Jeg gruer meg til ungene hans kommer til oss

[AnonymBruker]

Overskriften sier vel sitt, men situasjonen er altså den at jeg er samboer med en mann som har barn fra før. Mine barn er voksne og hadde flyttet hjemmefra før vi flyttet sammen. Han har to tenåringer som bor hos oss 50 % av tiden. De første to årene gikk det greit, selv om jeg også da brukte en del energi på å forberede meg mentalt til de kom. Men i det siste halve året hjelper det ikke hvor mye jeg forsøker å tenke positivt. Allerede et par dager før de skal hit begynner jeg å grue meg. 
Han hadde vært skilt fra barnas mor i mange år da vi møttes. I starten av vårt forhold var hun i et forhold selv, og samarbeidet mellom min samboer og henne fungerte sånn tålelig greit. Men like etter vi flyttet sammen ble hun singel, og etter det har det vært styr om det aller meste. Hun stikker kjepper i hjulene hele tiden, og forteller ungene at vi ( jeg) er den vanskelige. Og det har ført til at jeg assosierer ungene hans med styr. De er også veldig lik henne i både utseende og personlighet, noe som gjør at jeg dessverre har begynt å mislike dem mer og mer. Jeg gjør alt jeg kan for at de ikke skal merke det, og overkompenser nok ved å være veldig oppofrende. Dette fører til at jeg blir veldig sliten, i tillegg til at jeg ikke greier å slappe av i mitt eget hjem de ukene de er her. 
Jeg ønsker ikke å flytte fra ham, men behøver sårt noen råd for hvordan jeg skal håndtere dette på en bedre måte? Greier jeg ikke å få bukt med dette har jeg ikke annet valg enn å flytte, for jeg kan ikke ha det sånn i flere år framover. 

Anonymkode: c7876...fa3