorgene på forskudd. Vil egentlig regne med at dette ordner seg, så får jeg bare ta tak dersom det blir et problem.. 

Anonymkode: 241c3...fbb

[AnonymBruker]

Helt vanlig 😊 Det går seg til løpet av noen uker. Våres førsteklassing begynte å juge så det rant av henne det første halve året. Når juleferien var ferdig sluttet hun med juging. Det er en stor tilvenning og mange forandringer. 

Bare ta dag for dag og forklar og forklar så lenge du må. 

Anonymkode: 11d23...ed6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Helt vanlig 😊 Det går seg til løpet av noen uker. Våres førsteklassing begynte å juge så det rant av henne det første halve året. Når juleferien var ferdig sluttet hun med juging. Det er en stor tilvenning og mange forandringer. 

Bare ta dag for dag og forklar og forklar så lenge du må. 

Anonymkode: 11d23...ed6

Såpass ja 😅 så det kan også være en reaksjon. 

Det er nok en ganske stor forandring for henne, så må nok bare gjøre så godt jeg kan for å overtale henne til skolen, men heldigvis så er de veldig på at de skal ta tak i ting før det utvikler seg, så om hun virkelig ikke liker det så kan ejg jo snakke med læreren hennes... 

Anonymkode: 241c3...fbb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jo altså hun har hatt full plass, men på noen av mine fridager har vi heller vært sammen. 

 

Anonymkode: 241c3...fbb

Detter er jo litt dumt da. Skulle vært i barnehagen hver dag den siste tiden, så hun kunne startet tilvenningen med å være borte elv om du var hjemme.

Min unge savnet barnehagen helt igjennom 2.klasse. Hadde ikke noe i mot å dra på skolen, men var ikke interessert i å lære. Begynt i 5 klasse nå, trives godt og gjør det veldig bra. 

Fortsett å snakk med barnet, snakk også med læreren om hvordan det er så går det seg nok til. 

Anonymkode: db239...86e

[AnonymBruker]

Har du veldig mange fridager? Bare lurer på hvorfor dette har kommet opp nå allerede etter så kort tid på skolen. 

Anonymkode: e4fcd...8a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Detter er jo litt dumt da. Skulle vært i barnehagen hver dag den siste tiden, så hun kunne startet tilvenningen med å være borte elv om du var hjemme.

Min unge savnet barnehagen helt igjennom 2.klasse. Hadde ikke noe i mot å dra på skolen, men var ikke interessert i å lære. Begynt i 5 klasse nå, trives godt og gjør det veldig bra. 

Fortsett å snakk med barnet, snakk også med læreren om hvordan det er så går det seg nok til. 

Anonymkode: db239...86e

Det har lite å si. Jeg var hjemme helt til jeg begynte på skolen og var ikke vant til å være borte, men det gikk helt fint. Om hun har vært hjemme en dag i ny og ne er ikke avgjørende tror jeg.. 

Anonymkode: 241c3...fbb

[AnonymBruker]

Det er helt vanlig. Og for de aller fleste går det seg fort til. 

Min minste ville ikke på skolen dag nr 2. Hva var det vits med liksom, hun hadde jo vært på skolen. 😂. 

 

Det er en enormt stor overgang, som også skjer samtidig med at barnet er i stor utvikling. Det hadde vært rart om det gikk knirkefritt. 

Anonymkode: c7b80...ed6

[AnonymBruker]

Hos mine var skolestart en skikkelig bøyg. Men etter høstferien, så løsnet det litt. Tror det henger sammen med at da har de blitt kjent med klassen, fått noen nye venner og kanskje kjent på mestringsfølelse mht læring. 

Anonymkode: 579cc...09b

[Hjelpestikker]

Snakker du og far skolen "opp"? At den er noe positivt? Eller er det noe man bare "må"?

Grunnen til at jeg spør er at jeg har en stesønn som ikke gledet seg spesielt til skolen, og etter skolestart klaget over at han savnet barnehagen. Han er riktignok veldig tregt moden og syntes fag var vanskelig og det å sitte stille umulig. Men jeg tror dette dessverre også har fått næring ved at hans far (min mann) har vært kritisk til mye ved skolen, og ikke helt klarer å legge skjul på det. Han har ikke vært begeistret for klasseforstanderen, og mye annet ved skolen. Far har også litt autoritetsproblemer, og sønnen hans har MYE. Tro meg, jeg har også hatt dårlige lærere, men det er ganske viktig at foreldre skjuler eventuell misnøye for barna og "snakker skolen opp" - for barnas egen del.

Hvor mye barnet har vært i barnehagen tror jeg ikke har noe å si. Jeg og mange jeg kjenner har gått i deltidsbarnehage eller vært hjemme og gledet oss stort til å begynne på skolen. Det har jo noe med modenhet å gjøre, mer enn å bare være vant til å "måtte gjøre noe på dagtid".

[Daria]

Hun står midt oppe i sitt livs til nå aller største forandring og overgang, at det påvirker det meste og krever tilvenningstid er helt naturlig og forståelig. Bare spør enhver voksen som har skiftet jobb (og ikke for første gang) om hvor krevende den første tiden er og hvor mye det preger dem, selv om de har vært igjennom det samme før og har et helt annet grunnlag for å være forberedt og forstå hva som skjer...

[Visla]

Må nok bare snakke med henne å forklare at slik er det på skole og jobb, man kan ikke bare ta fri fordi man vil. 
 

Men når du har fri kan du hente henne etter skolen og hun kan ta fri fra sfo? 

 

har selv 4 barn. De har aldri fått lov å snakke om «urettferdig». Nå er yngste 3 år. De eldste er startet i 2-4-8 klasse. Tidligere jobbet jeg i turnus, nå er jeg på AAP. De får ikke si at det er urettferdig om minste får ta fri og være med i svømmehallen, fordi jeg gjorde akkurat det samme med dem innimellom. De hadde faktisk oftere fridager enn henne, for da var helsen min bedre😅😅 

 

Jeg har til og med tatt dem fri fra skolen en sjelden gang siden de omtrent aldri er syke, så har vi hatt en kosedag å funnet på noe gøy

[AnonymBruker]

Du får fortelle henne at nå får hun ekstra mange ferier og fridager selv, som ikke var i barnehagen.

Vinterferie og ikke minst høstferie, som ikke er så lenge til - ca en måned bare?

Kjeeeeempelang sommerferie.

Juleferie og påskeferie, og skolen er helt, helt stengt i mellomjula og stille uke.

Anonymkode: 75ec9...fc1

[AnonymBruker]

Dette går seg til, men hun trenger litt tid. Jeg er lærer og jeg må si at tiden frem til høstferien er veldig intens, hvert eneste år. Det er så mye som skjer i denne perioden. Møt henne på følelsene hennes, forklar hvordan dette virker, om litt, så er dette en del av normalen hennes. 

Anonymkode: 230c2...118

[AnonymBruker]

Visla skrev (2 timer siden):

De eldste er startet i 2-4-8 klasse. 

Hva er det? Ble nysgjerrig. 😊

Anonymkode: 7f7e8...bb9