Forhold til lærer/eldre mann i ung alder og følelser etterpå

[AnonymBruker]

 

Dette er egentlig en helt rar, umoralsk historie. Likevel er det noe ved den som får meg til å tenke at kanskje var det noe fint i det hele, eller var det bare ekkelt, falskt? Føler bare for å få det ut, hele greia, er ikke noe jeg har fortalt til de rundt meg.

Da jeg var 16 år ble jeg i løpet av den første uka vilt forelska i en av lærerne mine. En gift tobarnsfar på 46. Jeg var en raring, en outsider, ikke populær i det hele tatt, men smart og fikk gode karakterer. Hadde ikke mange venner, var mye alene på fritiden og hadde masse tid til å lese, drømme, fantasere. For mye sikkert. Så jeg fikk det for meg at denne mannen var min store kjærlighet. Jeg klarte på et vis å få en del kontakt med denne mannen. Begynte i det små, med korte utvekslinger i gangen om jeg støtte på han. Etter hvert korte samtaler etter noen av timene. Fatter ikke at jeg turte, andre elever begynte jo å lure, og snakke/baksnakke. Forståelig nok. Merkelig nok brydde jeg meg lite, og fortsatte i samme spor.

Målet mitt var å bli bedre kjent, og at han skulle bli min. Helt sykt urealistiske tanker. Han var høy, kjekk, hadde bart (som jeg nå synes er utrolig turn-off og stygt), og en elev i klassen min omtalte han etter den første uka som «verdens kjedeligste mann.»

I det tredje året på vgs, skrev jeg et langt brev til han (15 sider tror jeg det var), med masse romantiske greier, sitat fra dikt av Goethe, Shakespeare etc. Skrev at jeg elsket han av hele mitt hjerte etc. Gav det til han en fredag, og mandagen etter snakket vi sammen. Da kysset han meg for første gang og jeg ble jo veldig lykkelig. Etter dette fulgte et lite halvår med intense møter, kyssing, klining, ta på nakne kropper, møtes i skjul på skolen på kveldstid, kjøreturer i bilen hans i sene kveldstimer, lytte til klassisk musikk (hans foretrukne musikk), snakke tysk sammen (han var tysklæreren min). Veldig rart at det hele skjedde. Iblant kunne vi snike oss unna i skoletiden til og med, for å intenst kline noen minutter på stengte, tomme rom. Han sa han var forelska, at han elsket meg. At han aldri hadde trodd at han, en godt voksen mann, skulle få slike følelser. Han sa at han og kona sov på atskilte rom, at det ikke gikk så bra i ekteskapet. Jeg tenkte jo wow, dette er flott (for meg). Barna hans var 3 og 6 år eldre enn meg.

Så, en dag i juni siste året på vgs., fikk vi beskjed om at han var sykemeldt. Vi fikk en vikar de siste ukene. Vi fikk ingen forklaring, bare at han var syk. Jeg ble kalt inn til rektors kontor. Der fikk jeg forklart at kona hadde oppdaget forholdet han hadde til meg, og at det var derfor han var sykemeldt. Visste at han og rektor var venner privat, men når jeg tenker på det er det jo veldig rart at en rektor på den måten legger en beskyttende hånd over en lærer som har innrømmet et romantisk forhold til en elev. Prøvde å få kontakt med han, og da han svarte sa han at han trengte tid til å tenke, at det var vanskelig for familien etc.

Et par uker senere ringte kona til moren min. Fortalte henne at jeg manglet totalt oppdragelse, at hun måtte skamme seg over å ha en datter som meg. At hun og han nå hadde et fantastisk og romantisk ekteskap, at jeg var ingenting. Hva skulle han liksom med meg, en 18-åring? Mamma tenkte jo at dette var sjokkerende, overraskende, og sa ikke så mye i den samtalen. Noen dager senere fikk jeg et brev fra han, hvor det stod at han elsket sin kone og at de hadde et forhold med gjensidig kjærlighet, og at jeg måtte finne meg en yngre mann og lykke til videre i livet.

Etter dette kjente jeg på en dyp depresjon lenge, det preget meg i mange år framover. I flere år søkte jeg både bevisst og ubevisst etter en lignende mann som han, men fant han aldri- inntil for fire år siden. Da fant jeg en mann som lignet på noen måter, men som heldigvis var singel og tilgjengelig.

Det jeg har tenkt mye på, er hvor umoralsk og egentlig hensynsløs jeg var den gangen. Hvor egentlig skamløs og pågående jeg var, hvordan jeg satte meg det målet om å få han, og så i en kort periode hadde et forhold til han. Det er/var liksom ikke meg, å gå etter opptatte menn er ekkelt.

Vet ikke egentlig hva jeg vil med å skrive dette, annet enn kanskje å høre om lignende erfaringer? Om andre kjenner en slags skam, etter mange år? Dette er 23 år siden nå, men føles iblant som det var mye kortere siden. Han var den første mannen jeg kysset, den første som så meg naken, som gav meg komplimenter og på en måte «så meg.» Jeg har lurt mye på om det var bare fake alt det fine han sa til meg, om han bare latet som for å ha et kort eventyr? Få bekreftelser fra en ung kvinne? At de sov på ulike soverom var fordi han røyket, stod det i brevet, men det hadde han visst sluttet med. Han gav en helt annen versjon til meg – for å lure meg, gi meg falskt håp? Så, det var ekte for meg, men når jeg tenker tilbake var jeg utrolig naiv, overromantisk, umoden og trodde alt var mulig.

Jeg skrev en slags dagbok fra tiden med han, helt fra den første forelskelsen som kom ut av det blå. Over 200 sider skrev jeg om denne mannen og litt om samtalene og møtene vi hadde. Med innslag av direkte sitater/gjengivelser av noen samtaler. Jeg var virkelig besatt og vilt forelska, som man gjerne er når personen er noen man ikke egentlig kan få. I ettertid ser jeg at det var usunt, hele dynamikken. Likevel er det noe jeg iblant tenker tilbake på som den første kjærligheten. Betyr det at jeg er en umoralsk, dårlig person egentlig, fordi denne mannen var gift og jeg burde holdt avstand?

Anonymkode: 386ee...b1f

[AnonymBruker]

Det er vel heller læreren som var umoralsk som innledet et forhold til en elev han var lærer for og satte karakterer på. At han var gift kompliserer det hele men det er jo ikke greit om han var singel heller (han burde minimum ha byttet klasser med en annen tysklærer).

Brevet du fikk var jo helt rart av holdninger hos dem begge. Det kan tyde på at læreren ikke skjønte rollen sin selv i ettertid, og kun var opptatt av ekteskapet sitt. 

Anonymkode: 2918d...be7

[Hjelpsom]

Hmm, her kjente jeg igjen mye fra en historie jeg er blitt fortalt.

Endret 22. august 2023 av Hjelpsom

[AnonymBruker]

Hjelpsom skrev (2 minutter siden):

Kjenner jeg deg ts? Var utrolig mange ting som stemmer overens med noe jeg er blitt fortalt og da også tidsrommet....

Jeg aner ikke om du kjenner meg. Hvor i landet foregikk dette du ble fortalt?

Anonymkode: 386ee...b1f

[AnonymBruker]

Du var jo bare et barn! Han skulle ha skjønt bedre, og jeg håper at et slikt forhold i dag hadde medført oppsigelse. 

Du var ikke umoralsk, men ensom og et lett bytte. Læreren burde blitt bekymret over 15 siders kjærlighetsbrev, ikke utnyttet situasjonen. 

Anonymkode: 2fac4...180

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Det er vel heller læreren som var umoralsk som innledet et forhold til en elev han var lærer for og satte karakterer på. At han var gift kompliserer det hele men det er jo ikke greit om han var singel heller (han burde minimum ha byttet klasser med en annen tysklærer).

Brevet du fikk var jo helt rart av holdninger hos dem begge. Det kan tyde på at læreren ikke skjønte rollen sin selv i ettertid, og kun var opptatt av ekteskapet sitt. 

Anonymkode: 2918d...be7

Det som jeg tenkte var fint der og da, men har reagert på i ettertid, er hvordan rektoren omtalte vårt forhold. Han sa til meg at forholdet mellom meg og læreren var som "en sjelden diamant," noe unikt jeg måtte ta vare på i hjertet etc. Har tenkt at det var veldig rart å si til meg, en 18-åring og elev på skolen.

Anonymkode: 386ee...b1f

[AnonymBruker]

Det er interessant at du var så pågående og målrettet, og at læreren ikke overholdt etiske retningslinjer for jobben sin, moralsk gangsyn for aldersforskjell og egen familie.

Med fare for å stille et ledende spørsmål: hvordan har dette formet deg etterpå? Føler du deg som et lam, en ulv, begge eller ingen av delene?

Anonymkode: 4ce5f...9b4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er interessant at du var så pågående og målrettet, og at læreren ikke overholdt etiske retningslinjer for jobben sin, moralsk gangsyn for aldersforskjell og egen familie.

Med fare for å stille et ledende spørsmål: hvordan har dette formet deg etterpå? Føler du deg som et lam, en ulv, begge eller ingen av delene?

Anonymkode: 4ce5f...9b4

Hm, vanskelig å svare på det. I tiden da bruddet skjedde, så overraskende og brått, følte jeg meg absolutt som et "lam" om jeg skal velge en av kategoriene. I ettertid er det litt mer blandet. Jeg var kanskje en ulv der, når jeg  målrettet gikk etter han. Jeg var ung, var ganske pen, slank, langt hår, intelligent, gav han masse komplimenter, brukte tettsittende jeans og topper bevisst når jeg planla å snakke med han etc. Jeg var veldig kalkulerende, manipulerende på mitt vis. Tenker ikke på meg selv som uskyldig i det hele.

I dag er jeg en blanding sikkert, som de fleste?

Anonymkode: 386ee...b1f

[AnonymBruker]

Jeg har opplevd noe som likner veldig. Det var en offentlig hemmelighet, hvis jeg kan si det sånn. Jeg er sikker på at folk rundt visste hva som skjedde, men jeg er glad for at jeg slapp at kona ringte hjem til foreldrene mine. Det må ha vært vanskelig for deg å oppleve. Jeg tenker det er normalt at du har motstridende følelser rundt dette, for verden er ikke alltid svart-hvit. Det går an å tenke at dette var galt og ikke burde ha skjedd, samtidig som du anerkjenner for deg selv at du målrettet ønsket det og at du fikk noe godt ut av det. Du gjorde noe tankeløst og umoralsk før hjernen din var i nærheten av å være ferdig utviklet, men du behøver ikke å gå med den merkelappen resten av livet. Gode tanker til deg ❤️ 

Anonymkode: 89600...1e7

[BobbySocks]

Han skulle jo mistet jobben, fått sparken, blitt skilt og arrestert. Han var jo totalt umusikalsk! 

[AnonymBruker]

De som gjorde noe galt i denne historien er 1. læreren 2. rektor og 3. kona. Læreren utnyttet en elev grovt. Dette er vel straffbart? Rektor gjorde ikke jobben sin og kona skyldte på et barn, hun burde kasta ut den mannen. Tenåringer blir forelska i alt og alle, lærere bør vite dette godt og må opptre profesjonelt. Du ble utnyttet pga maktforholdet ja. 

Anonymkode: 2cf37...24e

[AnonymBruker]

Du crusha på læreren din simpelten av mangel på noen annet. Fordi du var upopulær og en nobody på skolen. Hadde du vært populær blant gutta og jentene hadde du ikke obsessed over læreren. 

Anonymkode: f33ac...848

[Hjelpsom]

On 8/22/2023 at 12:02 PM, AnonymBruker said:

Jeg aner ikke om du kjenner meg. Hvor i landet foregikk dette du ble fortalt?

Vestlandet, tror ikke jeg skal gi nærmere beskrivelse av hensyn til at jeg kan ha sakt mer en jeg burde. 

[AnonymBruker]

På en sinnssyk måte misunner jeg deg.

Jeg var så nær der du var, men turte ikke å fortelle ham at jeg crushet på ham.

Så her er jeg, 20 år etter, og fantaserer fortsatt om læreren og eventyret vi kunne ha hatt.

Man angrer mer på det man ikke gjorde, enn det man gjorde...

Anonymkode: 5d99b...ff1

[Safiye]

Tråden er ryddet for spekulasjoner

-Safiye, mod

[Pippi Lotta]

Dette hørtes veldig kjent ut, har du skrevet her inne før? Uanset så synes jeg ikke det er du som har gjort noe galle. Du var et barn! Hans jobb var å ta vare på deg, og han feila totalt. Rektor feilet også og konen kan ikke vøre helt god. Hadde det skjedd i dag håper jeg både rektor og lærer hadde mistet jobben. Jeg synes ikke du skal ha noe dårlig samvittighet for dette, du er den eneste i historien jeg ikke tenker dårlig om. Så bra du har funnet en annen man, håper du har det bra i dag ❤️ 

[AnonymBruker]

Samme her, denne historien kjenner jeg igjen! Om TS er den jeg tror det er, eller gir seg ut for å være, så er dette ekstremt ensidig gjenfortalt, og detaljer pyntet på for å sette hovedpersonen i bedre lys..

 

Om du var umoralsk og en dårlig person da vet jeg ikke.. Som lærer, eller andre i lignede roller, er det helt uhørt å innlede ett seksuelt forhold til en elev. For å svare på det spørsmålet må du nesten gå litt i deg selv TS. Har du fortsatt å manipulerer, "lovebombe" og stalke folk du er interessert i, eller har du vokst deg opp til å bli en kjærlig, godt likt og nyttig samfunnsborger?

Anonymkode: 77f95...41e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Samme her, denne historien kjenner jeg igjen! Om TS er den jeg tror det er, eller gir seg ut for å være, så er dette ekstremt ensidig gjenfortalt, og detaljer pyntet på for å sette hovedpersonen i bedre lys..

 

Om du var umoralsk og en dårlig person da vet jeg ikke.. Som lærer, eller andre i lignede roller, er det helt uhørt å innlede ett seksuelt forhold til en elev. For å svare på det spørsmålet må du nesten gå litt i deg selv TS. Har du fortsatt å manipulerer, "lovebombe" og stalke folk du er interessert i, eller har du vokst deg opp til å bli en kjærlig, godt likt og nyttig samfunnsborger?

Anonymkode: 77f95...41e

Om du tror denne historien er "pyntet på" så er det nok ikke meg/min historie du tror du kjenner igjen. Jeg kunne skrevet mer, men jeg har ikke pyntet på den. Hva er det du mener skal være ensidig fortalt egentlig? Jeg kan jo ikke fortelle den fra noen annens synsvinkel enn min egen uansett.

Jeg skjønner ikke aggresjonen i ditt svar, ganske drøyt å kalle meg en lovebomber, stalker og at jeg er manipulerende. Mener du at denne mannen/læreren ikke hadde noe valg, hadde han ikke noen fri vilje? Det var selvsagt feil av meg å vise interesse for en gift mann, men jeg var 18 og naiv. Hva mener du var hans ansvar, og hva var mitt?

Anonymkode: 386ee...b1f

[AnonymBruker]

Pippi Lotta skrev (3 timer siden):

Dette hørtes veldig kjent ut, har du skrevet her inne før? Uanset så synes jeg ikke det er du som har gjort noe galle. Du var et barn! Hans jobb var å ta vare på deg, og han feila totalt. Rektor feilet også og konen kan ikke vøre helt god. Hadde det skjedd i dag håper jeg både rektor og lærer hadde mistet jobben. Jeg synes ikke du skal ha noe dårlig samvittighet for dette, du er den eneste i historien jeg ikke tenker dårlig om. Så bra du har funnet en annen man, håper du har det bra i dag ❤️ 

Det stemmer. Jeg tenker at vi begge gjorde noe galt. Det jeg mener er at rektor i alle fall opptrådte veldig i strid med alle gjeldende regler også, og han som "utenforstående" burde handlet annerledes. Jeg skjønner konas rekasjon, jeg ville nok også blitt rasende i hennes situasjon.

Iblant er det ambivalent å tenke tilbake på det, og om han var oppriktig eller bare lurte meg hele veien. Umulig å vite.

Anonymkode: 386ee...b1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

På en sinnssyk måte misunner jeg deg.

Jeg var så nær der du var, men turte ikke å fortelle ham at jeg crushet på ham.

Så her er jeg, 20 år etter, og fantaserer fortsatt om læreren og eventyret vi kunne ha hatt.

Man angrer mer på det man ikke gjorde, enn det man gjorde...

Anonymkode: 5d99b...ff1

Det er ikke så mye å misunne egentlig, med tanke på hele situasjonen og hva som skjedde.

Anonymkode: 386ee...b1f