Barna slipper å hjelpe til fordi moren er alvorlig syk

[AnonymBruker]

Min samboer har to tenåringer på 13 år, som ikke så flinke til å hjelpe til hjemme eller rydde opp etter seg, men det er foreldrenes feil.

Siden jeg flyttet sammen med moren for to år siden (har kjent barna siden de var 4) har hun unnskyldt jentene når jeg har påpekt at de ikke har lært seg de grunnlegende ryddeferdighetene, som de fleste på deres alder har blitt lært og derfor gjør automatisk.

De har blitt skjermet fra å rydde etter seg når det gjelder klær på gulvet, tallerkener og glass rundt om i leiligheten og det å hjelpe til å lage mat, eller lage sin egen mat.

Foreldrene har ment at de er barn som ikke klarer å gjøre noe.

Da jeg flyttet inn behandlet jeg barna som jeg gjorde med mine, men det førte til diskusjoner med moren og hun gjorde det selv.

Nå har moren fått en kronisk alvorlig sykdom, men fungerer som normalt.

Hun mener at for å skåne barna må de ikke mases eller bli stilt forventninger til, så jeg har fått passet mitt påskrevet og beskjed om å ikke be de legge seg i rimelig tid, rydde opp etter seg på baderomsgulvet, henge opp klærne, gå ut med søpla osv.

Hva mener dere?

Er det ikke å sy puter under tenåringer som fra før av er litt bortskjemte?

 

Anonymkode: b3ba7...fe1

[Millinea]

Hadde klikket i vinkel 😖 De blir opplært til å feile i voksenlivet.

[mereo]

De bør jo klare å rydde vekk etter seg.

Hadde ikke holdt det ut.

[AnonymBruker]

Enig med deg. Samtidig er det håpløst å legge seg oppi hvordan folk oppdrar barna sine, så vet ikke hvor langt du kommer. Men er absolutt å gjøre de en bjørnetjeneste, en stor del sv foreldrerollen er jo å gjøre barna selvstendige og i stand til å stelle sitt eget hjem når den tid kommer. Mine har hatt småoppgaver fra de var små, ikke stress - men bare som en naturlig del sv hverdagen at alle hjelper til.. 

Anonymkode: 646f2...cf4

[AnonymBruker]

For å snakke litt KGsk... Rødt flagg!

Ja, det er å sy puter under armene deres. Tror ikke jeg hadde orket å bo sammen med noen som tenkte sånn (som samboeren din)

Anonymkode: 58fc6...300

[AnonymBruker]

Jeg mener det er latterlig.

Anonymkode: 86b68...a20

[AnonymBruker]

Hun ønsker ikke å mase på jentene sine nå når hun har blitt alvorlig syk og kommer til å bli dårligere med årene, men ha et godt forhold til de.

Jeg forstår tankegangen hennes men hun er ikke dødssyk, og hadde hun vært dødssyk tror jeg at det hadde vært bra for barna å hatt rutiner og faste ting de skulle gjøre her hjemme, slik at noe er normalt for dem.

Ts

Anonymkode: b3ba7...fe1

[AnonymBruker]

Er det mas å lære barn normal folkeskikk? Sørge for at de blir voksne mennesker med grunnleggende boevne? Det er da ikke å skåne dem.

Hun tenker kanskje at et godt forhold vil gjøre at de ønsker å hjelpe henne når hun blir dårligere, men hun har jo ikke lært dem å hjelpe andre. Hun tenker ikke på at de kan komme til å bebreide henne for dette en dag, at de ikke har fått lære gode vaner og blitt rustet for voksenlivet?

Så flaut det blir å måtte lære i voksen alder det andre lærte som barn og tenåringer. Håper ikke disse skal bo i kollektiv en dag, for da vil de bli svært upopulære.

For all del, det kan gå bra. Men sjansene er langt fra så gode som de kunne vært.

Anonymkode: 86b68...a20

[AnonymBruker]

Hvorfor tar du imot all den kritikken og utakknemligheten ? 
Jeg hadde pakket tingene mine og flyttet for meg sjøl, særbo. 

Anonymkode: b78c0...ac9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Hvorfor tar du imot all den kritikken og utakknemligheten ? 
Jeg hadde pakket tingene mine og flyttet for meg sjøl, særbo. 

Anonymkode: b78c0...ac9

Da ligger flyttet sammen satte jeg regler for jentene hennes, og krevde at de ble behandlet som oppegående barn.

Barna har kommet seg mye på de to årene jeg har bodd sammen med de, og de har blitt mye ryddigere og fungerer bedre når de vet hva som skal skje til faste tidspunkt.

Nå når moren har blitt syk er det julaften og bursdag hver uke de er her.

Alt er lov og de skal ikke mases på.

Jeg ser etter leilighet for meg selv nå.

Ts

Anonymkode: b3ba7...fe1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Da ligger flyttet sammen satte jeg regler for jentene hennes, og krevde at de ble behandlet som oppegående barn.

Barna har kommet seg mye på de to årene jeg har bodd sammen med de, og de har blitt mye ryddigere og fungerer bedre når de vet hva som skal skje til faste tidspunkt.

Nå når moren har blitt syk er det julaften og bursdag hver uke de er her.

Alt er lov og de skal ikke mases på.

Jeg ser etter leilighet for meg selv nå.

Ts

Anonymkode: b3ba7...fe1

Jeg håper du er åpen om at du tenker å flytte for deg selv , og at hun tar innover seg hvilke utfordringer hun får da. 
Du må gjøre det klart for henne at du trenger å komme unna all kritikk og dårlig stemning 

Anonymkode: b78c0...ac9

[Emmelise]

Jeg syntes det er litt... latterlig at du ikke skal være en foreldreenhet ovenfor to barn som du bor med. 
Du er kanskje ikke biologisk, men du er likevel der i et forhold med moren. Da er er man automatisk en forelder, selv om det kun er på ste-nivå. I det minste i min bok.

Er du bare en person som bor der og har seg med moren dems? Er det din rolle i husholdningen liksom? Ekstremt lite gjennomtenkt av mor. Men med tanke på at tenåringer ikke skal læres til å ha boevne og faktisk være klare for voksenlivet når den tiden kommer, så er vi forbi å sy puter. Dette er infantilisering. 

Dere må rett og slett ta en prat. En alvorlig en. Og gjøre det klart at du er på vei ut døren som resultat av hennes ekstreme korttenkthet.

[AnonymBruker]

Det er jo ikke holdbart at dine barn må rydde etter seg og hjelpe til når de er hos dere, mens hennes barn ikke skal gjøre noe. Veldig urettferdig. Godt du er ute etter eget sted å bo mtp både deg og barna dine. 

Anonymkode: 895c3...e65

[AnonymBruker]

Ikke bra at barna ikke lærer å ta ansvar og å rydde. De blir hjelpesløse voksne. Det er å gjøre dem en skikkelig bjørnetjeneste. Men jeg tror ikke jeg hadde orket å bodd med noen som ikke ville lære barna sine slike elementære ting. Hadde ikke orket å sett på, irritert meg over, eller gått som en ryddeslave etter store barn.

Anonymkode: 88220...0ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg håper du er åpen om at du tenker å flytte for deg selv , og at hun tar innover seg hvilke utfordringer hun får da. 
Du må gjøre det klart for henne at du trenger å komme unna all kritikk og dårlig stemning 

Anonymkode: b78c0...ac9

Hun er enig at det kan være greit og sier at hun ønsker at jentene hennes skal ha det fint når de er her, og ikke opplevd negativitet og mas om leggetider, opprydding osv, for det går utover forholdet mellom henne og jentene hennes.

Ts

Anonymkode: b3ba7...fe1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er jo ikke holdbart at dine barn må rydde etter seg og hjelpe til når de er hos dere, mens hennes barn ikke skal gjøre noe. Veldig urettferdig. Godt du er ute etter eget sted å bo mtp både deg og barna dine. 

Anonymkode: 895c3...e65

Mine barn var ute av redet da jeg flyttet inn til henne.

Ts

Anonymkode: b3ba7...fe1

[AnonymBruker]

Emmelise skrev (1 time siden):

Jeg syntes det er litt... latterlig at du ikke skal være en foreldreenhet ovenfor to barn som du bor med. 
Du er kanskje ikke biologisk, men du er likevel der i et forhold med moren. Da er er man automatisk en forelder, selv om det kun er på ste-nivå. I det minste i min bok.

Er du bare en person som bor der og har seg med moren dems? Er det din rolle i husholdningen liksom? Ekstremt lite gjennomtenkt av mor. Men med tanke på at tenåringer ikke skal læres til å ha boevne og faktisk være klare for voksenlivet når den tiden kommer, så er vi forbi å sy puter. Dette er infantilisering. 

Dere må rett og slett ta en prat. En alvorlig en. Og gjøre det klart at du er på vei ut døren som resultat av hennes ekstreme korttenkthet.

Hun har mast mye om rot og leggetider osv når barna har vært  her, men det er jo fordi hun og faren deres har vært slapp fra barna var små, og da kan man ikke plutselig forvente at de skal lære alt fra scratch av når de har blitt tenåringer men jentene har blitt flinkere det siste året.

Da moren ble syk i vår var det tilbake til 0 omtrent, og nå skal det bare koses når barna er her.

De skal ikke bli minnet på at det er på tide å legge seg, og det fører til at de kommer alt for sent i seng og så er de stuptrøtte om morgenen og rekker så vidt skolebussen. Man skal ikke gi beskjed når de setter koppene på kjøkkenbenken og ikke gidder å sette de inn i oppvaskmaskinen, man skal ikke gi beskjed når undertøyet deres ligger på baderomsgulvet 2 dager etter at de har dusje. og man skal heller ikke beskjed når sko og klær ligger strødd på gulvet i gangen eller tingene deres er strødd overalt.

Ts

Anonymkode: b3ba7...fe1

[AnonymBruker]

Jeg synes du skal kontakte barnevernet, Ts, før du flytter fra henne, slik at hun ikke i ettertid kan komme og si at du gjør det for å hevne deg på henne.

Det mor her bedriver er ganske alvorlig omsorgssvikt av barna sine! Og det har tydelig foregått hele barnas liv, fra både barnas mor og far.

Disse barna vil endre voksentilværelsen som dysfunksjonelle personer som risikerer å få hele livet ødelagt pga. mors (og fars) omsorgssvikt.

Det er ikke noe du kan gjøre for å hjelpe disse barna ved å bo der, ikke når mor bedriver aktiv omsorgssvikt av dem og nekter å gjøre noe annet. Så meld fra til barnevernet!

Lykke til videre i ditt liv!

(Om du har ork til det, kan du ev. snakke med barna når du flytter, og si at de kan kontakte deg om de ønsker det. Kanskje du da kan støtte dem til å få hjelp fra f.eks. barnevern om ting sklir enda mer ut hjemme etter du har flyttet.)

Anonymkode: 1a5fc...254

[AnonymBruker]

Når jeg skulle flytte for meg selv, så ble jeg faktisk overrasket over hvor mange på min alder som fremdeles ikke hadde peiling på hvordan man for eksempel setter på en vaskemaskin. Hele livet var de så godt vant til at det bare var å slenge fra seg møkkete klær for eksempel på gulvet på badet, eller i en skittentøyskurv. Så ble alle klærne deres både vasket og strøket, uten at de noen gang behøvde å gjøre noe som helst selv. Så det er nok temmelig mange foreldre der ute som holder på sånn, i større eller mindre grad. 

Så barna deres ender selvfølgelig opp med å ha absolutt null og niks peiling, når de endelig skal flytte hjemmefra og liksom "klare seg selv" som unge voksne.          

Anonymkode: 5c289...104

[Maleficenta]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Min samboer har to tenåringer på 13 år, som ikke så flinke til å hjelpe til hjemme eller rydde opp etter seg, men det er foreldrenes feil.

Siden jeg flyttet sammen med moren for to år siden (har kjent barna siden de var 4) har hun unnskyldt jentene når jeg har påpekt at de ikke har lært seg de grunnlegende ryddeferdighetene, som de fleste på deres alder har blitt lært og derfor gjør automatisk.

De har blitt skjermet fra å rydde etter seg når det gjelder klær på gulvet, tallerkener og glass rundt om i leiligheten og det å hjelpe til å lage mat, eller lage sin egen mat.

Foreldrene har ment at de er barn som ikke klarer å gjøre noe.

Da jeg flyttet inn behandlet jeg barna som jeg gjorde med mine, men det førte til diskusjoner med moren og hun gjorde det selv.

Nå har moren fått en kronisk alvorlig sykdom, men fungerer som normalt.

Hun mener at for å skåne barna må de ikke mases eller bli stilt forventninger til, så jeg har fått passet mitt påskrevet og beskjed om å ikke be de legge seg i rimelig tid, rydde opp etter seg på baderomsgulvet, henge opp klærne, gå ut med søpla osv.

Hva mener dere?

Er det ikke å sy puter under tenåringer som fra før av er litt bortskjemte?

 

Anonymkode: b3ba7...fe1

hun gjør barna en gediigen bjørnetjeneste