100% jobb og barn

[AnonymBruker]

Jeg jobber turnus på sykehjem i full stilling og har to barn som krever sitt. Jeg føler jeg er helt utslitt, Dagene går bare til jobb, henting og levering i barnehage , middag, husarbeid hjemme, legge unga og så legge meg selv. Repeat.  På jobb er vi veldig underbemannet og bestandig  mye å gjøre med ditt og datt. Brukergruppen er demente og får aldri fred når jeg jobber. Jeg føler jeg aldri rekker å ta meg inn, før det er påen igjen. Jeg har mann, som gjør noe, men jeg gjør mesteparten. Har null avlastning      Da mine foreldre er syke el. Bor for langt bort, vet ikke hva jeg vil med innlegget, håpet bare ting blir bedre før jeg går på en smell og må sykmeldes . 

Anonymkode: 491a8...6eb

[AnonymBruker]

Det er alt for mye for deg. Enten må mannen ta mer av familielogistikken eller så må han betale for det han ikke tar av sin del på en eller annen måte. F eks at han betaler for vaskehjelp eller kompenserer deg fullt ut for at du går ned noe i stilling og lønn. ( Husk pensjon også). Bruk matleveringstjeneste en gang i uken. Det kan være godt for barna hvis dere går ned i stillingsprosent. Hva med 80-90% stilling på en eller begge? Hvis begge skal det pass på at også mannen bruker den ekstra fritiden din på at familien skal fungerer bedre, dvs husarbeid, middagslagingen, leksehjelp osv

Anonymkode: f06b3...56e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg jobber turnus på sykehjem i full stilling og har to barn som krever sitt. Jeg føler jeg er helt utslitt, Dagene går bare til jobb, henting og levering i barnehage , middag, husarbeid hjemme, legge unga og så legge meg selv. Repeat.  På jobb er vi veldig underbemannet og bestandig  mye å gjøre med ditt og datt. Brukergruppen er demente og får aldri fred når jeg jobber. Jeg føler jeg aldri rekker å ta meg inn, før det er påen igjen. Jeg har mann, som gjør noe, men jeg gjør mesteparten. Har null avlastning      Da mine foreldre er syke el. Bor for langt bort, vet ikke hva jeg vil med innlegget, håpet bare ting blir bedre før jeg går på en smell og må sykmeldes . 

Anonymkode: 491a8...6eb

Du må få inn trening for deg selv så du får mer overskudd. Vanskelig til å begynne med, men det blir så mye bedre med litt trening og god, sunn mat. Det gjør underverker. 

Anonymkode: bad46...a3b

[AnonymBruker]

Jeg vet det er rødt flagg, men om du skal bevare helsa og ikke gå på en smell, anbefaler jeg deltid, f eks 80 prosent. 

Anonymkode: 4df0e...8fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg vet det er rødt flagg, men om du skal bevare helsa og ikke gå på en smell, anbefaler jeg deltid, f eks 80 prosent. 

Anonymkode: 4df0e...8fe

Det er jo helt greit å jobbe 80%, bare ikke gjør det uten å få kompensert dette av partneren din FULLT ut. Det er noe man gjør for familien ikke seg selv.

Anonymkode: f06b3...56e

[AnonymBruker]

Er du alene med barna? Hva gjør far?

Anonymkode: 90c3b...dd6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg jobber turnus på sykehjem i full stilling og har to barn som krever sitt. Jeg føler jeg er helt utslitt, Dagene går bare til jobb, henting og levering i barnehage , middag, husarbeid hjemme, legge unga og så legge meg selv. Repeat.  På jobb er vi veldig underbemannet og bestandig  mye å gjøre med ditt og datt. Brukergruppen er demente og får aldri fred når jeg jobber. Jeg føler jeg aldri rekker å ta meg inn, før det er påen igjen. Jeg har mann, som gjør noe, men jeg gjør mesteparten. Har null avlastning      Da mine foreldre er syke el. Bor for langt bort, vet ikke hva jeg vil med innlegget, håpet bare ting blir bedre før jeg går på en smell og må sykmeldes . 

Anonymkode: 491a8...6eb

Mannen må mer på banen og hjelpe til. Du burde vurdere å gå ned i 80 prosent stilling, kanskje mannen din også? Hvis dere har omtrent lik arbeidstid, så får dere litt kjærestetid sammen mens barna er i barnehage, evt alenetid til trening, hobbyer etc.

Har dere venner/kamerater som kan avlaste dere litt med barna i ny og ne? Dere kjenner kanskje til foreldrene til  barnets venner vil jeg tro, kan en av dem hjelper til litt for en periode?

En annen ting...jobben virker for mye for deg. Du vil ikke bytte beite en periode? Til en mindre stressende jobb? Kanskje du kan få være på en ny avdeling på jobb en periode?

 

Anonymkode: 65143...118

[AnonymBruker]

Jeg sluttet rett og slett. Begynte som helsesekretær kun på dagtid isteden. Det er godt og ikke gi alt til alle andre hele tiden. 

Anonymkode: 86acd...a19

[AnonymBruker]

1) Mann må bidra mer. Også med det tredje skiftet!

2) Kjøp dere ut av ting, for eksempel vaskehjelp

3) Er det ting som kan kuttes? Her tenker jeg på ting som «vaskenivå». Er det unødig høyt? Tenker ikke at huset skal gro ned, men jeg vet for eksempel om folk som vasker alle gulv hver dag og vasker alle vinduene hver uke (som et ekstremt eksempel), og da kan man fint gå ned i frekvens. 

Anonymkode: 9e4bd...e7c

[AnonymBruker]

Pluss: Vurder å bytte jobb. Du har vel også noen fridager i turnusen din? Bruk dem på å sove, eller noe som gjør deg glad. IKKE på husarbeid eller holde ungene hjemme fra barnehagen! 

Anonymkode: 9e4bd...e7c

[AnonymBruker]

Kanskje det går an å ha lavere list?

Vi pleier å gjøre det slik at en av oss rydder i huset mens den andre legger ungene. Og så tar vi støvsuging og vasking sammen med ungene i helgene. Barnehageunger er svært ivrige til å hjelpe til, og vi er jo da sammen samtidig som vi får gjort noe nyttig. 

På den måten holdes huset i noenlunde orden samtidig som det ikke tar det lille man har av fritid. 

 

Vi lager også ofte middag til dagen etter sammen med barna. At vi spiser først middagen vi lagde dagen før, og når vi er mette og ikke så utslitte, så lager vi middagen klar til dagen etter. Da kan ungene være med å kutte og skrelle osv. 

Vi fant ut at det er så uendelig mye enklere å ligge litt frempå, enn å alltid være bakpå. Middagen blir laget hver dag, men ikke i skvisen mellom jobb og spising hvor alle er sultne og slitne.  

(Selvfølgelig får vi det  ikke til hver eneste dag, vi har også dager med toro tomatsuppe eller at middagen er brødskiver med fiskekaker!). 

 

Tiden med barnehagebarn er krevende! De spiser deg opp med hud og hår. Dette blir lettere når de blir eldre. Skolebarn er travelt på en helt annen måte, en måte som, ihvertfall for meg, er vesentlig mindre krevende. (Nå er det krevende at vi ikke har kvelder alene feks. Men jeg er ikke oppspist, og vi får alenetid med kaffekoppen etter jobb, mens ungene og venner fyker inn og ut av dørene).

Anonymkode: edf1b...db0

[AnonymBruker]

Når du har det sånn så går det gjerne ikke over av seg selv, premien er gjerne å møte veggen. Hvordan du løser det er jo opp til deg selv, men en sykemelding for å få litt pause? -da ser man gjerne litt klarere hvor skoen trykker mest og man kan prøve noen grep hjemme/på jobb. Tilrettelegging på jobb er arb giver pliktig til ordne men da må de vite at du trenger det. Vær åpen med de rundt at du er sliten og trenger hjelp -da føles ikke byrden så tung som når man går å grubler på sånt alene. Folk kan være utrolig hjelpsomme og forståelsesfulle bare du viser de tillit og åpenhet. Lykke til.

Anonymkode: 62192...0bf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Når du har det sånn så går det gjerne ikke over av seg selv, premien er gjerne å møte veggen. Hvordan du løser det er jo opp til deg selv, men en sykemelding for å få litt pause? -da ser man gjerne litt klarere hvor skoen trykker mest og man kan prøve noen grep hjemme/på jobb. Tilrettelegging på jobb er arb giver pliktig til ordne men da må de vite at du trenger det. Vær åpen med de rundt at du er sliten og trenger hjelp -da føles ikke byrden så tung som når man går å grubler på sånt alene. Folk kan være utrolig hjelpsomme og forståelsesfulle bare du viser de tillit og åpenhet. Lykke til.

Anonymkode: 62192...0bf

Sykmelding? Skal samfunnet betale for at mannen til ts ikke trekker sin del av lasset? Har man påtatt seg for mye må man redusere selv.

Anonymkode: a9458...fb4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Tiden med barnehagebarn er krevende! De spiser deg opp med hud og hår. Dette blir lettere når de blir eldre. Skolebarn er travelt på en helt annen måte, en måte som, ihvertfall for meg, er vesentlig mindre krevende. (Nå er det krevende at vi ikke har kvelder alene feks. Men jeg er ikke oppspist, og vi får alenetid med kaffekoppen etter jobb, mens ungene og venner fyker inn og ut av dørene).

Anonymkode: edf1b...db0

Jeg syns det helt motsatte. Tiden med barnehagebarn var mye enklere. Da var det bare middag, bad og kos fram til leggetid 18.30-19. Så hadde man hele kvelden til å forberede ting, gjøre ærend, husarbeid, slappe av. Nå er mine 8 og 10. Må tidlig hjem fra jobb hver eneste dag for å rekke levering og henting fra fritidsaktiviteter. Middag blir bare stress og lettvinte løsninger. Så er det lekser. Når det endelig er stille i huset 21-22, så har man noe jobb man burde tatt igjen. Syns det er mye mer krevende nå.

Anonymkode: 0cd1b...109

[AnonymBruker]

Har du vurdert en ny jobb/utdanning så du kan få en dag stilling? Eller et lettere sted å jobbe turnus? 

Men invester i vaskehjelp eller robot støvsuger. Lag større middager som dere kan fryse ned. Og tolerer at alt ikke trenger å være perfekt. Det er helt greit at det ser ut som det bor noen i hjemmet. 

Anonymkode: 2fb3e...679

[AnonymBruker]

Jeg lever i samme hverdag som deg, bare at jeg er 100% alene med to barnehagebarn, hvor den ene har  utfordringer som krever ekstra oppfølging. Har også en veldig hektisk jobb (som jeg forøvrig elsker), som krever mye av meg, i tillegg til en barnefar som har gjort mye for å lage ett hælvette.

Jeg gikk ned 10 kg på ca 4 mnd, var sur på ungene, gråt om kveldene og så generelt mørkt på hele tilværelsen. Hadde null tid til å hente meg inn eller gjøre noe som faktisk gav meg litt glede i hverdagen. 

Klarte omsider å ringe legen og be om hastetime samme dag, da jeg var på vei til å knekke fullstendig. Gråt hos legen og skalv i sikkert 5 minutter før jeg i det hele tatt klarte å si ett ord. Hun sykemeldte meg rett på en mnd, som også har blitt forlenget. Den første mnd leverte jeg ungene i barnehagen og lå i sengen til de ble hentet igjen, for deretter holde ut til de hadde lagt seg igjen. Jeg har akkurat begynt å kjenne at jeg har fått tilbake _litt_ energi, men er en lang vei. 

Du må virkelig ta tak i situasjonen du står i, og hvorfor i all verden hjelper ikke mannen din mer til? Dette er en jobb for to, det er ikke akseptabelt at du skal slite deg fullstendig ut, mens han får leve hverdagen som han selv ønsker. Ser mannen din hvor sliten du blir av dette?

Jeg vil også anbefale deg å kontakte lege for sykemelding, før du blir utbrent eller alvorlig deprimert, for det er en mye større prosess å bli bedre av. Ta tak i problemene tidsnok.

Anonymkode: d4caf...72b

[Tjoheiii]

Jeg har gått ned til 80% nå som barna er små og det har vært fantastisk  da får jeg unna husarbeidet i fred og ro, rekker en kopp kaffe og lade batteriet litt før henting i barnehagen og kan gi barna fullt fokus når de kommer hjem. Akkurat nå er jeg hjemme i mammapermisjon, men planen er å jobbe 80% frem til minsten begynner på skole

[Nettmamma85]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg syns det helt motsatte. Tiden med barnehagebarn var mye enklere. Da var det bare middag, bad og kos fram til leggetid 18.30-19. Så hadde man hele kvelden til å forberede ting, gjøre ærend, husarbeid, slappe av. Nå er mine 8 og 10. Må tidlig hjem fra jobb hver eneste dag for å rekke levering og henting fra fritidsaktiviteter. Middag blir bare stress og lettvinte løsninger. Så er det lekser. Når det endelig er stille i huset 21-22, så har man noe jobb man burde tatt igjen. Syns det er mye mer krevende nå.

Anonymkode: 0cd1b...109

Deler denne erfaringen, dessverre 😛

[mereo]

Hvorfor stiller du ikke mer krav til far?

Hvorfor kan ikke han hente og levere? Eller hente eller levere?

Dere burde jo være ett team som avlaster hverandre. 

Og om du blir så sliten av jobben, så er det innafor å søke andre jobber.

Endret 23. august 2023 av mereo

[AnonymBruker]

Jeg vet at det ikke alltid er så enkelt at man bare må be mannen ta mer. (Vet at alle sier det i alle tråder men det er ikke alltid så lett i praksis). Men støtter å ta praten om at hvis han ikke bidrar mer likt hjemme så må han kompensere økonomisk for det. Har dere helt felles økonomi er det jo mindre problem å gå ned i stilling men du mister jo pensjonssparing og sykepengegrunnlag og diverse, så ville først forsøkt å snakke med mannen om situasjonen iallfall.  

Det er jo helt tragisk at kvinner blir sykemeldte eller går ned i stillingsprosent fordi mannen som bor 50% i huset og er like mye forelder til barna som kvinnen ikke evner å gjøre 50% av arbeid med hus og unger. Så får såklart kvinnen skylden også da for at de er for mye syke. Kanskje alle sykemeldte kvinner burde fått mannen meldt til et system som tok ham i øra og spurte hvorfor han ikke bidro likeverdig i egen familie. Hvorfor ikke han må gå ned i stilling for å gjøre husarbeid.

Kjenner en dame som ble innlagt på sykehuset en stund (måtte operere) og da ble mannen sykemeldt fordi han måtte ta seg av hus og barn alene i noen uker og det var visst helt uoverkommelig. Snakk om 2 barn over 7 år altså. Men kjenner mange damer som jobber 100% både på jobb og hjemme (med eller uten menn boende hjemme). Det er provoserende. 

Anonymkode: dece0...b07