Trenger emosjonell støtte gjennom vg3. Finnes det noe slikt?

[AnonymBruker]

Mitt barn sliter psykisk.  Angst. Tidligere skolevegring. Trenger noe slags støtte for å klare fullføre vg3.  Noen som kan hjelpe, støtte og motivere så han klarer komme seg gjennom siste året.  Finnes det noen/noe slikt jeg kan søke på?  Trenger også hjelp faglig.  Men det viktigste er vel det emosjonelle.   Hva kan jeg gjøre for å lette livet hans litt på dette området?  

Anonymkode: 52ee4...6fa

[Gnå]

Jeg jobber på en videregående skole. Kontaktlæreren vil nok ha en viktig rolle. Vet læreren til ungdommen din at han strever? Ellers kan kanskje en miljøarbeider eller rådgiver hjelpe? Hva sier sønnen din om å ta imot hjelp?

[AnonymBruker]

Dei fleste vgs har ein psykolog knytt til skulen. (Meiner alle skal ha det,men tilbodet varierer nok). Elles er det rådgjevar og kontaktlærar som er vegen å gå. Dersom barnet ditt er under 18 kan du ta kontakt, men det beste er at eleven tek det opp i samtale med kontaktlærar. Alle elevar skal ha ei startsamtale kvart år. 

Anonymkode: 6dcb1...778

[AnonymBruker]

4 minutter siden, Gnå said:

Jeg jobber på en videregående skole. Kontaktlæreren vil nok ha en viktig rolle. Vet læreren til ungdommen din at han strever? Ellers kan kanskje en miljøarbeider eller rådgiver hjelpe? Hva sier sønnen din om å ta imot hjelp?

Vær så snill å motivere barnet ditt selv, gå til helsesøster, be om henvisning til BUP, eller snakk med miljø/ungdomsarbeiderne til kommunen, eller betal for en psykolog. Kontaktlæreren har 30 elever å undervise og holde styr på.  Forventninger om.at læreren også skal være hobbypsykolog etc etc tar knekken på lærere og stjeler tid som skulle vært brukt på undervisningen og fellesskapet.

Anonymkode: e70ec...6ec

[Gnå]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Vær så snill å motivere barnet ditt selv, gå til helsesøster, be om henvisning til BUP, eller snakk med miljø/ungdomsarbeiderne til kommunen, eller betal for en psykolog. Kontaktlæreren har 30 elever å undervise og holde styr på.  Forventninger om.at læreren også skal være hobbypsykolog etc etc tar knekken på lærere og stjeler tid som skulle vært brukt på undervisningen og fellesskapet.

Anonymkode: e70ec...6ec

Jeg er kontaktlærer selv, og har vært det i mange år, så jeg vet hvordan det er. Står like vel fast ved at kontaktlæreren kan være viktig. Selv om det er slitsomt til tider, kommer vi ikke unna at det er vi som har den daglige kontakten med ungdommen, og ofte er en voksenperson de har tillit til. 

[AnonymBruker]

På vgs her har de et miljøteam,de er veldig flinke til å se de elevene som trenger litt ekstra. Undersøk om det finnes noe sånt på skolen.

Anonymkode: f5825...c13

[knutemora]

...

Endret 21. august 2023 av knutemora
Trengs ikke lenger.

[AnonymBruker]

Alle skoler har elevtjenesteteam. Om ungdommen tillater det, så kan det være greit at du er med på møte. Kanskje litt lettere for deg å legge frem utfordringene. Det er mange gode resurser på de videregående skolene. 

Ellers vil jeg slå et slag for: 

Krokeide vgs og Feiring vgs, kanskje dette kan være noe for ditt barn. 

Anonymkode: f8f27...95b

[AnonymBruker]

Helsesøster kan være til hjelp, likedan skal alle kommuner ha et lavterskel-tilbud innen psykisk helsevern, du kan få fastlegen til å henvise dit. Der er det også kortere ventetid enn bup/dps. Samtale-terapi er gull verdt. Han har rett på fri i skoletid for feis psykologtimer 

Selv om ungdommen nå er nesten voksen så er det likevel viktig at dere foreldre følger han tett opp. Sett dere inn i læreplan, halvtårsplan og følg med på når det er prøver/innleveringer/fremføringer. Be gjerne om møte med kontaktlærer, avd.leder, rådgiver, du/far og ungdommen selv der dere går igjennom utfordringene og legg ei plan for tiltak/hva kan gjøres

Ha en god dialog med kontaktlærer

Har ungdommen noen diagnoser? I såfall så har han rett på ekstra fravær (mtp 10%-regelen) og han kan ha rett på diverse tiltak. Han kan også ha rett på lengre tidsfrist på prøver, innleveringer og eksamen. Legeerklæring er viktig

Datteren vår hadde bl.a fritak i gym pga en somatisk, kronisk sykdom som forverres av hard aktivitet. Hun har også ADHD og slet med etterdønninger etter 3 år med mobbing på ungdomsskolen. Hun var så lite motivert og det har vært tre lange år med tett støtte og oppfølging. Hun var så nære ved å droppe ut. Men hun hadde en fantastisk kontaktlærer som vi hadde et tett samarbeid med, jeg engasjerte meg i  skolearbeidet og var hele tiden oppdatert. Hun gikk på Bup før hun ble 18, og etter 18 så gikk hun regelmessig til psykolog via kommunens tilbud. Psykologen hentet henne i skoletiden, også kjørte de eller gikk tur mens de snakket. Pga ADHD så hadde hun tiltak som eget grupperom hun kunne trekke seg unna til hvis det var for mye støy i timen, likedan satt hun der under prøver. I begynnelsen så slet hun med muntlig presentasjon foran klassen pga tidligere mobbing og fikk lov å presentere alene foran lærer (det løsnet etterhvert og hun presenterte foran klassen)

Vi hadde også regelmessige møter der kontaktlærer, rådgiver, avd.leder og psykolog var med

Som mor så skal jeg innrømme at særlig de to første årene var tøffe, med å hele tiden være påskrudd og følge opp, men det ble bedre etterhvert. Og da hun sto der med et bra vitnemål siste skoledag så føltes det som en skikkelig seier for oss begge to.

Håper du får noen tips av hvordan disse tre årene har vært for oss. Det viktigste er i allefall å finne ut hvilke rettigheter han har, skaffe de erklæringer som behøves, samtaleterapi, og et tett samarbeid. De er ikke voksne og klarer alt selv om de begynner på vgs. Enkelte har mere bagasje enn andre elever, ingen er like. Ikke ha høyt karakterfokus, det viktigste er å bestå. Fag kan man ta opp igjen når man er eldre, mere moden og motivert. 

 

Anonymkode: 0f554...751

[sommerfugl154]

Jeg var en av de elevene selv da jeg gikk vg3. Snakket jevnlig med helsesøster og fikk tilbud om en «ekstern» psykolog kommunen som et lavterskel tilbud til ungdommer. Hadde såpas alvorlige problemer så ble henvist til bup tidligere på vgs og gikk jevnlig dit og snakket med psykolog. Da jeg fylte 18 fikk jeg «voksen-psykolog». I tillegg snakket jeg ofte med jo taktlæreren min i forhold til tilpasninger av skolearbeidet og sånt. Snakket med karriere-veilederen og fikk hjelp til hva som måtte prioriteres og hadde muligheten til å gå vg3 over to år for å lette litt på den faglige byrden. Det gikk heldigvis fint og klarte meg med et nødskrik.

 

Allier dere med fastlegen også mtp. Dokumentering av fravær osv. 

 

lykke til!