Nedstemt i årevis - hjelp?

[AnonymBruker]

Jeg begynner å bli lei av å være nedstemt. Føler at humøret mitt er innstilt på "trist", jeg er konstant overveldet og motløs. 
Jeg har slitt med depresjoner i mitt liv, men de har stort sett gått over etter et års tid med behandling av psykolog og antidepressiva. For fem år siden fikk jeg barn, og da begynte en periode i livet mitt der jeg har vært nedstemt nesten daglig. 

I perioder tenker jeg mye på å ta livet mitt. Har gått til psykolog i snart to år, og det har hjulpet noe på andre ting jeg sliter med (selvbilde). Men dette tungsinnet forblir. 

Det er fryktelig slitsomt å ha det sånn, jeg er utslitt hele tida og jeg føler ikke jeg kan leve med dette. 

Har prøvd antidepressiva, både det som har virket før og andre, men ingenting biter på denne gangen. Jeg kunne tenkt meg å prøve andre typer, men psykiateren min er nesten umulig å få time hos. Og fastlegen min er ung og nyutdannet, og tør ikke gi meg noe hun ikke er kjent med. 

Jeg gjør så godt jeg kan i livet. Er på jobb (delvis sykmeldt), driver med hobbyer, er sosial så mye jeg får til som småbarnsmamma med annenhver helg fri, spiser så sunt jeg får til, og rører meg mye (kanskje lite hardtrening). Jeg har dessverre ingen avlastning, og synes det er vanskelig å få til når jeg ikke kjenner noen som kan være barnevakt. 

Jeg føler meg ikke som noen god mamma, og føler at jeg bare sliter på alle arenaer når det er sånn. Får ikke sove på kveldene og gråter mye. 

Hva gjør jeg? Føler meg helt desperat etter å få ut dette tunge, vonde som føles ut som om det har satt seg som en betennelse i hjernen min. Fem år føles som et stort stykke av livet, og jeg ser ikke noen ende på det. Når skal jeg bli bedre? 

Noen som har noen gode ord, tips, råd eller erfaringer? 

Anonymkode: 1777a...cd1

[AnonymBruker]

Langvarig depresjon kalles dystemi. Det kan skyldes både fysisk og psykisk. Er selv kronisk nedstemt (men ikke deprimert) Dette pga fysisk sykdom. Siden du nevner at ikke medikamenter hjelper ville jeg sjekket opp hormonene ihht skjoldkjertelen, mange som utvikler det som likner på depresjon når det egt er fysisk sykdom og hormonell sykdom bak. 

Anonymkode: b9aee...89c

[jaeols]

Jeg har vært nedstemt (deprimert) i over 50 år, hos meg går det ikke over. Er i slutten av livet og vil aldri bli frisk. Tar lykkepiller for i det hele tatt å fungere. Det har vært et tøft liv med innmari mye motgang. Smell etter smell.  Mine barn gjør at jeg enda lever, trist at man ikke får mer ut av livet, men noen skal ingen ting lykkes for. Så jeg har dystemi. Trist å høre historier fra andre som har opplevd det samme. Men har ikke gitt opp, man vet aldri hva som er bak neste sving. 

[AprilLudgate]

Hvilke har du forsøkt før?

Du kan få henvisning til medikamentvurdering hos DPS mens du venter på psykolog/psykiater   

[AnonymBruker]

Jeg har hatt det sånn siden jeg var barn. Medisiner, psykologer, ingenting har hjulpet. Det eneste jeg vet er at så lenge jeg er fysisk frisk, klar i topplokket og har nok penger til å klare meg så er det alltid noe som kan gi litt "glede" i livet. Det kan være et måltid du ser fram til, et kjæledyr, når klokka blir så mye at man kan legge seg... hva som helst. "Glede" er nok ikke rett ord, men noe som gjør dagene gjennomførbare. Mitt eneste tips er å ikke følge med på sosiale medier hvor alle presenterer de perfekte livene sine. 

Anonymkode: 71517...62c

[jaeols]

Man føler seg ikke bra når folk skriver på nettet om hvor fint de har det, hvor rike de er og at de skryter uhemmet av seg selv. 

Mange som prøver å overgå hverandre i vellykkethet. Da er det ikke rart at andre sliter. Ikke alle er født med en sølvskje i munnen!