Kan en 6åring være alene 45min?

[AnonymBruker]

Jeg jobber todelt turnus. Syns ikke det er noe kjekt med barn da jeg er borte mange kvelder og han må legges uten å se meg. Jeg sliter også med å snu fra aften til dagvakt. Sover så dårlig. 

I sommer forsøkte jeg noen nattevakter. Det fungerte egentlig bra da jeg er B-menneske. Jeg har hørt at man får mye mer fri. Da får jeg også mer tid med barnet. 

Problemet er at far begynner på jobb kl 0730. Jeg slutter 0730 hvis jeg jobber nattevakt. Far må kjøre 0715 for å rekke jobb. Jeg er hjemme til 08 (må i garderoben og skifte også). Jeg aner ikke, men er det innafor å la en 6åring (første klasse) være alene i 45min? Ville selvsagt hatt en enkel telefon tilgjengelig. Barnet går ikke på SFO. De starter 0830, så da kan jeg følge til skolen. Det vil i såfall ikke være snakk om hver dag, men kanskje rundt 10 dager i måneden.

Anonymkode: 96768...361

[AnonymBruker]

Det vil jeg si er innafor ja. Feks at pappen hjelper å lage frokost, så kan barnet spise og se på tv mens det venter på deg.

Anonymkode: d2cd8...eee

[AnonymBruker]

Om barnet ønsker så ja

Anonymkode: d2e47...dae

[Rotemor]

Hva med morgen-Sfo? Det er et tilbud i min kommune. Da  kan de leveres 7.30. Det vil jo hjelpe. 
Men her vil det ikke være snakk om hver dag, så jeg tenker det går bra.

[AnonymBruker]

Dette tror jeg også vil gå greit, du kjenner best ditt barn.  Hen har tlf? Kanskje dere har en nabo som kan vite om dette dersom noe akutt skulle oppstå? 

Anonymkode: 4bc65...b5c

[AnonymBruker]

Ja, det syns jeg absolutt er innafor. 

Anonymkode: d677f...4f8

[Daria]

Synes barnet det er greit? Det er jo det viktigste spørsmålet her, samt hvor store krav det vil sette til at barnet eventuelt må ordne morgenrutiner på egen hånd.

[AnonymBruker]

Det hadde ikke jeg gjort.

Anonymkode: 9b023...6b3

[AnonymBruker]

Dette ville godt fint med mine barn

Anonymkode: dc0e4...765

[AnonymBruker]

6 åringer er så ulike så det er vanskelig å svare på. En ide er å alliere seg med foreldre i klassen, kanskje gutten kan gå dit litt tidlig for å ta følge til skolen? Når jeg var barn fantes ikke Sfo så jeg og en nabo jente gikk til hennes bestemor og var der en halvtime før skolen begynte.

Anonymkode: 81ed3...b9a

[AnonymBruker]

Personlig ville jeg aldri gjort det, men det er fordi jeg ville blitt paranoid. Plutselig tenker poden at det er på tide med godteri og prøver å klatre opp i godteskapet - for å falle baklengs og slå hodeskallen inn i kjøkkenbenken. Eller hva om far drar på jobb og har glemt igjen kaffekoppen på bordet; gutten tenker at han skal være flink og rydde opp, men ender opp med tredjegradsforbrenning over hele ansiktet og brystet...

Jeg ville enten satt han fra meg på morgen-SFO, eller sett det slaget som tapt/sett etter en annen jobb som er mer forenelig med familielivet.

Et par minutter i kritisk tilstand uten førstehjelp er nok til å ødelegge hele livet ditt.

Anonymkode: 4547e...4cb

[Daria]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Et par minutter i kritisk tilstand uten førstehjelp er nok til å ødelegge hele livet ditt.

Så du går aldri fra barnet ditt overhodet, siden et par minutter kan være nok...? Man kan ikke tenke sånn, hverken for sin egen del eller for barnets. Det er farlig å leve, men barn må få bli selvstendige og lære å klare seg selv likevel.

[Kaisada]

Nei.

[Brunello]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Jeg jobber todelt turnus. Syns ikke det er noe kjekt med barn da jeg er borte mange kvelder og han må legges uten å se meg. Jeg sliter også med å snu fra aften til dagvakt. Sover så dårlig. 

I sommer forsøkte jeg noen nattevakter. Det fungerte egentlig bra da jeg er B-menneske. Jeg har hørt at man får mye mer fri. Da får jeg også mer tid med barnet. 

Problemet er at far begynner på jobb kl 0730. Jeg slutter 0730 hvis jeg jobber nattevakt. Far må kjøre 0715 for å rekke jobb. Jeg er hjemme til 08 (må i garderoben og skifte også). Jeg aner ikke, men er det innafor å la en 6åring (første klasse) være alene i 45min? Ville selvsagt hatt en enkel telefon tilgjengelig. Barnet går ikke på SFO. De starter 0830, så da kan jeg følge til skolen. Det vil i såfall ikke være snakk om hver dag, men kanskje rundt 10 dager i måneden.

Anonymkode: 96768...361

Hele problemet løses ved at barnet går på sfo. Da ville jeg hatt han der i alle fall det første året. Barnet kan bli redd om du blir forsinket hjem.

[Brunello]

Daria skrev (8 minutter siden):

Så du går aldri fra barnet ditt overhodet, siden et par minutter kan være nok...? Man kan ikke tenke sånn, hverken for sin egen del eller for barnets. Det er farlig å leve, men barn må få bli selvstendige og lære å klare seg selv likevel.

Små barn trenger ikke å bli selvstendige på den måten at de lærer seg å være alene hjemme. Snarere tvert imot. De trenger mye trygghet slik at de blir selvstendige og kan være slene hjemme når de blir større.

Endret 21. august 2023 av Brunello

[AnonymBruker]

Jeg kan fint la mine på samme alder være alene i 45 min. Jeg drar ofte en tur på butikken uten å ta dem med. Vi bor ikke i en by så de kan ikke gå ut i trafikken eller bli kidnappet (og om så, så hadde de kommet fort tilbake med dem 🤪) 

Jeg har et bonusbarn på 7 år som jeg lot være alene med søskene i 5 min for å hente storesøster som var på trening 300 meter unna hjemmet og da klikka barnemor 🙄 Så folk ville gjort forskjellig. 

Anonymkode: 347f0...733

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Personlig ville jeg aldri gjort det, men det er fordi jeg ville blitt paranoid. Plutselig tenker poden at det er på tide med godteri og prøver å klatre opp i godteskapet - for å falle baklengs og slå hodeskallen inn i kjøkkenbenken. Eller hva om far drar på jobb og har glemt igjen kaffekoppen på bordet; gutten tenker at han skal være flink og rydde opp, men ender opp med tredjegradsforbrenning over hele ansiktet og brystet...

Jeg ville enten satt han fra meg på morgen-SFO, eller sett det slaget som tapt/sett etter en annen jobb som er mer forenelig med familielivet.

Et par minutter i kritisk tilstand uten førstehjelp er nok til å ødelegge hele livet ditt.

Anonymkode: 4547e...4cb

Det er en 6 åring 😅 Min klatrer i trær som er 5 meter høye g om det er en varm kopp er han såpass stor at han klarer å vurdere den varmen selv. 

Det du beskriver er helt ut på jordet etter min mening. Da er det på tide å lære ungen litt av hvert tenker jeg. 

Her er det ingen førsteklassinger som går på sfo og alle er hjemme og går til skolen som er 2 km unna. 

45 mimutter er noe de aller fleste første klassinger burde kunne klare. 

Anonymkode: 7dfdc...b1e

[AnonymBruker]

Da jeg var 6 passet jeg søsteren min på under ett år mens mine foreldre gjorde forskjellige ærender. Aldri så lenge som 45 minutt, men gjerne en halvtime. Både jeg og søsteren min lever enda(uten knuste hodeskaller og 3.gradsforbrenninger!!)

Anonymkode: 8895e...abc

[AnonymBruker]

Når min var 6 år var han veldig selvstendig og ville være alene hjemme og gå hjem selv fra skolen. Vi startet i det små for å tilvenne og det gikk veldig fint. 

Jeg tenker jo det at så lenge barnet viser initiativ og ønsker dette selv så bør man la de få lov til en viss grad i stedet for å begrense barna. Det er mange hønemødre og andre som syr puter under arma på barna sine.

 

Anonymkode: bcd19...148

[Antiviruset]

Daria skrev (33 minutter siden):

Så du går aldri fra barnet ditt overhodet, siden et par minutter kan være nok...? Man kan ikke tenke sånn, hverken for sin egen del eller for barnets. Det er farlig å leve, men barn må få bli selvstendige og lære å klare seg selv likevel.

Her må du virkelig realitets orientere deg ! Nei barn må ikke  bli selvstendige i den alderen vi snakker om her. Det er du som forelder som er direkte ansvarlig. Klart har du noen myndighetspersoner som kan følge med, så er det jo kanskje innenfor. Mye kan gå galt på en times tid. Noen barn er lite utviklet i denne alderen vi snakker om, og kan ikke være alene over "så lang tid". Andre kan klare det om de vet at det er noen de kan kontakte om noe går galt, og de faktisk klarer det. Her finnes det ikke noen direkte fasit. Jeg hadde aldri gått fra mitt barn som var 6 år gammelt uten at jeg viste at noen kunne gripe inn om noe ble prekært. Her må man organisere hverdagen ansvarlig, og sørge for at noen voksne alltid kan gripe inn om noe skjer.