Fadder

[AnonymBruker]

Jeg spurte venninna mi om hu ville være fadder til sønnen vår - men i ettertid har jeg angret på at jeg spurte hu, for hu er jo ikke der for meg. Jeg ville heller aldri spurt hu om barnepass til barna mine, for jeg stoler ikke der på henne…

Kan jeg trekke tilbake? i så fall hvordan kan jeg si det på en fin måte?

Anonymkode: 17987...13f

[AnonymBruker]

Hvit løgn kanskje? Si at du egentlig hadde lovet noen i familien å være fadder, så hun kan dessverre ikke være fadder for barnet allikevel.

Ellers så er det lov å ombestemme seg. Samboeren min hadde et vennepar han kjente og de vurderte å ha han som fadder. Tilslutt så sa de at de hadde ombestemt seg og broren til en av de skulle være fadder isteden.

Anonymkode: 860c3...cc6

[AnonymBruker]

Har dåpen vært? Har du avklart overfor henne hva fadder-oppdraget egentlig innebærer?

Anonymkode: 9d2c3...fa3

[AnonymBruker]

Jeg hadde glatt dratt en hvit løgn, og sagt det er forventet i familien at en tante / onkel el skal bli fadder. Skyld på bestemor / svigermor / gubben 😅

Anonymkode: 03e8d...719

[AnonymBruker]

skal nevnes at hun ikke er noe fan av barnefar, så derfor ser jeg heller ikke noe god grunn at hu skal være fadder til vår sønn. Ser på ettertid at fadder er noe begge parter skal være enig i og akkurat henne er det bare jeg som «bestemte» 

ts

Anonymkode: 17987...13f