Er jeg for tøff mot samboeren min?

[AnonymBruker]

Jeg er samboer med en fin fyr som jeg har vært sammen med i to år, og vi eier leiligheten vi bor i sammen. Jeg kjenner ofte på frustrasjon over at han ikke vasker og rydder på eget initiativ, jeg må be han om det, og det synes jeg er utrolig usexy. Jeg er ikke moren hans. Vi har snakket om det mange ganger, og han lover at han skal bli bedre, noe han blir en liten stund, og så går det tilbake til samme tralten igjen.

I tillegg har han en tendens til å bli mye «småsyk». Han får ofte magevondt/blir dårlig i magen og blir hjemme fra jobb eller om det skjer i helgene, så må vi avlyse planene våre. Eller han kan plutselig få vondt i ryggen og bli veldig sutrete, eller være småforkjøla og bare ligge på sofaen. Alle disse tingene føler jeg er sånt vi jenter har ofte, men som ikke fører til at vi må være hjemme fra jobb, må droppe alle planer/avtaler og kun kan ligge på sofaen. Det er sånn småvondt som jeg føler man bare må tåle. Jeg synes det er kjempeusexy at han på en måte ikke tåler «noe», men må ligge i senga/sofaen og jamre seg hver gang han er litt dårlig, og når han er dårlig i magen ligger han bare og raper ekle raper og forteller om at han er dårlig i magen… Da kan han være hjemme fra jobb i flere dager, og uten å gjøre noe her hjemme, ikke sette på en vask engang. Når jeg er syk og hjemme fra jobb, får jeg gjort småjobber i huset, tatt oppvaskmaskinen, slike ting. Så det er veldig frustrerende for meg at det ikke går begge veier… 
 

Spørsmålet mitt er: Er jeg for tøff mot han? Er det uvanlig å synes at sånt er usexy? Jeg må også få bemerke at jeg ikke sier dette til han når han er «syk», så han vet ikke at jeg egentlig går rundt og irriterer meg og bare tenker «jamen herregud skjerp deg da». Jeg har vært på nippet til å si det til han, men føler det blir altfor ufølsomt. Jeg bare synes det er så frustrerende at når jeg har sånne ting, så biter jeg det bare i meg og får ting gjort, drar på jobb, fortsetter med dagen. Tar en Paracet eller noe. Mens han blir helt ubrukelig og stakkarslig…

Anonymkode: 25e7e...b03

[anon01]

Han er vel vandt til å bli dullet med hjemme når han var yngre da. At mor/far/omsorgsperson kanskje lot han slippe unna med alt. 

 

Nei, du er ikke for tøff, det er normalt å forvente at voksene mennesker rydder/vasker sin egen bolig når det er behov. Det ER usexy å måtte mase på typen for å få han til å rydde. 

MEN for forholdet sin del, kan dere prøve å finne en middelvei? Kanskje at du tar deg av småryddingen, mens han kan ta klesvasken for eks? Eller støvsugingen?

Eller kan dere "betale" dere ut av vaskingen, men avtale smårydding? Ha fast avtale om at ONSDAGER uansett pjusk eller ikke, så tar vi ett ryddeskau etter middagen mellom 18-19? 

 

[AnonymBruker]

Blir kult for deg når dere får barn sammen. Da får du være vaskehjelp, familiegeneral, sykepleier og tjener for langt flere tenker jeg. 

Personlig så hadde nok jeg sett litt bort i fra dette. men det er fordi jeg ikke kunne tenke meg å bo med noen som må bli spurt om å holde egen bolig ryddig og ren. 

At han ligger å jamrer seg for et flis i fingeren er jo en annen ting, med mindre han er kronisk syk. 

Anonymkode: 026e8...31f

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er samboer med en fin fyr som jeg har vært sammen med i to år, og vi eier leiligheten vi bor i sammen. Jeg kjenner ofte på frustrasjon over at han ikke vasker og rydder på eget initiativ, jeg må be han om det, og det synes jeg er utrolig usexy. Jeg er ikke moren hans. Vi har snakket om det mange ganger, og han lover at han skal bli bedre, noe han blir en liten stund, og så går det tilbake til samme tralten igjen.

I tillegg har han en tendens til å bli mye «småsyk». Han får ofte magevondt/blir dårlig i magen og blir hjemme fra jobb eller om det skjer i helgene, så må vi avlyse planene våre. Eller han kan plutselig få vondt i ryggen og bli veldig sutrete, eller være småforkjøla og bare ligge på sofaen. Alle disse tingene føler jeg er sånt vi jenter har ofte, men som ikke fører til at vi må være hjemme fra jobb, må droppe alle planer/avtaler og kun kan ligge på sofaen. Det er sånn småvondt som jeg føler man bare må tåle. Jeg synes det er kjempeusexy at han på en måte ikke tåler «noe», men må ligge i senga/sofaen og jamre seg hver gang han er litt dårlig, og når han er dårlig i magen ligger han bare og raper ekle raper og forteller om at han er dårlig i magen… Da kan han være hjemme fra jobb i flere dager, og uten å gjøre noe her hjemme, ikke sette på en vask engang. Når jeg er syk og hjemme fra jobb, får jeg gjort småjobber i huset, tatt oppvaskmaskinen, slike ting. Så det er veldig frustrerende for meg at det ikke går begge veier… 
 

Spørsmålet mitt er: Er jeg for tøff mot han? Er det uvanlig å synes at sånt er usexy? Jeg må også få bemerke at jeg ikke sier dette til han når han er «syk», så han vet ikke at jeg egentlig går rundt og irriterer meg og bare tenker «jamen herregud skjerp deg da». Jeg har vært på nippet til å si det til han, men føler det blir altfor ufølsomt. Jeg bare synes det er så frustrerende at når jeg har sånne ting, så biter jeg det bare i meg og får ting gjort, drar på jobb, fortsetter med dagen. Tar en Paracet eller noe. Mens han blir helt ubrukelig og stakkarslig…

Anonymkode: 25e7e...b03

Han hadde irritert vettet av meg og. Min mann blir veldig dårlig av manflu. Jeg gir han tre dager på sofaen før jeg pleier å kreve noe av han. En gang da jeg lot det gå lenger tid, ble han liggende i over 2 uker og jeg måtte resosialisere han (altså, han mente han var så syk at han fortsatt ikke kunne forlate huset. Det var selvsagt tull siden han bare hadde en liten forkjølelse som var borte for lengst). Måtte lokke han ut av huset sånn "nå prøver vi å gå bort til butikken, og hvis det blir for ille, så kan vi snu". Og lo and behold. Han ble visst frisk av den turen. Magi! 

Hadde dette skjedd hver uke hadde jeg gitt opp. Det går kaldt nedover ryggen på meg hver gang han begynner å snufse. At samboeren din i tillegg ser på deg som moren sin, som blir tatt for gitt at skal gjøre alt husarbeid... Ja nei, det hadde jeg ikke tålt lenge.

Anonymkode: 10752...5de

[AnonymBruker]

Nei du er ikke for hard mot han. Det er usexy med voksne som oppfører seg som hjelpeløse barn.

Anonymkode: aed39...4cc

[AnonymBruker]

anon01 skrev (5 minutter siden):

Han er vel vandt til å bli dullet med hjemme når han var yngre da. At mor/far/omsorgsperson kanskje lot han slippe unna med alt. 

Eller at ingen lærte ham å trøste seg selv eller handtere egne følelser.. uansett ts, han virker veldig umoden

Anonymkode: 0dd8d...bfc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Vi har snakket om det mange ganger, og han lover at han skal bli bedre, noe han blir en liten stund, og så går det tilbake til samme tralten igjen.

I og med dette er noe som har vært tema flere ganger uten en faktisk bedring, da tenker jeg at han ikke ønsker å gjøre en endring.

Hvorfor må du avlyse planer pga hans vondter? Kan ikke du bare gå?

Han høres ut som en mannebaby. Mitt tips: Husk i det minste prevansjon, for dette er ikke noe å få barn med.

Anonymkode: 5acdf...e27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg er samboer med en fin fyr som jeg har vært sammen med i to år, og vi eier leiligheten vi bor i sammen. Jeg kjenner ofte på frustrasjon over at han ikke vasker og rydder på eget initiativ, jeg må be han om det, og det synes jeg er utrolig usexy. Jeg er ikke moren hans. Vi har snakket om det mange ganger, og han lover at han skal bli bedre, noe han blir en liten stund, og så går det tilbake til samme tralten igjen.

I tillegg har han en tendens til å bli mye «småsyk». Han får ofte magevondt/blir dårlig i magen og blir hjemme fra jobb eller om det skjer i helgene, så må vi avlyse planene våre. Eller han kan plutselig få vondt i ryggen og bli veldig sutrete, eller være småforkjøla og bare ligge på sofaen. Alle disse tingene føler jeg er sånt vi jenter har ofte, men som ikke fører til at vi må være hjemme fra jobb, må droppe alle planer/avtaler og kun kan ligge på sofaen. Det er sånn småvondt som jeg føler man bare må tåle. Jeg synes det er kjempeusexy at han på en måte ikke tåler «noe», men må ligge i senga/sofaen og jamre seg hver gang han er litt dårlig, og når han er dårlig i magen ligger han bare og raper ekle raper og forteller om at han er dårlig i magen… Da kan han være hjemme fra jobb i flere dager, og uten å gjøre noe her hjemme, ikke sette på en vask engang. Når jeg er syk og hjemme fra jobb, får jeg gjort småjobber i huset, tatt oppvaskmaskinen, slike ting. Så det er veldig frustrerende for meg at det ikke går begge veier… 
 

Spørsmålet mitt er: Er jeg for tøff mot han? Er det uvanlig å synes at sånt er usexy? Jeg må også få bemerke at jeg ikke sier dette til han når han er «syk», så han vet ikke at jeg egentlig går rundt og irriterer meg og bare tenker «jamen herregud skjerp deg da». Jeg har vært på nippet til å si det til han, men føler det blir altfor ufølsomt. Jeg bare synes det er så frustrerende at når jeg har sånne ting, så biter jeg det bare i meg og får ting gjort, drar på jobb, fortsetter med dagen. Tar en Paracet eller noe. Mens han blir helt ubrukelig og stakkarslig…

Anonymkode: 25e7e...b03

Det første jeg tenker på er jo hvis han er smådårlig hele tiden. Så må han til legen. For det er jo ikke normalt. Min vat både smådårlig og noen dager ille.  Han hadde kreft i kroppen, type leukemi. 

For det er ikke normalt å være så mye smådårlig. 

Anonymkode: 84fb2...3f9

[Ulla Ullsokk]

Aj😬

[AnonymBruker]

Dere passer tydeligvis ikke sammen og du mangler empati og forståelse for han når han er syk fordi du irriterer deg over han og mangler noe av den grunnleggende respekten han fortjener, finn veien ut av forholdet for begges del. 

Anonymkode: c829f...0ae

[AnonymBruker]

Det kommer jo an på om du mener hele huset skal skrubbes hver fredag eller om du kun forventer alminnelig rengjøring. 

Anonymkode: 9a619...793

[Million]

Minner meg om eksen. Hadde han en vanlig forkjølelse som han ble smittet av av enten meg eller sønnen vår, så var det ikke forkjølelse lenger når HAN fikk smitten! Neida. Da var det minst dobbeltsidig lungebetennelse. Ikke noe snakk om noe annet.

Så kunne legen fortelle at neida, dette var bare en forkjølelse, så du får ikke noe antibiotika, gå hjem. Da ble han sur. For han mente legen tok feil, så syk som han var hadde nemlig ingen vært før...!!!

Herregud så lei jeg ble av man-flu.

[AnonymBruker]

Jeg tenker som en over at du må sende han til legen for magen, det er ikke normalt å ha det sånn. Og då kan du sende han på trening for ryggen, ryggvondt kommer ofte av for lite bevegelse.

Dere må fordele ansvaret for husarbeidet bedre, og gjerne ha en fast dag begge rydder og vasker.

Men i tillegg synes jeg at du bør gi dere begge litt mer slækk. Er du syk selv har du lov til å gjøre ingenting og forvente at samboeren din ordner for deg, så kan du være snill mot han også når han er syk. Og du må huske at noen faktisk bare har mer vondt, det er ikke sikker det er småting han klager over.

Anonymkode: f37c7...08e

[AnonymBruker]

Det er ikke normalt å være dårlig i magen så mye. Han må til legen. Man skal ha sympati for folk når de er syke, men når han bare slenger rundt og ikke tar ansvar for egen helse (drar til legen), så skrumper den sympatien inn kjapt. 

Jeg forstår godt at du blir irritert. Man forventer at voksne mennesker tar sin del av ansvaret for hjemmet. Dere har hatt flere samtaler om dette, og ingen endring. Ingen vil bli en "masete kjerring", men det er det som skjer når man bor med en mannebaby. Man blir dyttet inn i en rolle man ikke ønsker. 

Ts, hva ønsker du ut av et forhold? Hvordan ser fremtiden din ut? Ønsker du barn? Hvordan blir småbarnslivet med en mann som ikke gjør noe hjemme, og som ligger som slakt på sofaen i dagesvis/ukesvis når han får litt vondt i magen, og ikke gidder å dra til legen for å finne ut av denne unormalt hyppige magepinen? 

Anonymkode: 6d1f8...b47

[AnonymBruker]

Først må du får han til legen, for det du beskriver er ikke normalt. 
Så må du lære deg at folk har forskjellig smerteterskel og tålegrense. - og at det ikke er noe galt i det. 
Å være syk er ikke «sexy» og bare det at du bruker et slikt ord om en som er dårlig vitner om lite empati. 
At det er slitsomt å være «pårørende» er ingen i tvil om, men du drar det hakket for langt. 
 

Når dere har funnet ut av hva som feiler han får dere ta tak i hans problemer med å rydde og gjøre rent. Der må han klart bidra mer

Anonymkode: 1d19b...4ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Spørsmålet mitt er: Er jeg for tøff mot han?

Ja, nå viser jo forskningen at smertemessig er en mannlig influensa like smertefullt som en fødsel.  Sett ut fra det, så burde du vise mer omsorg. 

Anonymkode: 9dea1...1da

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Det kommer jo an på om du mener hele huset skal skrubbes hver fredag eller om du kun forventer alminnelig rengjøring. 

Anonymkode: 9a619...793

Nei, det er ikke husarbeidet som er problemet her, det er mannens manglende evne til å stå i ubehag.

Ts, hør på rådene om ikke å få barn med ham.

Anonymkode: cef74...cd8

[Gjest Chicchi]

Høres ut som min mann  Og jeg fikk barn med ham, faktisk. For det var så mye annet som var fint med ham. Jeg blir fortsatt utrolig irritert når han er syk, men nå som vi har barn, er det ingen kjære "mor" lenger. Han kan simpelt hen ikke ligge og dra seg på sofaen og la meg gjøre alt. Så han vokste opp da vi fikk barn.

Ja, det er usexy, men ikke så uvanlig blant menn, tror jeg. 

[Gjest Mysticgirl]

Det kan jo faktisk hende at han har skikkelig vondt og ikke klarer så mye? Du kjenner jo ikke hans smerte, så kan hende det er verre for han enn for deg når du er syk.

Om han har dette ofte, be han gå til legen å få det utredet , kan hende han lider av noe tarmsykdom. Jeg hadde fortsatt og dullet litt med han når han er syk, han trenger det sikkert ❤️ 

[Carrot]

Jeg tenker at å være romslig overfor den man er glad i er noe man bare er, så ja - jeg syns du er for tøff mtp sykdom. Når det gjelder å holde orden og sånn er det kanskje ikke slik at din standard er den dere skal legge dere på? Kanskje du må jenke deg for å møte hans nivå også? Det er ikke noe koselig å ha en partner som går å gnager på en hele tiden heller,,