Er det umulig å få psykisk helsehjelp her i landet, med mindre man ligger halvdød langs grøftekanten?!

[AnonymBruker]

Jeg er en av de som trenger å gå til psykolog jevnlig, har vært i gjennom mobbing på jobb over 2-3 år, utredet for kreft, har ekteskap som skranter, småbarn med mulig diagnose  og er generelt sliten og utmattet hele tiden. Fastlegen mente at jeg er i ferd med å bli utbrent, hun kjørte noen tester på meg og sa at jeg er i ferd med å brenne ut lyset i begge ender og foreslo sykemelding, noe jeg takket nei til. Jeg liker ikke å være sykemeldt fra jobben min, har en jobb som krever høy tilstedeværelse og stort engasjement, daglig. Du kan ikke være sykemeldt i to uker, uten at du må jobbe 200% de neste tre for å komme i mål med ting. 
 

En sykemelding er heller ikke en løsning på silt, jeg blir faktisk mer psykisk syk og utmattet av å gå hjemme. De gangene jeg har vært sykemeldt, blant annet da jeg ble utredet så falt jeg helt ut av rutiner og raste ned i vekt. 
 

Og akkurat dette føler jeg blir brukt i mot meg, det at jeg ikke er langtidssykemeldt og i 100% jobb, har ektemann og barn, lang utdanning, så er jeg for ressurssterk til å ha et behov for hjelp ifølge DPS. Henvisningen min ble avvist nok en gang. Det samme skjedde da legen min sendte henvisning for noen år tilbake. For å gjøre vondt verre er det ikke noe lavterskel tilbud for folk som trenger psykolog i min kommune, vet om «Rask psykisk helsehjelp», men det eksisterer ikke i min kommune. Da jeg henvendte meg til tjenestekontoret i kommunen så fikk jeg beskjed om at de tilbydde kurs som het foreldremestring og en turgruppe som jogget i nærområdet 2-3 kvelder i måneden, og det er overhode ikke det jeg trenger. Kurset er mer som et foredrag og vater 2 kvelder, det er visstnok åpent for alle. Kommune psykologen er forbeholdt saker der barnevern, rus, kriminalomsorg, ppt og andre i stanser er involvert. 
 

Så konklusjonen er at det er ikke hjelp å få, før jeg rett og slett går til grunne. Da snakker jeg langtidssyk/utenfor arbeidslivet, skilt, muligens uten omsorg for barn og huset tvangssolgt. DA kan jeg komme inn i varmen, få både sosial bolig, psykolog, jevnlig oppfølging av kriseteamet, mange år på nav der jeg blir tvunget på møter og tiltak osv. Med på kjøpet vil jeg også få taper og snylter stempel av folk rundt meg, her på KG vil folk ivrig kritisere meg for å snylte på velferdsgoder, samtidig som de kritiserer mine veivalg. Er det virkelig DET vi ønsker? Eller vil man hjelpe sånne som meg før vi går til grunne? Gi oss psykisk helsehjelp FØR vi blir så dårlige at vi må tvangsinnlegges og de rundt oss må lide. 
 

Og til dere som forslår privat psykolog, nei det er ikke noe jeg har råd til. Hadde jeg hatt penger til det hadde definitivt betalt det. Men med huslån, bil (vi har kun 1), barn i barnehage, og dyre tider har vi ikke penger til det. Selvom vi er to voksne i full jobb, sånn har det faktisk blitt. 

Anonymkode: 79361...f94

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Og til dere som forslår privat psykolog, nei det er ikke noe jeg har råd til.

Realiteten er jo at det er en grense for hva samfunnet har råd til og. Alt av psykolog etc. koster jo mye, det er en begrenset mengde med ressurser som skal forvaltes. Får du psykolog er det noen andre som ikke får.

Vanskelig, men noen er faktisk nødt til å si nei.

Anonymkode: 86a39...ed0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Realiteten er jo at det er en grense for hva samfunnet har råd til og. Alt av psykolog etc. koster jo mye, det er en begrenset mengde med ressurser som skal forvaltes. Får du psykolog er det noen andre som ikke får.

Vanskelig, men noen er faktisk nødt til å si nei.

Anonymkode: 86a39...ed0

Det er også litt av poenget mitt, ved å nekte sånne som meg psykisk helsehjelp skaper man potensielle klienter som krever mer av de begrensede ressursene. Hva er billigst  for samfunnet: 10-12 timer hos psykolog,  eller innleggelse på psykiatrisk, langtidssykmelding/flere år utenfor arbeidslivet, kanskje bostøtte og økonomisk sosial hjelp i tillegg? Samfunnet tjener heller ikke på at folk faller helt utenfor både jobb, familie og samfunnsliv, i påvente av helsehjelp. 

Anonymkode: 79361...f94

[AnonymBruker]

Velkommen til helsenorge👏🏽

Og du klarer hvertfall være i jobb,vær stolt av det. Jeg er 100% uføre og fikk AVSLAG mange ganger på DPS i 2 år (!) selv om legen skrev henvisning på henvisning, helt til jeg fikk automatisk en ny fastlege for hun andre byttet jobb og nye legen kjente noen som kjente en sjef og plutselig kom jeg inn😱korrupt as fuck.

Nå er på dps på 3-4 året. Går ukentlig. 

Så JA man må enten prøve ta livet sitt eller være psykotisk for å få hjelp noen ganger virker det som. Jeg er ingen av delene,men når jeg ble avvist først gang på gang tenkte jeg tanken. 

Anonymkode: 2ba13...3e6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Det er også litt av poenget mitt, ved å nekte sånne som meg psykisk helsehjelp skaper man potensielle klienter som krever mer av de begrensede ressursene. Hva er billigst  for samfunnet: 10-12 timer hos psykolog,  eller innleggelse på psykiatrisk, langtidssykmelding/flere år utenfor arbeidslivet, kanskje bostøtte og økonomisk sosial hjelp i tillegg? Samfunnet tjener heller ikke på at folk faller helt utenfor både jobb, familie og samfunnsliv, i påvente av helsehjelp. 

Anonymkode: 79361...f94

Jeg er helt enig med deg - samfunnsøkonomien i dette er helt tullete. Men det er spennende etisk materie om man skal diskutere om de som står i arbeid skal gå foran i helsekøer (litt annen problemstilling enn den du tar opp). 
 

Jeg mener det finnes offentlige psykologer som tilbyr videotimer? 

Anonymkode: 6a418...6ab

[AnonymBruker]

Tror en privat psykolog med driftsavtale er mer passende enn DPS, det koster bare egenandel.

Anonymkode: 100d6...3bd

[AnonymBruker]

Kan ikke annet enn å si meg enig.

Anonymkode: 861ff...257

[AnonymBruker]

Tror henvisning til en privat psykolog med driftsavtale er mer passende enn DPS, det koster bare egenandel (samme som hos DPS)

Anonymkode: 100d6...3bd

[AnonymBruker]

Det jeg ikke forstår er hvorfor alle absolutt må til akkurat psykolog? For din del og mange andre holder det i massevis med psykiatrisk sykepleier som du kan få i kommunepsykiatrien. Du har mann, barn, hus og bil så du er jo ikke alvorlig psykisk syk. 

En privat psykolog trenger forøvrig ikke koste så mye. Er vel 1000kr pr gang og la oss si 2000 i mnd dersom du går dit annenhver uke. Dropp røyk, snus, alkohol, utemat og frisør så får de fleste råd. Og det er tross alt helsa. 

Anonymkode: ffc12...695

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (34 minutter siden):

Det er også litt av poenget mitt, ved å nekte sånne som meg psykisk helsehjelp skaper man potensielle klienter som krever mer av de begrensede ressursene. Hva er billigst  for samfunnet: 10-12 timer hos psykolog,  eller innleggelse på psykiatrisk, langtidssykmelding/flere år utenfor arbeidslivet, kanskje bostøtte og økonomisk sosial hjelp i tillegg? Samfunnet tjener heller ikke på at folk faller helt utenfor både jobb, familie og samfunnsliv, i påvente av helsehjelp. 

Anonymkode: 79361...f94

Ganske lang vei fra å være veldig sliten til innleggelse på psykiatrisk.

Anonymkode: 0286b...1ad

[AnonymBruker]

Men hva tenker du egentlig at en psykolog skal gjøre med din utbrenthet? Å ha småbarn krever mye og gjør hvem som helst slitne, men det er jo sånt man er klar over før man velger å skaffe seg barn. Ihvertfall ikke få flere barn nå. Be heller mannen ta litt over. Gå ned i stilling. 

Anonymkode: ffc12...695

[AnonymBruker]

Nei det er ikke lett å få. Jeg måtte gå til privat psykolog, dette da jeg var svært fysisk syk med flere diagnoser, alene med 2 tenåringer, ene med 2 diagnoser. Selv har jeg store traumer fra barndommen, utsatt for grovt seksuelt misbruk, fysisk og psykisk vold. Men fikk avslag hos DPS. Men måtte betale for privat psykolog, for hvis ikke, så ville jeg miste AAP. Mine psykiske diagnoser er PTSD, depresjon og spiseforstyrrelse. 

Anonymkode: 02aa9...358

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Det jeg ikke forstår er hvorfor alle absolutt må til akkurat psykolog? For din del og mange andre holder det i massevis med psykiatrisk sykepleier som du kan få i kommunepsykiatrien. Du har mann, barn, hus og bil så du er jo ikke alvorlig psykisk syk. 

En privat psykolog trenger forøvrig ikke koste så mye. Er vel 1000kr pr gang og la oss si 2000 i mnd dersom du går dit annenhver uke. Dropp røyk, snus, alkohol, utemat og frisør så får de fleste råd. Og det er tross alt helsa. 

Anonymkode: ffc12...695

Jeg skjønner ikke hvordan alt dette skal være argument gang på gang. TS fikk jo alt det før hun ble syk. Som ts selv skriver, skal hun virkelig være nødt til å gå rett i veggen før det er mulig å få hjelp? Ekstremt dårlig samfunnsøkonomi å la en småbarnsmor gå til grunne - det er ikke bare hun som blir påvirket av det.

Forøvrig enig i at akkurat psykolog kanskje ikke er nødvendig for ts sin del, men med et avslag hos dos burde det da kanskje fulgt et lavterskel tilbud hos terapeut eller psykiatrisk sykepleier via f.eks habiliteringstjenesten?

Står selv i en situasjon der jeg balanserer på en knivsegg. Skal til siste av 3 virderingstimer denne uken før jeg får vite om jeg får hjelp videre eller ei. Tenker ikke på annet. Sover ikke, spiser ikke. Livredd for å få nei - med det neiet tilhører nemlig nettopp det - ingen hjelp, ingen tilbud. Kun fastlege og sykemelding. Jeg er heller ikke interessert i det, men vet jeg kommer til å ende opp med det.

Anonymkode: 861ff...257

[AnonymBruker]

Sitat

Og til dere som forslår privat psykolog, nei det er ikke noe jeg har råd til. Hadde jeg hatt penger til det hadde definitivt betalt det. Men med huslån, bil (vi har kun 1), barn i barnehage, og dyre tider har vi ikke penger til det. Selvom vi er to voksne i full jobb, sånn har det faktisk blitt. 

Da jeg gikk til privatpraktiserende psykolog med refusjonsavtale, betalte jeg vel rundt 400 kr pr gang frem til frikortsgrensen. 

Du kan lese mer om psykologer samt finne liste over psykologer i din kommune med driftsavtale på denne siden.

Anonymkode: 50fbe...f16

[AnonymBruker]

Sitat

Du har mann, barn, hus og bil så du er jo ikke alvorlig psykisk syk. 

Det her er jo en veldig rar konklusjon..

Min venninne som hang seg for noen år siden hadde også mann, barn, hus og bil, uten at det sier så mye om hva som foregår inni hodet på en person.. 

Anonymkode: 50fbe...f16

[AnonymBruker]

Ikke vær så redd for sykemelding er bedre det enn å kræsje helt tro meg. Blir mye værre og da kan det faktisk bli så ille som du frykter.. Ta tak i det nå!  Du ønsker ikke kræsje i veggen det kan bli en skikkelig hard smell. Om det er helt uaktuelt snakk med jobben din om å få jobbe 80% så har du en dag i uka til å ta vare på deg selv. Gå gjennom budsjett osv. Mye bedre det enn til slutt havne på aap som er 60. Husk du kan være sykemeldt opp til ett år og da har du 100% inntekt. 

Ta vare på deg selv nå før det er for sent ❤️hva har størst verdi for dine nærmeste og deg selv? Jo deg og din helse. Det må opp på prioritering lista asap! 

Anonymkode: 4fbdd...5cc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er en av de som trenger å gå til psykolog jevnlig, har vært i gjennom mobbing på jobb over 2-3 år, utredet for kreft, har ekteskap som skranter, småbarn med mulig diagnose  og er generelt sliten og utmattet hele tiden. Fastlegen mente at jeg er i ferd med å bli utbrent, hun kjørte noen tester på meg og sa at jeg er i ferd med å brenne ut lyset i begge ender og foreslo sykemelding, noe jeg takket nei til. Jeg liker ikke å være sykemeldt fra jobben min, har en jobb som krever høy tilstedeværelse og stort engasjement, daglig. Du kan ikke være sykemeldt i to uker, uten at du må jobbe 200% de neste tre for å komme i mål med ting. 
 

En sykemelding er heller ikke en løsning på silt, jeg blir faktisk mer psykisk syk og utmattet av å gå hjemme. De gangene jeg har vært sykemeldt, blant annet da jeg ble utredet så falt jeg helt ut av rutiner og raste ned i vekt. 
 

Og akkurat dette føler jeg blir brukt i mot meg, det at jeg ikke er langtidssykemeldt og i 100% jobb, har ektemann og barn, lang utdanning, så er jeg for ressurssterk til å ha et behov for hjelp ifølge DPS. Henvisningen min ble avvist nok en gang. Det samme skjedde da legen min sendte henvisning for noen år tilbake. For å gjøre vondt verre er det ikke noe lavterskel tilbud for folk som trenger psykolog i min kommune, vet om «Rask psykisk helsehjelp», men det eksisterer ikke i min kommune. Da jeg henvendte meg til tjenestekontoret i kommunen så fikk jeg beskjed om at de tilbydde kurs som het foreldremestring og en turgruppe som jogget i nærområdet 2-3 kvelder i måneden, og det er overhode ikke det jeg trenger. Kurset er mer som et foredrag og vater 2 kvelder, det er visstnok åpent for alle. Kommune psykologen er forbeholdt saker der barnevern, rus, kriminalomsorg, ppt og andre i stanser er involvert. 
 

Så konklusjonen er at det er ikke hjelp å få, før jeg rett og slett går til grunne. Da snakker jeg langtidssyk/utenfor arbeidslivet, skilt, muligens uten omsorg for barn og huset tvangssolgt. DA kan jeg komme inn i varmen, få både sosial bolig, psykolog, jevnlig oppfølging av kriseteamet, mange år på nav der jeg blir tvunget på møter og tiltak osv. Med på kjøpet vil jeg også få taper og snylter stempel av folk rundt meg, her på KG vil folk ivrig kritisere meg for å snylte på velferdsgoder, samtidig som de kritiserer mine veivalg. Er det virkelig DET vi ønsker? Eller vil man hjelpe sånne som meg før vi går til grunne? Gi oss psykisk helsehjelp FØR vi blir så dårlige at vi må tvangsinnlegges og de rundt oss må lide. 
 

Og til dere som forslår privat psykolog, nei det er ikke noe jeg har råd til. Hadde jeg hatt penger til det hadde definitivt betalt det. Men med huslån, bil (vi har kun 1), barn i barnehage, og dyre tider har vi ikke penger til det. Selvom vi er to voksne i full jobb, sånn har det faktisk blitt. 

Anonymkode: 79361...f94

Så i stedet for å sykemelde deg og samle krefter mener du skal ta opp en plass på dps på bekosting av en med tunge alvorlige psykiske lidelser?

Anonymkode: 81e22...4cb

[AnonymBruker]

Her må jeg være ærlig og si at hvis du ikke har råd til å prioritere timer hos privat psykolog, tror jeg ikke det står til så ille med deg. I tillegg takker du nei til sykemelding. Du motstår jo alt av det fastlegen tilbyr. Det er ikke en gang sikkert DPS ville ha hjelpet deg. Hva kan de liksom gjøre? Mange DPS’er har ikke kapasitet til å tilby støttesamtaler, og hva skal du behandles for i dette tilfelle? Du kommer garantert til å få råd om å ta det med ro, sykmelde deg og ta tiden til hjelp. DPS er en spesialisthelsetjeneste. Du blir ikke henvist til endokroniolog med UVI liksom, blir akkurat det samme. 

Hadde jeg ikke fått plass hos DPS (jeg har vært tre runder der), og har aldri fått avslag. Og nei, jeg er ikke alvorlig psykisk syk. Hvis jeg hadde fått avslag, ville jeg gått privat. Jeg hadde prioritert min psykiske helse. Om så, jeg måtte ruinert meg selv med stor gjeld.

Helse Norge i dag er ikke så ille som folk skal ha det til, du får hjelp om du vil. Det handler vel mer om hvor du bor, og hvor mye kapasitet hvert sted har. 

Anonymkode: ef5ae...25e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er også litt av poenget mitt, ved å nekte sånne som meg psykisk helsehjelp skaper man potensielle klienter som krever mer av de begrensede ressursene. Hva er billigst  for samfunnet: 10-12 timer hos psykolog,  eller innleggelse på psykiatrisk, langtidssykmelding/flere år utenfor arbeidslivet, kanskje bostøtte og økonomisk sosial hjelp i tillegg? Samfunnet tjener heller ikke på at folk faller helt utenfor både jobb, familie og samfunnsliv, i påvente av helsehjelp. 

Anonymkode: 79361...f94

Og de som er alvorlige syke skal ikke få hjelp da,for sånne som deg skal opptar alle plassene? 

Anonymkode: 81e22...4cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det her er jo en veldig rar konklusjon..

Min venninne som hang seg for noen år siden hadde også mann, barn, hus og bil, uten at det sier så mye om hva som foregår inni hodet på en person.. 

Anonymkode: 50fbe...f16

Er ikke nødvendigvis slik at et selvmord skyldes psykisk lidelse.

Mange selvmord skjer impulsivt, f. Eks etter en dårlig beskjed (kjæresten vil forlate en, et dødsfall f. Eks) og gjerne med alkohol inn i bildet osv. 

Anonymkode: ffc12...695