Dere som har vært i grenseland til alkoholisme. Hvilken hendelde fikk dere til å våkne opp?

[AnonymBruker]

Jeg hadde en spesifikk hendelse/ ulykke som fikk meg til å tenke at nå må jeg slutte. Men det tok lang tid og mange dumme episoder før jeg innså det. Jeg drakk med begge hendene og ble helt grenseløs. Det tok bare veldig lang tid før jeg så det selv.

Var det noe spesielt som skjedde hos dere? 

Anonymkode: 92a98...715

[AnonymBruker]

Jeg hadde en periode hvor jeg drakk for mye alkohol når min mann jobbet natt. Da var jeg helt alene og koste meg. Et par øl hadde vært greit, men det ble gradvis mer og mer.

Det kulminerte da min mann kom hjem en morgen fra nattevakt og fant meg sovende på baderomsgulvet. Jeg trodde jeg skulle dø av skam og har aldri drukket så mye etter det.

Anonymkode: b51c1...6ad

[AnonymBruker]

Fikk omsider sparken. Stakkars sjef som forsøkte å bli kvitt meg i nesten to år. Skammer meg over den perioden. Drakk til frokost, på jobb, resten av dagen. Det eneste jeg er stolt over er at jeg lot bilen stå og tok tog. 

Anonymkode: 4f40b...c9f

[AnonymBruker]

Da jeg ikke klarte å la være å drikke til alle døgnets tider og det var klin umulig å tenke på noe annet, alkohol var i tankene hvert bidige minutt. 

Anonymkode: dd4a6...f9e

[AnonymBruker]

Men dere som svarer her. Dere var jo ikke i grenseland. Dette er jo alkoholisme. 

jeg drakk kanskje litt mye vin i hveragen en periode. Et glass eller to hver dag, etterhvert kanskje tre glass. Grunnen var stress på jobb. Etterhvert så følte jeg jeg trengte vinen. Men jeg ble gravid og kuttet det ut. Etter det så har jeg fint regulert det og har ikke lyst på så mye vin. Jeg kan fremdeles ta meg et glass i hverdagen liksom. Men det blir aldri en halv flaske og jeg drikker  ikke noe mer i helgene heller en kanskje maks to glass. Så føler det er under kontroll. 

Anonymkode: 2318c...c21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Da jeg ikke klarte å la være å drikke til alle døgnets tider og det var klin umulig å tenke på noe annet, alkohol var i tankene hvert bidige minutt. 

Anonymkode: dd4a6...f9e

Men det ER alkoholisme

Anonymkode: 2318c...c21

[AnonymBruker]

Kramper i bena etter helgefylla.  Tegn på tidlig skrumplever..

Anonymkode: 6fd6d...095

[AnonymBruker]

Jeg drakk alltid da mannen min var på jobb, og kunne bli sint og frustrert hvis han plutselig ikke skulle jobbe likevel fordi jeg da ikke fikk drikke meg full i fred. Da skjønte jeg at det hadde gått for langt.

Anonymkode: 6f9b2...3b5

[AnonymBruker]

Når jeg forsto at helgedrikkingen gikk ut over ungenes livskvalitet. Jeg var sliten og fyllesjuk lørdag og søndager, ble sjelden fjellturer eller andre hyggelige ting hele familien.

Anonymkode: e0c9a...b84

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke mer enn 10-12 fyllekuler totalt, men de skjedde på kort tid, av feil grunn, eskalerte kjapt og skjedde alltid alene.  Jeg selvskadet kraftig ved den siste.  Det var så skamfullt at jeg sluttet på dagen.  

Dette er straks 20 år siden nå. I dag kan det hende jeg tar et glass vin i året (for eksempel i bryllup), men jeg drikker aldri hjemme alene (eller når det kun er partner og meg til stede).  Jeg har ikke noe problem med å stoppe etter det ene glasset, og føler aldri noe "sug".

Men at jeg i det minste hadde et problematisk forholdt til alkohol er det ikke tvil om, selv om jeg totalt i løpet av livet nok har drukket mindre enn de fleste, jeg var blant annet totalt avholdende til jeg var rundt 23.

Anonymkode: 0f89c...c6d

[AnonymBruker]

Tja, nå var jeg ikke i grenseland. Men jeg har aldri nektet på at jeg var alkoholiker. Har vært mange hendelser som gjorde at jeg skjønte at det hadde gått for langt, men jeg brydde meg ikke fordi jeg ikke følte at det var noe som var verdt å gi det opp for.

Jeg drakk igrunnen døgnet rundt. Ble stress å planlegge hvilken butikk jeg skulle kjøpe øl på fordi jeg hadde handla så mye på alle butikkene. Jeg tryna ofte i fylla. Øl ble igrunnen det første jeg tenkte på når jeg våkna. Mista jobben på grunn av hele greia. Det er nok det verste av alt.

Jeg dro på avrusning og har nå vært rusfri i over et halvt år. Den pausen jeg fikk fra alkoholen de tre månedene på avrusning hjalp for meg. Håper å ha et kontrollert forbruk i fremtiden, men akkurat nå ser jeg ikke noe poeng i å drikke. 

Anonymkode: ec8bc...5fa

[AnonymBruker]

Det er påfallende at alle som har svart til nå, ikke har slutta på grunn av noe noen har sagt til dem. Som en som elsker en alkoholiker som fremdeles drikker, er det faktisk litt fint. Det er ikke jeg som ikke har sagt de «riktige» tingene eller han som ikke elsker meg nok til å velge meg fremfor ølen. Forholdet mellom han og alkoholen er utenfor min kontroll. Trist og veldig vondt, men likevel bedre enn om det var mitt ansvar eller min feil at han drikker. 
 

Selv har jeg to ganger slutta å drikke fordi jeg innså at jeg var i ferd med å utvikle et problem som ville ødelagt for ting som er viktige for meg. Som 18-åring da jeg kjente at enten eskalerer det skikkelig, med konsekvenser for studier som var veldig viktige for meg, eller så stopper jeg her. Og som 39-åring da jeg i lang tid hadde kjent at det var vanskelig å kontrollere drikkinga og jeg en fredag mista totalt kontroll. Jeg husker ikke hvordan jeg kom meg hjem og sovna i mitt eget spy på baderomsgulvet. Jeg forstår jo at det ikke er holdbart for familien hvis jeg gjør sånt mer enn enn en ytterst sjelden gang. Etter den kvelden, slutta jeg å drikke  i ett år. Nå tar jeg en øl eller to en sjelden gang og håper jeg kan holde det der lenge. Men er forberedt på å slutte igjen hvis det blir nødvendig.

Anonymkode: d1c15...5d0

[AnonymBruker]

Tja, vil ikke si jeg er i grenseland, men kan nok drikke litt ofte. Tar ofte en øl eller to/ett glass vin eller to hver eller annenhver dag. Mer når jeg er ute selvsagt. Blir sjelden full og går på jobb som normalt, men jeg har gjort meg opp noen tanker om at jeg muligens bør kutte ut alkohol på hverdager. Synes det er litt for hyggelig å glede seg til en kald øl på terrassen etter endt arbeidsdag. Tror det bare er en dårlig vane

Anonymkode: 327df...508

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Men det ER alkoholisme

Anonymkode: 2318c...c21

Neida. Har et helt fint forhold til alkoholinntak i dag 

Anonymkode: dd4a6...f9e

[AnonymBruker]

Da jeg begynte å blø neseblod bare jeg snudde på hodet eller bøyde meg fremover i tillegg til å drikke en drink og øl nesten hver dag. Sto heldigvis ikke på lenge og kuttet det helt ut. Savner ikke hverken alkohol eller snus.

Anonymkode: 3f230...c22

[AnonymBruker]

Da jeg var i grenseland og BURDE stoppet var en kveld jeg drakk meg kanakas, kastet opp på bussen, ble kastet av, drakk mer mens jeg lå på busstoppet og vennene mine ikke fikk liv i meg. Neste helg var alt "glemt" og jeg drakk meg kanakas igjen, igjen, og igjen... Jeg var 16 da og trodde alle vonde følelser forsvant hvis jeg bare ble full nok til å glemme.

Er nå 36 og alkoholiker.

Anonymkode: 24c7f...24c

[AnonymBruker]

Da kroppen begynte å gi tydelige signaler om at det du gjør nå er virkelig ikke greit.

Da hadde jeg over en periode på nesten 7 år drukket mer eller mindre hver eneste dag, og egentlig ruset meg på et eller annet nesten hver dag de siste 20 årene siden jeg var 16.

Det startet med 3-4 øl eller en halv flaske vin etter jobb, men på det verste var jeg oppe i nesten en hel flaske whiskey om dagen. Før det hadde det gått mye i hasj og tidvis amfetamin og alkohol. Utrolig nok har forbruket av rusmidler aldri gått utover jobb eller sosiale relasjoner på en slik måte at jeg har stått i fare for å miste de.

Når motivasjonen først er der er det forbausende enkelt å slutte og har i dag erstattet 99% av drikkingen med hard trening. Tar meg fortsatt et glass eller to av og til, men savner virkelig ikke hverdagsfylla.

Anonymkode: 33eb4...283

[AnonymBruker]

Ja. Da dps sa de ville se meg på AA (2-4 enheter om dagen) stoppet jeg. Eller, sluttet med dagdrankingen.

Anonymkode: b1929...c40