Jeg har mistet helt selvrespekten over en mann som ikke vil ha meg

[AnonymBruker]

Jeg VET han ikke vil ha meg, men jeg leter febrilsk i hodet mitt etter grunner til at han likevel vil. Jeg er blitt helt schizofren. Den ene meg roper at jeg må ta meg sammen, ha litt selvrespekt og gå videre, den andre meg roper at han vil, men han tør ikke. Han har sagt han ikke vil ha annet enn vennskap med meg, men alle tegnene han ga sa noe annet, noe han beklaget.

Hverdagen går fint, jeg går på jobb og trening, ungene får mat og klær, men jeg tenker på han 90% av tiden. Hvorfor kan jeg ikke akseptere det han sa og gå videre? Hadde jeg vært en venninne, hadde jeg klappet til henne og ropt at hun måtte ta seg sammen!

Anonymkode: f55f7...4d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg VET han ikke vil ha meg, men jeg leter febrilsk i hodet mitt etter grunner til at han likevel vil. Jeg er blitt helt schizofren. Den ene meg roper at jeg må ta meg sammen, ha litt selvrespekt og gå videre, den andre meg roper at han vil, men han tør ikke. Han har sagt han ikke vil ha annet enn vennskap med meg, men alle tegnene han ga sa noe annet, noe han beklaget.

Hverdagen går fint, jeg går på jobb og trening, ungene får mat og klær, men jeg tenker på han 90% av tiden. Hvorfor kan jeg ikke akseptere det han sa og gå videre? Hadde jeg vært en venninne, hadde jeg klappet til henne og ropt at hun måtte ta seg sammen!

Anonymkode: f55f7...4d4

Du har en "hekt" fordi han gir deg tegn som motsier ordene hans. Jeg har akkurat samme og har slitt med å gå videre fra ekskjæresten min som slo opp i mai / juni.. 

Antageligvis er han tiltrukket av deg, ( og vil derfor gi deg tegn på at han vil ha deg, feks i form av klemmer ) men han har div frykter og ideer i hodet om å knytte seg.

Dette er typisk "avoidant" tilknytning, eller på norsk unngående tilknytning. Da undertrykker man behovet man har for omsorg og kjærlighet, og tror det er tryggere å være alene. Antageligvis er han traumatisert av foreldrene sine. 

Anonymkode: e1c6a...bd5

[AnonymBruker]

Han vil ikke ha deg. Punktum.

Ofte når det er noe man ikke kan få, så får man ekstra lyst på det. Det er derfor du er besatt på å få han nå, fordi han er uoppnåelig. Han er bare en vanlig mann som ikke er bedre enn hverken deg eller andre menn.

Nå må du slutte å tenke på han. Både for din del og spesielt barna. Selv om du er der fysisk for dem, så er du det ikke psykisk. Om du ikke klarer det selv, så må du oppsøke hjelp.

Anonymkode: f90a4...ce7

[AnonymBruker]

Jeg føler meg også samme som deg. Noen dager tenker jeg at jeg skammer meg for hvordan jeg fortsatt elsker han, savner han, tenker på han. Og så vil han ikke ha meg. Han ofrer sikkert ikke meg en tanke..Og så tenker jeg at nei nå MÅ jeg ta meg sammen, og gi slipp. Jeg prøver å date andre, men jeg elsker han, og er så innmari monogam at alle andre gir meg avsmak. 

Anonymkode: e1c6a...bd5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han vil ikke ha deg. Punktum.

Ofte når det er noe man ikke kan få, så får man ekstra lyst på det. Det er derfor du er besatt på å få han nå, fordi han er uoppnåelig. Han er bare en vanlig mann som ikke er bedre enn hverken deg eller andre menn.

Nå må du slutte å tenke på han. Både for din del og spesielt barna. Selv om du er der fysisk for dem, så er du det ikke psykisk. Om du ikke klarer det selv, så må du oppsøke hjelp.

Anonymkode: f90a4...ce7

Jeg ble hektet fordi han viser med hele kroppen at han vil ha meg når han ser meg, og så er han helt avskrudd når han ikke ser meg. Det er så grusomt, fordi jeg ikke greier å gi opp. Sånn er det å bli dumpa av en som er redd for å være sammen med noen og redd for å være alene.

Anonymkode: e1c6a...bd5

[AnonymBruker]

C'est la vie. 

Anonymkode: 4e4b4...ca3

[Ian]

Tror han hadde likt å vite at du fremdeles var betatt.

 

Ikke bra for deg eller han, men veldig bra for hans selvfølelse

[AnonymBruker]

Det kan kanskje hjelpe å lese denne:

https://www.ark.no/produkt/boker/hobbyboker-og-fritid/hekta-pa-et-hap-om-kjaerlighet-9788203390197

Finnes også på storytell. 

 

Anonymkode: fd6a4...560

[AnonymBruker]

Ian skrev (Akkurat nå):

Tror han hadde likt å vite at du fremdeles var betatt.

 

Ikke bra for deg eller han, men veldig bra for hans selvfølelse

Ja, noen er så pass selvsentrerte at de faktisk ikke ønsker at en eks skal gå videre, eller ha det bra med en ny.

Anonymkode: e1c6a...bd5

[AnonymBruker]

Ikke rart mange ikke tror på likestilling. Prøv å tenke som en mann

Anonymkode: d9c50...1df

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ikke rart mange ikke tror på likestilling. Prøv å tenke som en mann

Anonymkode: d9c50...1df

Prøve å få han til sengs…?

Ts

Anonymkode: f55f7...4d4

[Ian]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Ja, noen er så pass selvsentrerte at de faktisk ikke ønsker at en eks skal gå videre, eller ha det bra med en ny.

Anonymkode: e1c6a...bd5

Ikke slike mennesker du vil ha i livet ditt. Det virker veldig kontrollerende og hevngjerrig (om du ikke vil ha det sånn, da)

[Ian]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Prøve å få han til sengs…?

Ts

Anonymkode: f55f7...4d4

😂 

Det kan jo funke, men mest sannsynlig vil han få kalde føtter 30 sekunder etter han kommer!

Endret 21. august 2023 av Ian

[AnonymBruker]

Menn har som regel mye lettere for å si ting som det er , mens vi kvinner prøver å finne et skjult budskap når vi blir avvist eller møter en kjølig kommunikasjon.  
Har han sagt nei så betyr det nei. 
Du bruker masse energi på å holde håpet levende istedenfor å jobbe med å få nye rutiner og en ny hverdag. 

Anonymkode: 61053...91c

[exictence]

Hør på fornuften din. La tiden gå. Treff en annen over lengre tid.

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg VET han ikke vil ha meg, men jeg leter febrilsk i hodet mitt etter grunner til at han likevel vil. Jeg er blitt helt schizofren. Den ene meg roper at jeg må ta meg sammen, ha litt selvrespekt og gå videre, den andre meg roper at han vil, men han tør ikke. Han har sagt han ikke vil ha annet enn vennskap med meg, men alle tegnene han ga sa noe annet, noe han beklaget.

Hverdagen går fint, jeg går på jobb og trening, ungene får mat og klær, men jeg tenker på han 90% av tiden. Hvorfor kan jeg ikke akseptere det han sa og gå videre? Hadde jeg vært en venninne, hadde jeg klappet til henne og ropt at hun måtte ta seg sammen!

Anonymkode: f55f7...4d4

Du har nok møtt en emosjonelt utilgjengelig mann, og de gjør deg regelrett gal fordi det er en forvirrelse der fra begge sider. Handlinger samstemmer ikke med ord, og du kan kjenne det langt inn i ryggmargen at det er mer enn hva som blir sagt.

Her inne så vil du kun få beskjed om at han leker med deg, at han utnytter deg/bruker deg for sex, blokk han, at du er naiv etc. Og det er fullt forståelig fordi vi mennesker reagerer utifra vår egen realitet og erfaringer, og de fleste kvinner har møtt menn som er drittsekker og det er måten man beskytter seg selv (og andre) på, uten å se dypere inn i det. Det er bruk og kast mentalitet både hos menn og kvinner i dag. Funker det ikke? Slett, blokk og glem, og gå videre til neste. Det betyr også at man ikke bearbeider små og store traumer før man går videre.

For å kunne  komme deg videre, så må du forstå hvorfor du er tilknyttet til han.

Jeg har møtt en mann over to år, og han har fått meg til å innse at jeg også kan være emosjonelt utilgjengelig, i en alder av 37 så har jeg kun hatt flyktige "forhhold" der jeg har rømt med en gang det har blitt seriøst eller når de blir forelska. Ved å dykke dypere så vet jeg at det ikke er noe med meg å gjøre at han tar avstand (selv om venninner forteller meg jeg er delulu og "if he wanted to, he would") og helt ærlig så har han fått meg til å tvile og tenke irrasjonelle tanker om at jeg ikke er bra nok når han har tatt avstand, det er helt naturlig. Men menn med traumer enten i voksen alder eller i barndommen har stengt av følelsene, og det trigger fight og flight responsen i hjernen, og forsøker å finne alle mulige feil ved deg for å rettferdigjøre at det ikke er riktig og for å få "rett" i at det er best å la være for å beskytte seg selv. 

Det er på ingen måte sunt og man bør avslutte om man er ute etter et forhold. Men å forstå dette er første skrittet til at du skal kunne komme deg videre. Det er mange drittsekker der ute som går inn for å såre andre, men med emosjonelt utilgjengelige menn så er ikke dette alltid realiteten. Om han ikke er villig til å jobbe med seg selv eller gå til psykolog, så er det ingenting du kan gjøre for å hjelpe han. Det er noe han må finne ut av selv, og det innebærer at han setter seg ned og innser at han har et traume han må jobbe med hos profosjonelle for å komme videre. Det er en lang lang vei. Har du kjent han i kort tid så forsøk å løsrive deg fort som fy.

Du er ikke gal eller schizofren 😅

 

Anonymkode: 0e104...782

[AnonymBruker]

https://utforsksinnet.no/hvordan-gjenkjenne-en-emosjonelt-utilgjengelig-person/

Anonymkode: 0e104...782

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Du har nok møtt en emosjonelt utilgjengelig mann, og de gjør deg regelrett gal fordi det er en forvirrelse der fra begge sider. Handlinger samstemmer ikke med ord, og du kan kjenne det langt inn i ryggmargen at det er mer enn hva som blir sagt.

Her inne så vil du kun få beskjed om at han leker med deg, at han utnytter deg/bruker deg for sex, blokk han, at du er naiv etc. Og det er fullt forståelig fordi vi mennesker reagerer utifra vår egen realitet og erfaringer, og de fleste kvinner har møtt menn som er drittsekker og det er måten man beskytter seg selv (og andre) på, uten å se dypere inn i det. Det er bruk og kast mentalitet både hos menn og kvinner i dag. Funker det ikke? Slett, blokk og glem, og gå videre til neste. Det betyr også at man ikke bearbeider små og store traumer før man går videre.

For å kunne  komme deg videre, så må du forstå hvorfor du er tilknyttet til han.

Jeg har møtt en mann over to år, og han har fått meg til å innse at jeg også kan være emosjonelt utilgjengelig, i en alder av 37 så har jeg kun hatt flyktige "forhhold" der jeg har rømt med en gang det har blitt seriøst eller når de blir forelska. Ved å dykke dypere så vet jeg at det ikke er noe med meg å gjøre at han tar avstand (selv om venninner forteller meg jeg er delulu og "if he wanted to, he would") og helt ærlig så har han fått meg til å tvile og tenke irrasjonelle tanker om at jeg ikke er bra nok når han har tatt avstand, det er helt naturlig. Men menn med traumer enten i voksen alder eller i barndommen har stengt av følelsene, og det trigger fight og flight responsen i hjernen, og forsøker å finne alle mulige feil ved deg for å rettferdigjøre at det ikke er riktig og for å få "rett" i at det er best å la være for å beskytte seg selv. 

Det er på ingen måte sunt og man bør avslutte om man er ute etter et forhold. Men å forstå dette er første skrittet til at du skal kunne komme deg videre. Det er mange drittsekker der ute som går inn for å såre andre, men med emosjonelt utilgjengelige menn så er ikke dette alltid realiteten. Om han ikke er villig til å jobbe med seg selv eller gå til psykolog, så er det ingenting du kan gjøre for å hjelpe han. Det er noe han må finne ut av selv, og det innebærer at han setter seg ned og innser at han har et traume han må jobbe med hos profosjonelle for å komme videre. Det er en lang lang vei. Har du kjent han i kort tid så forsøk å løsrive deg fort som fy.

Du er ikke gal eller schizofren 😅

 

Anonymkode: 0e104...782

Så snilt av deg å skrive et så langt og forklarende svar. Tusen takk.

Han er en utrolig snill person jeg har blitt altfor glad i i løpet av de tre årene vi har kjent hverandre. Vi er egentlig veldig like, og ønsker han bare alt godt. Selv etter å ha vandret på denne planeten nå i snart 44 år, opplevd litt av hvert av kjærlighet og begjær, tør jeg påstå at ingen er som han. Men jeg vet jo ikke om han er i nærheten av å tenke noe som helst lignende om meg, og jeg tror du har rett i at han kan være emosjonelt utilgjengelig.
Han har vært alene i mange, mange år, han ønsker det ikke, og jeg nærmest kastet meg i armene hans. Han kunne bare sagt ja, så hadde alt mitt vært hans, men han avviste meg med si han bare ville være venner.
Det er vondt, selv mange måneder etter. Vi har sporadisk kontakt, men utveksler bare en setning eller to pr sms av gangen.
Jeg savner alt vi hadde, jeg tror han er redd meg og holder avstand.

Ts

Anonymkode: f55f7...4d4

[AnonymBruker]

Hei!

Høres ut som en relasjon jeg var i 2-3 mnd. Han gav meg mange bekretelser hver dag, brukte all sin ledig tid på meg,vi ventet 2mnd med sex ++++. Så plutselig en dag var han ikke klar for kjæreste ( jeg kan se litt av grunnen ,han hadde noe styr med et av barna og et travelt liv),men da var beskjeden at han ikke kunne gi meg den oppmerksomhet jeg fortjente😅 Han ville gjerne ha meg eksklusivt som en venninne 🍆🍑 og vennskap. Det fungerte vel 3 uker før jeg innså at jeg vil selvfølgelig ikke ta til takke med kun det! Jeg var knust. Sengeliggende. Følelser gjør vondt. Etter 3 mnd var jeg helt over han, og plutselig dukket drømme mannen opp som VIL ha meg for akkurat den JEG er,og som jeg har myyye sterkere følelser for. Innser nå at han andre var jeg mer betatt av om "tanken om" oss. 

 

Så her er det bare å holde ut. Det vil bli bedre.

 

Du må gjerne som meg få han til sengs,men det nytter ikke slikt noe. Det vet man. Han vil ikke ha forhold og sånn er det. Tøft. Men det blir bedre. For ekte kjærlighet skal man ikke jakte, den er der uansett om rett mann! 

Anonymkode: b6f47...705

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Så snilt av deg å skrive et så langt og forklarende svar. Tusen takk.

Han er en utrolig snill person jeg har blitt altfor glad i i løpet av de tre årene vi har kjent hverandre. Vi er egentlig veldig like, og ønsker han bare alt godt. Selv etter å ha vandret på denne planeten nå i snart 44 år, opplevd litt av hvert av kjærlighet og begjær, tør jeg påstå at ingen er som han. Men jeg vet jo ikke om han er i nærheten av å tenke noe som helst lignende om meg, og jeg tror du har rett i at han kan være emosjonelt utilgjengelig.
Han har vært alene i mange, mange år, han ønsker det ikke, og jeg nærmest kastet meg i armene hans. Han kunne bare sagt ja, så hadde alt mitt vært hans, men han avviste meg med si han bare ville være venner.
Det er vondt, selv mange måneder etter. Vi har sporadisk kontakt, men utveksler bare en setning eller to pr sms av gangen.
Jeg savner alt vi hadde, jeg tror han er redd meg og holder avstand.

Ts

Anonymkode: f55f7...4d4

Det er sant at ingen er som eksen din, men ingen er da heller ikke akkurat som deg eller meg og.

 Jeg vil råde deg til å søke på "avoidant attachment" på div kanaler på nett og se hva du finner. 

Det beste man kan gjøre når man møter på en som er utrygg i relasjoner, er å være så trygg som mulig. De vil feks ikke føle at du er avhengig av dem for å være lykkelig. Eller for noe som helst. De trenger å føle seg lette og frie. De sliter også med relasjoner der motparten har voldsomme emosjonelle reaksjoner, eller har behov for å "prate ut" alt røret som de har i hodet. Derfor må man kanskje være litt kontrollert på måten man utrykker seg, og absolutt ikke legge press på personen om feks "i fremtiden så skal vi ha et stort hus og så en stor familiebil" Men heller leve i nuet og ikke planlegge for mye langt fram i tid. 

Men der du er nå, etter en avvisning med en som er hot og cold, så er du forvirret. Fordi han ga deg kanskje den store klemmen og det kysset og et smil og sa "jeg tror ikke det blir oss men jeg er glad i deg"  

Det du bør gjøre nå er å flytte fokuset over på deg selv og ditt liv og prøve å få det så bra som du kan få det. Det er best for deg, men det kan også være bra for relasjonen deres at han ser du har det fint, at du er sosial, at du fokuserer på jobb, og egen trivsel. At du trener, ser godt ut, osv. 

Og så er det veldig viktig for relasjonen med slike at man ikke "tyngder" forholdet ned med skyldsfølelse eller negativitet. Feks masse klaging, eller å synes synd på seg selv og legge det på personen. Det beste for dere er egentlig bare at du har det bra og at du er rolig og glad når han tar kontakt. Han blir bare mer stressa om du er sur eller lei deg fordi de som sliter i relasjoner har det best når ting ikke er så konfliktfylte.

Anonymkode: e1c6a...bd5