Hvordan blir man venner

[AnonymBruker]

Jeg er 42 kvinne. Kjæresten har mange venner. Vi har møttes ofte. Jeg prøver så godt jeg kan til tross for min sosiale angst. Hver gang vi møtes stiller jeg dem spørsmål som hvordan går med bebi, gratulerer med nytt hus, lille begynner skolen nå? 

Dette resulterer I at jeg vet alt om dem. De vet ingenting om mitt liv for de spør aldri noe. 

Være så snill hjelpe meg. Jeg føler meg så utenfor når vi møtes 😰

Anonymkode: b4312...89f

[AnonymBruker]

Finn deg egne venner! Engasjer deg i en sosial hobby og hør med noen du liker om å ta en kaffekopp. Ikke gjør det første gang du møter dem men etterhvert. 

Anonymkode: 91dc2...515

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Finn deg egne venner! Engasjer deg i en sosial hobby og hør med noen du liker om å ta en kaffekopp. Ikke gjør det første gang du møter dem men etterhvert. 

Anonymkode: 91dc2...515

Her er jo kanskje hoved dilemmaet  den sosiale angsten og da er det ikke bare ‘å ta en kaffi’ med noen en ikke kjenner så veldig godt. Men en hobby er ikke dumt. Feks med dyr (hund, hest) eller ta et kurs, feks innen matlaging, språk osv. Da får man mennesker rundt seg som interesserer seg for det samme og ikke så mye direkte fokus på det selv. Etterhvert som man blir bedre kjent blir ting lettere og vipps dukker en invitasjon om å finne på noe utenom hobbyen.

Dette med å etablere nære vennskap i voksen alder er derimot ikke så veldig enkelt generelt. Det er en kjent sak. En skal være ganske ekstrovert og lite beskjeden i personlighet for å ikke syntes det kan være litt utfordrende.

Selv har jeg fått mine venner i voksen alder gjennom studier og jobb. Og så da via felles venner.

Anonymkode: 10c25...2fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Jeg er 42 kvinne. Kjæresten har mange venner. Vi har møttes ofte. Jeg prøver så godt jeg kan til tross for min sosiale angst. Hver gang vi møtes stiller jeg dem spørsmål som hvordan går med bebi, gratulerer med nytt hus, lille begynner skolen nå? 

Dette resulterer I at jeg vet alt om dem. De vet ingenting om mitt liv for de spør aldri noe. 

Være så snill hjelpe meg. Jeg føler meg så utenfor når vi møtes 😰

Anonymkode: b4312...89f

Ta plass! Framfor å spørre dem om deres liv, forteller du noe fra ditt. Ikke en lang monolog, men noe spennende og kort. Kanskje noe du har tenkt på den siste uka.

Jeg øver meg selv på å ta større plass. Slutte å være usynlig.

Anonymkode: 74fbf...723

[AnonymBruker]

12 hours ago, AnonymBruker said:

Ta plass! Framfor å spørre dem om deres liv, forteller du noe fra ditt. Ikke en lang monolog, men noe spennende og kort. Kanskje noe du har tenkt på den siste uka.

Jeg øver meg selv på å ta større plass. Slutte å være usynlig.

Anonymkode: 74fbf...723

Ja, du kan for eksempel først spørre dem om noe, for eksempel om babyen (siden du nevnte det i hovedinnlegget). Når de så forteller om hvodan babyen er våken hele natten, kan du følge opp og fortelle at det var akkurat sånn med din baby også osv osv. La det veksle mellom å snakke om dem og deg, og ikke være redd for å bidra med små anekdoter og informasjon fra ditt eget liv. Samtaler er tilknytning og det må gå begge veier. 

Anonymkode: e1ce7...d02

[AnonymBruker]

De er åpenbart ikke interessert i vennskap med deg. Ellers hadde de vist interesse tilbake. Finn andre folk å bli venner med. 

Anonymkode: 69df3...9bb