Usikker på mine egne følelser, er dette kjærlighet?

[AnonymBruker]

Vært sammen med samboer I 5 år. Han er en fantastisk man, vi har det veldig fint sammen. Sjelden/ nesten aldri sex, men gir hverandre mye kyss, kos, holder rundt hverandre. Men lite intimitet. 

Han støtter meg, og vet han elsker meg. Og jeg elsker jo Han også. 

Før vi flyttet sammen følte jeg veldig at dette er mannen med stor M. Alle andre ble uinteressante, det var bare han jeg ville ha. Han er slankere enn meg, det har kanskje ikke noe å si, men han er på en måte den mannen jeg aldri trodde jeg kunne få. 

Nå er han min, men jeg klarer ikke slappe av og bare være glad vi er sammen. Går liksom å venter på at han ikke vil mer.. men han gir meg ingen grunn til å tenke det. Men jeg tør liksom ikke stole helt på det. Vil jo gjerne så klart.. jeg ønsker jo å leve med han. 

Dere andre i langvarige forhold, hvordan vet dere at dere har truffet rett person?

Anonymkode: 38495...fb3

[AnonymBruker]

Har dere snakket om hvorfor dere har så lite sex?

Om dere føler kjærlighet for hverandre er det kun dere som vet.

At du er redd for at han skal forlate deg er kanskje din usikkerhet, med mindre du har sett tegn på det hos han.

Anonymkode: 25be0...431

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har dere snakket om hvorfor dere har så lite sex?

Om dere føler kjærlighet for hverandre er det kun dere som vet.

At du er redd for at han skal forlate deg er kanskje din usikkerhet, med mindre du har sett tegn på det hos han.

Anonymkode: 25be0...431

Han sier han ikke har behov for mer. Han er enig i at det er for lenge siden nå, men har ikke skjedd noe enda. 

Har ikke sett noe tegn på det hos han, heller det motsatte. Jeg er veldig usikker, tror ingen egentlig liker meg. Men det jobber jeg med. 

Anonymkode: 38495...fb3

[AnonymBruker]

Har dere alltid hatt lite sex?

Anonymkode: 1f3b3...b85

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Har dere alltid hatt lite sex?

Anonymkode: 1f3b3...b85

Ikke så sjelden som nå, men 1- 2 ganger i måneden. Føler vi er kommet inn i et spor der hverdagen går og vi bare ikke har den intimiteten. Som er ganske trist. Man venner seg liksom til å ikke ha sex 

Anonymkode: 38495...fb3

[AnonymBruker]

Mannen er aseksuell , og synes det er fint at du ikke maser og gnager på han om det.  
Han setter sine behov , eller ikke-behov først, og dine behov kommer langt ned på lista. 
Og du er sååå takknemlig for at han ville ha deg. 
Vel, hvordan tenker du at du skal holde ut et liv med å bare nusse og kose og smile til hverandre ?  

Anonymkode: 6ed62...40f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Vært sammen med samboer I 5 år. Han er en fantastisk man, vi har det veldig fint sammen. Sjelden/ nesten aldri sex, men gir hverandre mye kyss, kos, holder rundt hverandre. Men lite intimitet. 

Han støtter meg, og vet han elsker meg. Og jeg elsker jo Han også. 

Før vi flyttet sammen følte jeg veldig at dette er mannen med stor M. Alle andre ble uinteressante, det var bare han jeg ville ha. Han er slankere enn meg, det har kanskje ikke noe å si, men han er på en måte den mannen jeg aldri trodde jeg kunne få. 

Nå er han min, men jeg klarer ikke slappe av og bare være glad vi er sammen. Går liksom å venter på at han ikke vil mer.. men han gir meg ingen grunn til å tenke det. Men jeg tør liksom ikke stole helt på det. Vil jo gjerne så klart.. jeg ønsker jo å leve med han. 

Dere andre i langvarige forhold, hvordan vet dere at dere har truffet rett person?

Anonymkode: 38495...fb3

Da jeg visste at jeg ville leve livet med min mann følte jeg at jeg ikke kunne tenke meg å leve uten ham. Jeg følte en visshet i at vi var riktige for hverandre.

Jeg ville tenkt det var en brannfakkel at dere har så sjelden sex etter kun få år og antakelig uten at dere engang har barn.

Tror ikke dette forholdet har noen fremtid. Virker som du er forelsket i mannen du håpet han var, ikke den han virkelig er.

Anonymkode: 8ffb8...b0d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Da jeg visste at jeg ville leve livet med min mann følte jeg at jeg ikke kunne tenke meg å leve uten ham. Jeg følte en visshet i at vi var riktige for hverandre.

Jeg ville tenkt det var en brannfakkel at dere har så sjelden sex etter kun få år og antakelig uten at dere engang har barn.

Tror ikke dette forholdet har noen fremtid. Virker som du er forelsket i mannen du håpet han var, ikke den han virkelig er.

Anonymkode: 8ffb8...b0d

Det er vanskelig å forklare det jeg føler med han, men føler på en måte vi må være sammen. Har følt det hele tiden. At det er han jeg vil leve med. Vi har ikke barn nei. 

Han har alltid vært opptatt av sex egentlig. Greit nok det, kunne leve med 1- 2 ganger i måneden. Men litt vel sjelden nå..

Anonymkode: 38495...fb3

[AnonymBruker]

Har han lav sexlyst? Asexuell, homofil, testosteronmangel? Initiativet til sex, hvordan fordeler det seg? 
Jeg ville tatt en grundig snakk med han om sexlivet deres- hyppigheten, deres behov samt dine bekymringer om å bli forlatt. Du ønsker å leve med han, og virker ikke som mangelen på sex i seg selv er problemet, men at han skulle gå fra deg

Anonymkode: 6877f...2fc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har han lav sexlyst? Asexuell, homofil, testosteronmangel? Initiativet til sex, hvordan fordeler det seg? 
Jeg ville tatt en grundig snakk med han om sexlivet deres- hyppigheten, deres behov samt dine bekymringer om å bli forlatt. Du ønsker å leve med han, og virker ikke som mangelen på sex i seg selv er problemet, men at han skulle gå fra deg

Anonymkode: 6877f...2fc

Han tar initiativ egentlig. Er nok at han har lav sexlyst. Har snakket med han, han sier det skal bli oftere, at han syns det er for sjelden han og. Men føler liksom det er gått så lang tid at det er kleint å ta initiativ nå. Men må jo bare jobbe med det. 

Jeg ønsker absolutt å leve med han. Jeg føler på en måte en avstand til han, selv om han gir meg oppmerksomhet og kos. 

Føler og litt på at han er en del slankere enn meg. Jeg sliter med selvbildet, føler jeg ikke er attraktiv nok for han. Men det er mine egne greier.. og ikke noe han er skyld i.

Anonymkode: 38495...fb3

[AnonymBruker]

Jeg hører på en måte at du er overvektig, og at det er din skyld at han ikke tenner?  Antagelig er det helt bakvendt. Han har aldri hatt lyst på sex, og han har skutt gullfuglen, som ikke vil forlate ham på grunn av det. 

Jeg anbefaler en runde med en tøff terapeut, som tør å stille slike spørsmål, at dere får de egentlige grunnene opp på bordet. 

Anonymkode: da55e...c91

[AnonymBruker]

Parterapi

Anonymkode: b3d4b...ed0

[AnonymBruker]

I alle dager hva folk skriver her.

Kjenner meg igjen i problemstillingen din, og ja dere kan fortsatt like hverandre selvom dere ikke ønsker sex hele tiden. 5 år er heller ikke kort. Folk er forskjellige. At dere har lite sex/sexlyst kan faktisk være fordi noe senker denne. Som ikke trenger å ha noe som helst med om en er aseksuell eller om en ikke liker hverandre. Har vært sammen med kjæresten min i over 9 år, og vi har sex noen ganger i måneden. Vi elsker hverandre, og trives i hverandres selskap. Jobb krever mye og er hovedfaktoren til at vi har mindre sex, det er tydelig da det ofte blir mer i helger og ferier. For oss forstår vi at det blir påvirket av at vi i hverdagen har det stressende.

Tenk på det simpelt: Sex må foregå der begge to ønsker det. Det krever at to personer er ledig, har tid og har lyst. Plutselig har den ene lyst, men ikke den andre. Lyst er også noe som ikke er enten eller, men på en skala. Noen ganger har en litt lyst, men ikke lyst til å bli kåt. Det er mange forskjellige følelser. Om den ene parten er stresset etter en hektisk dag på jobb, og hodet surrer med å løse problemer på jobb så er nok ikke sexlysten på topp. Ei heller kanskje om den ene har hat diaré, og føler seg ekkel. De fleste av oss har sykdommer, som også påvirker sexlyst. Samt så er folk skrudd forskjellig sammen, og har forskjellig ønsker til sex. Kanskje dere rett og slett er slitne av hverdagen.

Om det ikke er et problem ville jeg ikke lagt meg lengre opp i det. Om du og den andre parten ønsker mer sex, må dere kanskje prioritere det. Ofte når en har sex, så øker det lysten til å ha det igjen. Men om det ikke er et problem, hvorfor gjøre det til det? Er dere lykkelige sammen, glade i hverandres selskap så er det bra  

At du er redd for at han skal gå fra deg er et selvtilitsproblem hos deg, som du bør jobbe med. For du er bra. Han er jo faktisk sammen med deg. Han har valgt deg. Og om han skulle ikke valgt deg i fremtiden så får du ta det da, ikke ta det mens du er i et forhold med ham.

 

Anonymkode: 12cc4...bd0