Jeg gruer meg til ungene hans kommer til oss

[AnonymBruker]

Overskriften sier vel sitt, men situasjonen er altså den at jeg er samboer med en mann som har barn fra før. Mine barn er voksne og hadde flyttet hjemmefra før vi flyttet sammen. Han har to tenåringer som bor hos oss 50 % av tiden. De første to årene gikk det greit, selv om jeg også da brukte en del energi på å forberede meg mentalt til de kom. Men i det siste halve året hjelper det ikke hvor mye jeg forsøker å tenke positivt. Allerede et par dager før de skal hit begynner jeg å grue meg. 
Han hadde vært skilt fra barnas mor i mange år da vi møttes. I starten av vårt forhold var hun i et forhold selv, og samarbeidet mellom min samboer og henne fungerte sånn tålelig greit. Men like etter vi flyttet sammen ble hun singel, og etter det har det vært styr om det aller meste. Hun stikker kjepper i hjulene hele tiden, og forteller ungene at vi ( jeg) er den vanskelige. Og det har ført til at jeg assosierer ungene hans med styr. De er også veldig lik henne i både utseende og personlighet, noe som gjør at jeg dessverre har begynt å mislike dem mer og mer. Jeg gjør alt jeg kan for at de ikke skal merke det, og overkompenser nok ved å være veldig oppofrende. Dette fører til at jeg blir veldig sliten, i tillegg til at jeg ikke greier å slappe av i mitt eget hjem de ukene de er her. 
Jeg ønsker ikke å flytte fra ham, men behøver sårt noen råd for hvordan jeg skal håndtere dette på en bedre måte? Greier jeg ikke å få bukt med dette har jeg ikke annet valg enn å flytte, for jeg kan ikke ha det sånn i flere år framover. 

Anonymkode: c5ca3...9ec

[AnonymBruker]

Forstår at dette er vanskelig… Kan dere ikke være særbo? Behøver ikke gjøre det slutt. Evt om dere kjøper en hytte e.l der du kan ha litt privatliv? Dette er jo hans barn, så det er liksom ikke noen vei utenom at de er der - det er jo deres hjem også. 

Anonymkode: 51fa4...217

[fru Alving]

Kan du være veldig opptatt når de kommer? Trene mye, legge mange egne planer, besøke folk osv. Forsøk å lag deg en timeplan de dagene de er der så slipper i hvert fall å være oppofrende, og trenger ikke irritere deg over det.

Kanskje du kan reise bort litt også, besøke familie eller ta deg en jentetur med venniner/hyttetur eller noe.

[AnonymBruker]

Du skal ikke innfinne deg i at en barnemor lager kvalme fordi hun nå er singel og ikke unner dere lykke. Ta dette her opp med mannen din, det er ikke ok at du skal utslette deg selv ved å konstant være selvoppfrende!!

Stor klem til deg!❤️

Anonymkode: bfa8f...4d3

[AnonymBruker]

Takk for gode råd ❤️Og takk for forståelsen.  Jeg tenkte en del på det å finne på mye for min egen del de ukene de er her på vårparten, men det ble bare med tanken. Føler meg litt egoistisk om jeg melder meg ut av familielivet, om dere forstår? 
 

Men samtidig er jo mine egne voksne, så det er jo ikke så unaturlig at jeg vil prioritere meg selv litt mer heller? Så kanskje jeg kan sette det på den kontoen om det skulle bli spørsmål rundt det? 

TS 

Anonymkode: c5ca3...9ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Overskriften sier vel sitt, men situasjonen er altså den at jeg er samboer med en mann som har barn fra før. Mine barn er voksne og hadde flyttet hjemmefra før vi flyttet sammen. Han har to tenåringer som bor hos oss 50 % av tiden. De første to årene gikk det greit, selv om jeg også da brukte en del energi på å forberede meg mentalt til de kom. Men i det siste halve året hjelper det ikke hvor mye jeg forsøker å tenke positivt. Allerede et par dager før de skal hit begynner jeg å grue meg. 
Han hadde vært skilt fra barnas mor i mange år da vi møttes. I starten av vårt forhold var hun i et forhold selv, og samarbeidet mellom min samboer og henne fungerte sånn tålelig greit. Men like etter vi flyttet sammen ble hun singel, og etter det har det vært styr om det aller meste. Hun stikker kjepper i hjulene hele tiden, og forteller ungene at vi ( jeg) er den vanskelige. Og det har ført til at jeg assosierer ungene hans med styr. De er også veldig lik henne i både utseende og personlighet, noe som gjør at jeg dessverre har begynt å mislike dem mer og mer. Jeg gjør alt jeg kan for at de ikke skal merke det, og overkompenser nok ved å være veldig oppofrende. Dette fører til at jeg blir veldig sliten, i tillegg til at jeg ikke greier å slappe av i mitt eget hjem de ukene de er her. 
Jeg ønsker ikke å flytte fra ham, men behøver sårt noen råd for hvordan jeg skal håndtere dette på en bedre måte? Greier jeg ikke å få bukt med dette har jeg ikke annet valg enn å flytte, for jeg kan ikke ha det sånn i flere år framover. 

Anonymkode: c5ca3...9ec

Be hans ex med ut. Finner hun seg en mann så vil hun bruke energien på ham og ikke på å kverulere med deg. 

Du tror jeg spøker men det er ofte sånn at exer blir bedre når de finner ny

Anonymkode: 25162...04c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Be hans ex med ut. Finner hun seg en mann så vil hun bruke energien på ham og ikke på å kverulere med deg. 

Du tror jeg spøker men det er ofte sånn at exer blir bedre når de finner ny

Anonymkode: 25162...04c

Eller så kan ts sette klare grenser for seg selv. De skal ikke måtte sitte barnevakt for en barnemor fordi hun er sjalu på det de har sammen.

Anonymkode: bfa8f...4d3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Du skal ikke innfinne deg i at en barnemor lager kvalme fordi hun nå er singel og ikke unner dere lykke. Ta dette her opp med mannen din, det er ikke ok at du skal utslette deg selv ved å konstant være selvoppfrende!!

Stor klem til deg!❤️

Anonymkode: bfa8f...4d3

Tusen takk ❤️

Han har tatt det opp med henne mange ganger, og han har omtrent kuttet kontakten helt for å gi henne minst mulig info om vårt liv. Vi tenkte at jo mindre hun vet om våre planer og vårt liv jo mindre styr kan hun lage. Men hun gir seg ikke. Utrolig at noen vil bruke livet sitt på å ødelegge for andre framfor å skape gode dager for seg selv. 
Samboeren min vet også hvilke følelser jeg har rundt ungene hans, men han blir litt rådvill. 

TS 

Anonymkode: c5ca3...9ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Be hans ex med ut. Finner hun seg en mann så vil hun bruke energien på ham og ikke på å kverulere med deg. 

Du tror jeg spøker men det er ofte sånn at exer blir bedre når de finner ny

Anonymkode: 25162...04c

Jeg har fleipet med venninner om å lage Tinder- profil til henne 😅 Hun har uttalt til ungene og felles kjente at hun vil prioritere ungene framfor kjærligheten siden faren ikke gjør det! 
Jeg må legge til at han er en svært oppofrende far så han kan ikke beskyldes for ikke å prioritere ungene. 
 

TS 

Anonymkode: c5ca3...9ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Forstår at dette er vanskelig… Kan dere ikke være særbo? Behøver ikke gjøre det slutt. Evt om dere kjøper en hytte e.l der du kan ha litt privatliv? Dette er jo hans barn, så det er liksom ikke noen vei utenom at de er der - det er jo deres hjem også. 

Anonymkode: 51fa4...217

Takk for svar ❤️ 

Vi har allerede hytte, men det blir jo helst til at vi alle drar dit. Noe som igjen fører til at jeg forbinder den med vondt i magen også. Men jeg kan gjøre et bevisst valg om å «ta den tilbake» og dra dit med venninner og egen familie. 
Særbo er ikke et alternativ, da vi eier felles bolig og det blir for dyrt å anskaffe/leie en bolig til. Men hvis ikke kunne det absolutt vært et alternativ. 
 

TS 

Anonymkode: c5ca3...9ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Eller så kan ts sette klare grenser for seg selv. De skal ikke måtte sitte barnevakt for en barnemor fordi hun er sjalu på det de har sammen.

Anonymkode: bfa8f...4d3

Jeg vet ikke helt hvilke grenser jeg skal sette for å få bukt med dette. Føler hele situasjonen er håpløs akkurat nå. Jeg begynner å grue meg to dager før de kommer og greier ikke å lande helt før et par dager etter de har dratt. Hjertebank, mister matlysten, sover dårlig. Om ikke annet har det vært en effektiv måte å gå ned i vekt på da 🙈😅 

TS 

Anonymkode: c5ca3...9ec

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Takk for svar ❤️ 

Vi har allerede hytte, men det blir jo helst til at vi alle drar dit. Noe som igjen fører til at jeg forbinder den med vondt i magen også. Men jeg kan gjøre et bevisst valg om å «ta den tilbake» og dra dit med venninner og egen familie. 
Særbo er ikke et alternativ, da vi eier felles bolig og det blir for dyrt å anskaffe/leie en bolig til. Men hvis ikke kunne det absolutt vært et alternativ. 
 

TS 

Anonymkode: c5ca3...9ec

Det syns jeg du skal gjøre ja. Og om du ikke er der hele tiden, så kan det hjelpe på bare å vite at du har et alternativt å bruke 

Anonymkode: 51fa4...217

[AnonymBruker]

Jeg tror du bare må ta tid for deg selv. Du trenger vel ikke springe rundt der med hans barn hele tiden? Kom deg ut for deg selv. Du har jo voksne barn, og de er jo ikke ditt ansvar. Hvis de trenger deg, så får du heller være der. Men det trenger jo ikke være normen. 

Jeg er gift med en som har voksent barn. Nå bor mine barn hos oss, men de er også tenåringer, og det er jo ikke nødvendigvis den tiden de er på sitt mest sjarmerende. For å si det slik..  Her har han jo vært inn i bildet fra de var 2-4 år gammel, så de er jo mye nærere. Men jeg skjønner at han tar litt tid for seg selv. Han drar på hytta alene, og tenåringene vil jo ikke alltid dit. Samtidig som jeg ikke vil slippe dem alene. Det synes jeg er godt, for da får jeg litt tid med barna mine. Kanskje hele familiedynamikken hadde blitt bedre om du IKKE ofret deg, og alle slapp å gå i en slik anspent stemning og dere delte dere litt mer? Da kan du den tiden dere er sammen kanskje senke skuldrene litt mer?

Kom deg ut litt, og fokuser på deg selv. Da vil du nok kanskje greie å få litt perspektiv på de der ungene hans også. Hva vil du bruke tiden på? Ikke leke stemor, far og unge i alle fall. Så kanskje når du får litt pusten tilbake og litt space, så går dette seg litt til? Du må også tenke på at du er god nok. Det er faktisk lov til å være seg selv hjemme, og det må du øve på. 

Kanskje du kan komme tilbake sterkere med å gi dem kjøretimer- når den tid kommer? Ett eller annet som gjør at dere får en ting felles? Det virker som du må ta en relasjonsoppbygging som går mer på dine premisser. Men først - deg selv. 

Anonymkode: 66f21...830

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg tror du bare må ta tid for deg selv. Du trenger vel ikke springe rundt der med hans barn hele tiden? Kom deg ut for deg selv. Du har jo voksne barn, og de er jo ikke ditt ansvar. Hvis de trenger deg, så får du heller være der. Men det trenger jo ikke være normen. 

Jeg er gift med en som har voksent barn. Nå bor mine barn hos oss, men de er også tenåringer, og det er jo ikke nødvendigvis den tiden de er på sitt mest sjarmerende. For å si det slik..  Her har han jo vært inn i bildet fra de var 2-4 år gammel, så de er jo mye nærere. Men jeg skjønner at han tar litt tid for seg selv. Han drar på hytta alene, og tenåringene vil jo ikke alltid dit. Samtidig som jeg ikke vil slippe dem alene. Det synes jeg er godt, for da får jeg litt tid med barna mine. Kanskje hele familiedynamikken hadde blitt bedre om du IKKE ofret deg, og alle slapp å gå i en slik anspent stemning og dere delte dere litt mer? Da kan du den tiden dere er sammen kanskje senke skuldrene litt mer?

Kom deg ut litt, og fokuser på deg selv. Da vil du nok kanskje greie å få litt perspektiv på de der ungene hans også. Hva vil du bruke tiden på? Ikke leke stemor, far og unge i alle fall. Så kanskje når du får litt pusten tilbake og litt space, så går dette seg litt til? Du må også tenke på at du er god nok. Det er faktisk lov til å være seg selv hjemme, og det må du øve på. 

Kanskje du kan komme tilbake sterkere med å gi dem kjøretimer- når den tid kommer? Ett eller annet som gjør at dere får en ting felles? Det virker som du må ta en relasjonsoppbygging som går mer på dine premisser. Men først - deg selv. 

Anonymkode: 66f21...830

Tusen takk for gode ord ❤️ Jeg var forberedt på negative tilbakemeldinger på innlegget mitt, og så blir jeg møtt med dette! Det varmet virkelig ❤️ 
Jeg skal sette meg ned nå med en gang og booke treningstimer for ettermiddagene som kommer og sende mld til et par venninner med forslag om å være sosial 😊 

Så utrolig godt å få et objektivt syn på situasjonen, og du har jo helt rett i at jeg ikke vil bruke tid på å leke familie. 
 

TS 

Anonymkode: c5ca3...9ec

[AnonymBruker]

Du får si til din mann at du en stund fremover kommer til å reise pp besøk ol til folk når dere har barna. For å se om det gjør noe med dynamikken.

Det er også viktig at han setter litt grenser, om de er urimelig mot deg. Feks bare sutrer og klager på deg, når du har ordnet ting for dem. Eneste måten å få litt vett i dem. Når du har fartet litt, så kan du være mer hjemme igjen og se om det er noen forandring. Iallefall finn på litt hyggelig om mulig.

Prøv å finne igjen humøret. De værer dårlig humør, og da tar de deg

Anonymkode: 6feff...63b

[Perle]

Mannen din svikter. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Du får si til din mann at du en stund fremover kommer til å reise pp besøk ol til folk når dere har barna. For å se om det gjør noe med dynamikken.

Det er også viktig at han setter litt grenser, om de er urimelig mot deg. Feks bare sutrer og klager på deg, når du har ordnet ting for dem. Eneste måten å få litt vett i dem. Når du har fartet litt, så kan du være mer hjemme igjen og se om det er noen forandring. Iallefall finn på litt hyggelig om mulig.

Prøv å finne igjen humøret. De værer dårlig humør, og da tar de deg

Anonymkode: 6feff...63b

De er taktiske nok til å være hyggelige når han er hjemme, men han sier veldig klart i fra til dem om jeg sier de har vært ugreie. Men de er så bortskjemte, så det er mye furting og utakknemlighet ja. 
 

Men jeg skal virkelig bruke mer tid på meg og mitt framover, takk for gode råd ❤️

Anonymkode: c5ca3...9ec

[AnonymBruker]

Perle skrev (6 minutter siden):

Mannen din svikter. 

Jeg forstår at det kan tolkes slik, men han prøver så godt han kan å tilrettelegge for at jeg skal ha gode dager. I sommer var jeg på en to ukers sydenferie med mine voksne barn mens hans var her. Og han tar mye ansvar for husholdningen, vasker alt av klær, lager middag de dagene ungene er her osv. Og han setter virkelig ned foten overfor sin eks. Men uansett hvor mye han stiller opp, så misliker jeg ungene like sterkt dessverre. 
 

TS 

Anonymkode: c5ca3...9ec

[Whistler]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

...................
Han hadde vært skilt fra barnas mor i mange år da vi møttes. I starten av vårt forhold var hun i et forhold selv, og samarbeidet mellom min samboer og henne fungerte sånn tålelig greit. Men like etter vi flyttet sammen ble hun singel, og etter det har det vært styr om det aller meste. .............

Anonymkode: c5ca3...9ec

Hun høres ut som min eks.  Når de er single er det "omsorgen" for barna og desperate forsøk på å organisere den familien hun ikke er en del av som tar mye fokus.  Det blir marginalt bedre når de er i forhold, men de gir seg aldri.  Ignorering og mottak av "kjeft" er det eneste som hjelper.
Du har min fulle medfølelse.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (39 minutter siden):

De er taktiske nok til å være hyggelige når han er hjemme, men han sier veldig klart i fra til dem om jeg sier de har vært ugreie. Men de er så bortskjemte, så det er mye furting og utakknemlighet ja. 
 

Men jeg skal virkelig bruke mer tid på meg og mitt framover, takk for gode råd ❤️

Anonymkode: c5ca3...9ec

Dette tenker jeg mannen din må gjøre noe med!

Han må rett og slett bli bedre på å lage tydeligere grenser for egne unger.

Og du kan med god samvittighet bruke mer tid utenfor hjemmet når ungene er der.

Anonymkode: c6dfb...cc5